Herregud så teit jeg er!;)

[LillaGorilla♥♥]

Idag flyttet vi lillejenta på 15 mnd over på eget rom for første gang. Gikk fint (for henne) det, hun sover allerede- men så var det meg da..

Jeg sitter jo her og sipper!:S

 

Synes det hele er så vemodig og nesten litt trist, trist at hun aldri skal sove inne hos oss mer (sånn hele natten, hvertfall), trist for at det på en måte er en epoke som er over. Hun er ikke baby lenger, men er i ferd med å bli stor jente.

Og jeg greier ikke la være å gråte litt for det.. Huff, litt av en hønemor!

 

Om halvannen uke begynner hun i barnehagen også, hvordan i all verden skal det gå med mamma da?

[Anonym bruker]

Hehe, nå må jeg le litt.

Synes deu er litt søt jeg da :-)

[Anonym bruker]

Ånei, det var egentlig fryktelig søtt. Det minner litt om pappa, som var helt på gråten da jeg fikk min første kjæreste som 14 åring og han kjempet mot tårene mens han forsøkte å få gjennom at jeg var alt for liten til det:D

Typisk foreldre, og vi kommer sikkert til å føle det sånn mange ganger, alle vi som har barn:)

 

[Anonym bruker]

oi, 15 mnd og først nå på eget rom??? Det var på tide!!

 

Men jo er likevel lov å gråte en skvett.

[Anonym bruker]

Ja, vi har kost oss med det vi. Men hun har sovet i egen seng hele tiden da, så vi har hatt senga vår i fred. Vi har vært hjemme i perm med henne til nå, mannen nå de siste 6 mnd, og da har det vært mest kos og praktisk å ha henne på rommet.

 

Hun sover søtt og godt der inne hun, så det ser ikke ut til å ha gitt noen problemer.

[Anonym bruker]

21.45 var HI

[Anonym bruker]

Det var da godt, Lilleva.

[LillaGorilla♥♥]

Herregud som jeg hater den nye anonymknappen!:S