Hvorfor sier dere "nyt det!" til de med normale/trege babyer?

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Dette har jeg lurt på ofte, for det er en gjenganger. Når noen spør om babyen er sen til f.eks krabbe, reise seg eller gå, så er det alltid noen med tidlige babyer som svarer hvor tidlig deres var og legger til noe sånt som "bare nyt det du, min på xx mnd krabber/går nå og det er SÅ travelt!"

 

Mener dere virkelig alvorlig? At det er så slitsomt og travelt og fælt når babyen begynner å krabbe, reise seg, eller gå? Eller er det mest for trøst? Være snill med de som bekymrer seg?

 

Har selv barn som har vært i begge ender, altså en som var litt treg, og tre som var ganske tidlige, og om noe så synes i hvertfall jeg det er enklere med en mobil baby enn en som må bæres over alt når de begynner å bli store og tunge. Er jo bare til å barnesikre huset godt nok det, så trenger man jo ikke akkurat å løpe etter ungen sin inne...? I hvertfall har aldri jeg gjort det, etter 4 stykk (nr 4 er på verste plukkestadiet nå, men går vel over når hun bikker ca 1,5 år. Pleier det). Joda, det blir gjerne litt mer knall og fall med tidlige babyer, men ikke så mye mer egentlig, de er stort sett litt vinglete når de går i starten uansett om de er 9 mnd eller 18 mnd, og de blir fort stødige.

[*Frøken Lykkelig med ♂*]

Jeg har vel sagt det ved et par anledninger til de som sier at babyen sover om natta, sover mye på dagen(når de er nesten nyfødte) og babyer som foreldre sier er "så snille" og "aldri" gråter!

Det mener jeg helt alvorlig ja, for plutselig snur det! Selvfølgelig skal man nyte at babyen sover på dagen, for plutselig kommer den dagen der de ikke sover mer enn en time på formiddagen, og det er turbo hele dagen...

Plutselig slutter de å sove hele natta igjennom. Plutselig finner foreldrene ut at det er lyd i babyen deres også og babyen begynner å gråte mer.

Det er jo bare å nyte denne "stillheten" så lenge den er der mener nå jeg!

For gråting,hyling ved leggetid,nattevåk osv kommer tidsnok på de fleste babyer!

[Gjest Kira06]

Jeg har alltid vært av den oppfatningen om at jeg har gledet meg til datteren min blir litt eldre og mer "mobil". Hun har vært et krevende barn, som ikke har klart å ligge alene lenge av gangen og skulle gjerne bli bært rundt hele tiden. Tror hun ble litt godt vant etter kolikk-perioden. Nå er hun snart 11 mnd, og har akkurat begynt å reise seg opp etter ting, og merker jo at det er ganske slitsomt. Spesielt fordi hun ikke klarer å komme ned igjen selv:)

 

Må innrømme at jeg gleder meg til hun er over det såkalte babystadiet. Rett og slett fordi jeg tror at det da blir enklere å kommunisere med henne. Har heller aldri vært den typen som elsker babyer, og har hatt mer glede av barn som er over 3 år. Selvsagt elsker jeg datteren min over alt på denne jord, men tror det kommer til å bli så mye mer morsomt når hun blir litt eldre.

Så jeg er nok ikke en av dem som noen gang kommer til å si nyt det... hehe:) Uansett, skjønner hva du mener med innlegget ditt!

[Overraskelsen]

Legen på helsestasjonen sa til oss at det er slik med de fleste foreldre at førstemann kan ikke gå tidlig nok, mens andremann ikke kan gå seint nok.

Ikke vet jeg, har bare et barn sjøl...

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Nå var det ikke soving jeg siktet til, men motorisk utvikling. Er helt enig i at man bør nyte det når babyer sover godt :-)

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg har 4 barn og er helt uenig, men så er jeg ikke av den typen som liker babystadiet noe særlig da ;-) Synes det er helt supert at vesla begynte å gå når hun var 10 mnd, hadde selvsagt vært like glad i henne og stolt av henne om hun gikk mange måneder senere, men det er deilig at hun ikke lenger er baby. Mye lettere å være ute når hun går, hun er blidere fordi hun får til ting hun vil osv. Nå blir hun 1 år om 1,5 uke, og jeg ferier i mitt stille sinn at jeg nå for evig og alltid er ferdig med å ha baby. Aldri, aldri mer! Jippi! :-)

[Formerly known as Tina]

Jeg tror det går mer på den beroligende effekten. For meg virker det som en annen måte å si at man ikke skal stresse med at de er "trege". Min er jo bare 5 mnd (straks) så her er det ikke mye action:-)

 

Jeg ser for meg at det kommer til å bli hektiske dager når hun begynner å krabbe, krype og gå, men det er jo dette livet vi har valgt:-)

 

Hvis jeg sier nyt det mener jeg følgende fra nå av:-)

Nyt livet med de som vil ligge på fanget, bli båret rundt og som ikke vet om noe bedre enn mamma og pappa. Og nyt livet med de som ominnreder huset, maler taket og gir deg verdens beste latter:-)

[*Frøken Lykkelig med ♂*]

Helt enig med Tina! Vet ikke om det kom fram i konklusjonen min men det du mener(de siste 4 linjene) kunne jeg faktisk ikke sagt bedre selv!

