Litt av ett dilemma..

[Anonym bruker]

Jeg og min kommende mann har havnet i ett dilemma.

Vi skal gifte oss 25.september, og i den forbindelse har vi diskutert navneendring. Vi har begge dobbeltnavn, i tillegg til sjeldne slektsnavn.

Sammen ble vi enige om å ta hans etternavn som etternavn, og mitt som mellomnavn. Men siden ingen ville ha fire navn, sløyfer vi begge våre mellomnavn.

Alt var fint, vi sender inn navneendringsskjema og prøvingsattest, og alt er nå i orden, vi venter bare på bryllupet.

 

Så kommer problemet: vi skulle fortelle dette til svigers. For det første hadde de aldri hørt om noen der mannen tok damas navn, så det var jo dumt i seg selv. De skjønte heller ikke hvordan han kunne ta bort ett døpenavn, det går jo ikke (skal nevnes at mor der tror at man ikke får navn dersom man ikke blir døpt). Nummer tre, disse tre initialene var viktig for far, har vært tradisjon i familien i flere generasjoner at mennene het dette (og for å ha sagt det, tradisjonen stopper her uansett, det er vanskelige bokstaver å finne fine navn på, så det hadde ingen av våre barn hett uansett).

 

Svigers har tidligere sagt de ville betale drikke i bryllupet, for så å true med å trekke det tilbake siden vi ikke skulle gifte oss i kirka. Dette blåste over, men truer de altså med det igjen. Svigermor mente at siden de betalte deler av bryllupet hadde de noe de skulle ha sagt, så derfor kunne ikke sønnen hennes endre navnet sitt.

 

Dilemmaet blir som følger:

Skal vi stå for det valget vi har gjort, som vi var veldig fornøyd med før noen blandet seg inn her, og dermed risikere svigerforeldre som er sure i potensielt veldig lange tider, kanskje ikke dukker opp i bryllupet og så måtte betale drikken selv (pengene skal vi nok få tak på, selv om det ble uventet)?

 

Eller skal vi gi oss for det som er viktig for far i huset, selv om det er å gå tilbake på noe vi hadde bestemt, som gjelder vår kommende familie?

 

Nå trenger vi mange meninger og gode råd her, dette ble vanskelig....

[Anonym bruker]

Hvorfor kan dere ikke bare bruke ditt etternavn som mellomnavn og hans som etternavn? Hvis dere mener det blir langt med fire navn er det jo bare å sløyfe mellomnavnene da dere undertegner noe osv?? Eller har jeg misforstått noe her?

 

F.eks Ola M. B. Nordmann og Kari S. B. Nordmann

 

[Anonym bruker]

Drit i svigermor, betal drikke selv, og vis at dere ikke lar dere bestemme over! Det er deres liv, ikke svigers.

[Anonym bruker]

Ha ha, herlige svigermor du har da. Som mener at sønnen ikke kan fjerne sitt døpenavn. Gikk det geit at du gjorde det da? Eller er ikke du døpt i det hele tatt og har igrunnen ikke navn? He he.

 

Sorry, at jeg ler. Forstår jo frustrasjonen din.

 

Hva føler du om å hete noe annet enn det dere ville resten av livet kun for å glede din svigerfamilie?

[Anonym bruker]

det var jo det vi skulle, fjerne begge våre mellomnavn og hete Ola Holden Polden. Like navn, samme familie.

 

HI

[Anonym bruker]

Ano 15:16:

 

Nei, jeg er ikke døpt, så kanskje ejg ikke har noe navn når jeg tenker meg om Hehe..

 

Jeg føler det som ett tramp på meg om min kjære går tilbake på dette, vi ønsket dette, det var vårt valg, og nå føler ejg det blir tatt fra oss. Men samtidig forstår jeg han som syns det er leit å bli avkuttet nærmest fra sin familie...

Så vanskelig dette.

 

HI

[LillaGorilla♥♥]

Det er da dere som bestemmer hva dere skal hete, ikke svigers.

