Har dere noen gang sett på barna deres...

[Anonym bruker]

.... og tenkt at det ikke var slik de skulle bli? Da tenker jeg f.eks når dere er på besøk hos besteforeldre, venner?

 

Vi var hos min mor i går, deres bestemor, og jeg ble flau for at de bråket så sinnsykt mye og ikke viste noe oppdragelse.

 

Er det noen andre som har tenkt på denne måten?

 

[Anonym bruker]

Nei, den følelsen kan jeg ikke huske å ha hatt.

 

Har ofte tenkt omvendt; jeg var et særdeles umulig, vanskelig og hyperaktivt barn, så jeg forestilte meg at mitt barn ville ligne på meg. Istedet har jeg fått en veldig veslevoksen og fornuftig liten jente, som alltid for skryt for sin oppførsel. Hun ligner med andre ord overhode ikke på meg:)

[Anonym bruker]

Joda, har tenkt det en del ganger. Ikke når jeg er hos mamma egentlig, for hun forguder den gutten uansett hva han gjør. Verre når vi er hos venner, og han begynner å sutre fordi han kjeder seg eller absolutt skal gjøre noe han ikke får lov til. Eller når han står på torget og synger og roper av full hals. Og mange flere ting....men, gutten min er utadvent, småhyper og har lett for å kjede seg, og sånn ER det bare :-)

[Anonym bruker]

Phuh. takk for svar, begynte å føle meg veldig utakknemlig pga tankene mine.

[Anonym bruker]

En god start kan være å begynne å oppdra ungene, da? Kan jo hende de blir mere som "ønsket" da..

Nei huff, stakkart unger, med mødre som er flaue over de.... Synger av full hals? Hva er så galt med det? Helt fantastisk skjønt. 40% av dagen løper min lille frøken rundt å synger, SPESSIELT når hun hører musikk! Bryr seg fint lite om hvor hun er, og det synes jeg er FLOTT!

Synes heller ikke det er å forvente at et lite barn skal sitte som et tent lys om h*n kjeder seg, sån ER bare ikke barn!

Løsning; ha alltid med noe barnet liker å drive med!

Jeg har fantastiske unger, noen ganger oppfører de seg utenfor det som jeg anser som ønskelig oppførsel, men det er ikke til å unngå, løsningen er å ha konsikvenser for oppførselen, fra tidlig av. Men ungene kan ikke lukte hva som er rett og galt, og det er ikke lett å vite ALT de små trollene kan finne på, så mann må plukke vekk en ting av gangen....

STOLT er jeg iallefal nesten alltid av dem!

 

eks: min lille frøken på to tok en hau med klær og heiv den rundt i stuen hos min mor, ble bedt om å plukke opp. Da så hun dumt på meg å sa "nei", og fortsatte! Fikk da beskjed om at dersom hun ikke plukket opp fikk hun sette seg i gangen.

Etter 8 turer i gangen med henne, gikk hun endelig å plukket opp tøyet og la det der hun fant det. Flau? Nope, kjempe stolt fordi hun viste til slutt at hun forstår hva hun får beskjed om OG at hun forstår at det ene er en konsikvens for det andre