[abella]

He, he Alva, jeg er helt enig med deg og har lurt på det samme selv. :-)

 

Jeg tror mange mødre er sprekkferdige av stolthet over sine små, men så er de redd for at noen synes de skryter! Jeg opplever i hvert fall at det er mer 'lov' her inne (eller i 'det virkelig liv') til å snakke om diverse bekymringer pga treg/innbilt treg utvikling, mens å øse ut om hvor tidlig ute ens egne barn er ikke er like greit.

 

Men egentlig tror jeg alle mødre er kjempestolte av ungene sine når de begynner å krabbe, reise seg opp, gå osv uansett alder. Det oppfattes bare som mer 'skrytete' å fortelle om det hvis ungen er tidlig ute.

 

Jeg synes også det er enklere etter at Knerten ble mer mobil. Før måtte jeg jo hele tiden sende han leker etter som han ble lei + bære den tunge pluggen rundt dit jeg skulle. Nå underholder han seg selv i mye større grad.

 

Generelt har jeg aldri forstått kommentarer med 'nyt det' til høygravide (har de glemt alle selvpålagte matrestriksjoner pga evindelig halsbrann, dobesøk hver time og den generell hvalrossfølelsen?), nybakte småbarnsmødre (konstant nattevåk, blødende brystvorter, voldsomme humørsvigninger, tusen bekymringer og en dust av en mann?), eller som du sier de som bekymrer seg over normal/sen utvikling.

 

Ja, ja nå sporet jeg visst av her... :-)

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Ser ut for at vi tenker ganske likt ja.

 

Har også stusset over det du skriver med utvikling og tidlig/"sen". Med min eldste kunne jeg skrive når ha gjorde ting, og ingen sa noe på det. Med mellomste, som var rimelig tidlig ute, så fikk jeg høre at jeg var en skrythals og ble nesten mobbet når jeg skrev når han begynte å gjøre ting. Det er med andre ord "lov" å ha et normalt eller tregt barn, men ikke et tidlig barn. Akkurat som om en selv kan bestemme om barnet er tidlig ute, normal, eller litt treg. Forstå det den som kan...? Kan i hvertfall skrive under på at jeg var like stolt uansett når fremskrittene kom, men kanskje mer lettet stolthet med han som var litt treg (fordi han var så himla ting å bære på) og forbauset stolt over han første som var tidlig.

 

Jeg skjønner heller ikke den med "nyt det" til høygravide og nybakte mødre, alt er nå da vitterlig mye enklere når man har tilbakelagt det første året (eller 2-3), kan senke skuldrene og være mer verbal mamma enn fysisk mamma.

[Stellaborealis]

Jeg sier det noen ganger og mener det virkelig fordi jeg har to utrolig aktive jenter(de som sier gutter er mer aktive bør ta seg en tur hit;)). Eldste er 3 år og har hatt gasspedalen i bånn fra hun begynte å rulle. Hun gikk ikke før hun var 22 mnd da, men klatret OVERALT:). Andremann er like gammel som din yngste Alva, blir 1 år nå straks. Hun går ikke enda, men er helt lik storesøster i aktivitetsnivå. Begge krever mye oppmerksomhet og leker sjeldent alene.

 

Når det er sagt så synes jeg ikke det er fælt, men jeg synes det er travelt og slitsomt til tider. Jeg løper heller ikke etter barna hele tiden, men de klarer jo å slå seg ca 20 ganger om dagen bare ved å stå rett opp og ned på gulvet så jeg må følge med. Men for all del; mesteparten av tiden er jeg bare utrolig glad for å ha 2 så morsomme og aktive jenter:)

 

Når jeg en gang inne i mellom kommer med slike kommentarer er det på dager som har vært i overkant hektiske.

[Gjest eelis+kian]

Jeg kan si "nyt det" til mammaer som har babyer som ligger i ro. Fordi min gutt er turbo 3000 til enhver tid, og jeg kan ikke sette meg ned et sekund uten at jeg hører et KRÆÆSSSJ eller et KNAAAAAAS et eller annet sted - som regel etterfulgt av et VRÆÆÆÆL. Saftglass veltes i et øyeblikks uoppmerksomhet (jeg trodde jeg hadde plassert det sånn at han ikke kunne nå det, men armene hans ble plutselig myye lengre når han kunne reise seg opp), den helt nye rullen med dopapir ligger plutselig i do, kontakten til lampa trekkes ut og puttes i munnen, fingre klemmes i døråpninger, skoene mine ligger strødd ut over hele leiligheta og kortet til tv-dekoderen er ALDRI i dekoderen.

 

Ikke misforstå, jeg syns det er utrolig gøy å følge med på utviklingen, og jeg er stolt som en hane når han lærer seg nye ting. Men det er også utrolig slitsomt å alltid måtte passe på. Jeg savner tiden når han lå på gulvet, og når jeg kom tilbake fra do lå han der enda, og jeg gleder meg til jeg kan snakke med han og leke sammen med han, i stedet for å se på at han leker.

 

Jeg mener ikke at det er fælt med en aktiv baby, men man skal nyte tiden man har. Man skal nyte å kunne gå på do i sitt eget tempo, lage middag uten at noen drar av deg buksa i et forsøk på å klatre opp på deg, lage en kopp kaffe og drikke den mens den fortsatt er varm, og å skifte på sengene uten at babyen plutselig har dratt nattbordskuffen din helt ut og mistet den på foten sin.

 

Nyt det når babyen ligger i ro. Resten kommer tidsnok, og da kan man nyte det også.