Noen her som har verdt i min situasjon?

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn på snart 7mnd, og har funnet meg en kjempe hyggelig og ansvarsfull mann. Vi har ikke vert sammen veldi lenge, men ting begynner og bli seriøst og jeg tenker da på dette som jeg nå lurer på. Han har en sønn på 10-11mnd, som han skal ha annenhver helg. Men da dagen kommer at vi kansje skal flytte sammen, eller at vi er mer med hverandre en det vi er nå. Så kommer jo han til å se min sønn mye mer en sin egen. Noe jeg har vondt av, og er redd kommer til å plage han.

 

Hvordan har det verdt for dere i den situasjonen?

[Anonym bruker]

Vent med å flytte sammen. For begge barnas skyld. Sett deres egen forelskede lykke litt på vent, de barna er jo bare babyer, de trenger stabilitet. Vær voksne begge to.

[Anonym bruker]

Da jeg ble sammen med en fyr som hadde barn, var det mye som ble vanskelig. Min sønn var 7 år og hans var 6, så det passet egentlig flott, og guttene ble kompiser med en gang og fant fint ut av det med hverandre.

 

Men samboeren min ble gradvis mer og mer aggressiv på sønnen min, muligens fordi han savnet sin egen sønn og hadde dårlig samvittighet, men også fordi han sammenlignet de to, og alltid - merkelig nok - var det hans barn som ble vurdert til å være den flinkeste, snilleste, gløggeste og den som skulle ha mest belønninger og få lov å bestemme mest.

 

Hvis min gutt faktisk VAR flinkest til noe (som han ofte var; han er jo ett år eldre) ble det latterliggjort og dratt ned ved hjelp av kommentarer som "jasså, du verdensmesteren" og "du er visst Petter Smart, du" osv, så han ikke skulle tro han var noe!

 

Min 7-åring spurte meg helt konkret en gang hvorfor stebroren var mer verd enn ham selv... det spørsmålet var vondt å høre. Det er bra vi ikke er sammen mer, selv om guttene savner hverandre.

 

Når dette er sagt, så er vel svaret på spørsmålet ditt egentlig at det bare er mannen din som vet hvordan han føler omkring disse tingene, men han kan heller ikke spå om hvordan han vil føle det i framtida.