Så flinke dere alle sammen er...

[Anonym bruker]

Som klarer å time alle krangler til etter leggetid! Hvordan gjør dere det?Avtaler tid?

Hva om mannen deres kommer sur hjem fra jobb og kritiserer alt dere har gjort og evt ikke gjort i løpet av dagen?

Og før noen sier at det gjør han aldri - alle har dårlige dager, så tenk på en liknende situasjon.

 

Tror ikke barna har vondt av å høre foreldre være uenige, om det ikke tar fullstendig av med ordbruk og fysiske angrep...

[Anonym bruker]

biter det meste i meg og venter til poden har lagt meg, klart en og annen diskusjon blir det...men har selv vokst opp i et hjem med masse uenighet og kjekling som ble gjort med meg i rommet,og akter ikke å utsette sønnen min for det samme

[Sweet Amber]

Vi sier hva vi mener i et normalt stemmeleie uten å slenge dritt. Også sørger jeg for å ikke ha en mann som kommer hjem og kritiserer alt jeg har gjort hele dagen. Hvor finner dere disse prakteksemplarene hen?

 

Vi kan godt være uenige, noe annet ville vært skikkelig merkelig, men å krangle og kjefte foran barna er bare tull. Blir man så sint må man vente til det passer bedre. Ikke lat som om man ikke kan styre noe som helst og ikke har kontroll på hva man gjør. I så fall burde man ikke hatt ansvaret for barn!

[Anonym bruker]

Å krangle foran ungene klarte vi til og med å la være etter at vi hadde gått fra hverandre men ikke flyttet fra hverandre enda. Små diskusjoner som går ut på hva man vil ha til middag o.l kan barna høre, men voksne diskusjoner er faktisk voksne. Oppgående foreldre er faktisk i stand til å sette sine egne behov foran barnas og da er det null problem å holde irritasjonene sine for seg selv frem til de er i seng.

[Anonym bruker]

Jo, det skal jeg si deg. Dette prakteksmplaret traff jeg via venner. Han var helt fantastisk. Hyggelig, skikkelig, intelligent og snill.

 

Var sammen i 2,5 år før vi giftet oss. Da endret han seg. Sur, humørsyk, oppfarende. Vel, det siste hadde jeg jo sett litt til da. Så ble jeg gravid og trodde faktisk fullt og fast på at han ville endre seg når babyen kom - men neida. Om noe, enda verre.

 

Og jeg har i grunnen vanskelig for å holde kjeft når jeg blir urettferdig behandlet, dermed endel krangling.

 

Men jeg skal prøve å ta meg sammen nå - se hva som skjer når han ikke får den reaksjonen han "ønsker";)

blir hardt, men jeg skal prøve;)

[Anonym bruker]

Oppegående foreldre kan også "miste hodet", noe annet ville være unormalt...

[Anonym bruker]

Tro det eller ei, mannen min og jeg krangler ALDRI. Vi er av og til uenige, men det er veldig sjeldent. Og da snakker vi sammen om det, og blir enige om en løsning. Ikke noe roping eller skriking. Grunnen til at vi ikke krangler er at mannen min aldri blir sur! Jeg kan være irritert av og til, men det blir ikke noe krangling siden han aldri blir sur tilbake.

[Anonym bruker]

Krangling er vel ikke ensbetydende med roping og skriking?

[Anonym bruker]

Huff! Jeg har en sur mann:( Han furter som en unge om ting ikke går HANS vei. Jeg var aldri i dårlig humør før, men sure mennesker gjør meg sprø.

Han har forvandlet meg til ei sur og bitter kjerring med humørsyken sin:(

[Anonym bruker]

Neivel ? Er det noen som har sagt det ?

[Anonym bruker]

Meg og min bor ikke sammen så det er ikke ett problem.

Men vi begge er enige at man kan krangle så lenge man ikke skrker og det kommer banneord..Det gjør meg og ex og.Plutselig så kan en av oss begynne å le.Da har vi innsett hvor teit diskusjonen var.Tror ikke det er usunt for ett barn.Men så klart,skriker man,slår,banneord så er det greit å vente til kidsa er langt vekke..Selv om de er sovnet så kan jo de våkne.Da vil jo de høre mor og far krangle.