Hvordan er hverdagen med 3 barn?

[Anonym bruker]

Vi er så i tvil på hva vi skal gjøre... skal vi prøve på en siste baby?

 

Hvordan var overgangen fra 2-3 barn?

Jeg blir en del alene med dem, men eldste er da 5 år og mellomste 2,5 ca når en evt. ny baby kommer.

 

Han eldste er veldig for seg, og klarer seg selv.

Æsj... tenk hvis vi angrer når det er for sent....

 

tenke tenke tenke...

[Anonym bruker]

hopp i det:) her er nr 4 på veg:) gleder oss alle sammen!

[Anonym bruker]

dytt...

[Anonym bruker]

Dytter igjen Ingen med 3 barn her?

[Anonym bruker]

Hverdagen er travel,men veldig kjekk....

Eg får sei som ei vennine sa av meg: ho tenkte som så: Kjem eg til å angre på ikkje å ha fått barn nr 3 når eg blir 70?? Ja sa ho,og fekk nr 3=)

 

Så eg seier HOPP I DET!!

Du kjem ikkje til å angre...eg har 3 mellom 2 og 5 år....travelt,men og utrule morsomt og givande.....Gler meg til kvar nye dag!=)

[Anonym bruker]

Har en på snart 8, en på 2,5 og ei på 3 mnd.... kanskje nr 4 på vei...

 

Sitter for det meste alene med de. Hektisk, men alt går:o) Syntes ikke overgangen fra to til tre var så stor.

Angrer ikke et sekund på at man har fått "mange" barn. De har stor glede av hverandre.

 

Har hatt alle tre hjemme i sommer, men ellers så går de på skole og sfo (de to største), veldig lite aktiviteter her de kan være med på.

 

 

[Anonym bruker]

Kvardagen med tre born er utruleg krevande. Eg stende upp klokka seks, og helde på heile dagen. Det går i eitt. Eg er ferdig med min dont klukka ni på kvelden. Og så henge minsta i puppen halve natta. Ja, det er reint så eg trur det kan verta for mykje for ei stakar.

 

Hvis du er av det sjølvupptagne slaget som lika å kjøpe nye puppar og drikkja fine viner og elles realisera deg på kafe, ja så trur eg kanskje at det kan bli vel tungt for deg. Då kan man måta ty til barnehage på alle ungane og ellers henta inn litt hjelp her og der og kanskje nokre antidepressiva med. I hvertfall om ein er typen til å angre på egne ungar. Dei har det med å trenge foreldra dei første tjugu åra veit du.

 

Men ellers kan det gå heilt strålande. Ihvertfall hvis du ikkje er redd for hardt arbeid og ellers har som mål av deg å være ei god og kjærleg mor.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er mye alene med barna, pga mannens jobb. Og jeg må si at overgangen fra 2-3 var stor. Mye større enn fra 1-2. Men har du lyst, synes jeg du bare må hive deg rundt. Man angrer jo aldri på dem man har fått.

[Anonym bruker]

Hvis du ønsker mange barn må du inse at livet dreier seg om barn i mange år framover. Dette er altså ikke tiden for å realisere seg selv, utøve egne hobbyer utover det normale eller ta de store reisene. Selvfølgelig er det mange som har et enormt overskudd og klarer ALT, men hvis du hadde vært slik tror jeg ikke du hadde vært i tvil ;-)

 

Vi har barn på 2,3 og 8 år og inser etter kun et år med aktiviteter for eldstemann, at hverdagen i mange år framover kommer til å dreie seg om et liv i transport og underholdningsbransjen. Kjøring til treninger, kamper og cuper har allerede preget hverdagen. Nå har vi tre gutter og regner med at alle skal spille fotball framover, så hurra for oss!

 

Det å ha alenetid er også verre nå, ikke alltid så lett å skaffe barnevakt til alle tre, og vi gjør det ikke gjerne heller. Trives best hjemme nå, og håper jeg gjør det i noen år framover ;-)