 

Her skal vi ta begges navn og sette sammen med bindestrek så det blir ett etternavn. Han tar mitt, jeg tar hans, og ungene får også det.

 

Hva andre måtte mene om det, er oss revnende likegyldig.

[blomstre]

Det er ofte mye følelser ute å går når det kommer til navnetradisjoner (og andre fammilietradisjoner for den saks skyld). Forhåpentligvis vil vel dette også blåse over. Når de får tenkt seg om så er de kanskje såpass fornuftige at de forstår at dette ikke er en krise sett i den store sammenheng? Og at det jo i bunn og grunn er dere som bestemmer deres eget familienavn og at dere har rett til å starte nye tradisjoner?

 

La det ligge en stund (ja, jeg vet, ikke så lenge til september...). Prøv ev. å forklare for svigerfar at navnetradisjonen uansett ikke vil fortsette fordi dere ikke vil gi en eventuelt sønn et fornavn på den samme bokstaven... og minn svigermor på at det i dag er like vanlig for mannen å bytte navn som kona. Prøv å få henne til å forstå hvorfor det er like viktig for deg å beholde et navn - kanskje du tom kan rose henne for at hun har oppdratt en sønn som kan vise gjensidig respekt for sin kone og gå med på at begge beholder ett av sine navn ;-)

 

Skulle det ikke gå seg til så hadde jeg nok stått på mitt og sagt at beklager, dette er det vi som bestemmer. Dere har sagt hva dere mener, og det er bra, men vi kommer ikke til å etterfølge det. Dersom dere ikke vil hjelpe oss med utgiftene til drikken til bryllupet pga dette så finner vi heller en annen løsning på det.

 

Lykke til, krysser fingre for at det går seg til!

[Anonym bruker]

Det er dere som skal leve med navnene.. Svigers kommer jo ikke til å bruke etternavnene deres noe særlig likevel? Bare ved spes. anledninger eller sende post..?!

 

Jeg hadde aldri backa ut. Det er NAVNET deres det er snakk om?! Skal svigermor bestemme hva DU skal hete? Nei, jeg hadde flippa ut jeg. Hehe. Syns du er flink som tar det med sånn fatning, egentlig...og altfor snill som vurderer å ta hensyn til svigers meninger.

 

Hvis andre ting har blåst over, så vil nok dette blåse over også...tror du ikke? Får håpe det i det minste...syns det ikke høres bra ut at foreldrene skal bestemme navnene på voksne mennesker..

 

Uansett hva dere velger, Lykke til og gratulerer med den kommende dagen!!!

 

(Jeg og min kjære tok hans fars navn..lang historie.. Så vi har min familie som heter "olsen" hans heter "larsen" og vi to i midten..vi kaller oss "hansen". Hehe..måtte bare ta noen navn til eksempel..)

[Anonym bruker]

Takk for gode råd og svar!

 

Det føles så frustrerende, særlig fordi jeg føler vi har forsøkt å forklare at dette ikke er unormalt i dagens samfunn, og at mitt navn betyr mye for meg også, like mye som deres navn betyr mye for dem.

 

Jeg kjenner at jeg kommer til å surne ordentlig og være skikkelig lite trivelig om min kjære nå skulle gi etter for dem, men jeg tror han kommer til å stå for det han har gjort og sagt.

 

Håper selvfølgelig det blåser over, men jeg har ikke all verdens tro på det.. kjenner at jeg ikke har så lyst til å være medgjørlig heller, føler det så overtråkk. Er ikke vant til så styrende foreldre, og att på til er det jo far i huset som reagerer mest, men han er jo ikke voksen nok til å ta opp telefonen selv, det er alltid mor som ringer og melger.

 

Men jeg får vel smile og være glad, la min kommende mann ta seg av dette, og håpe på det beste! Er jo egentlig veldig glad i mine svigerforeldre, og syns de er veldig trivelige, til trass for noen inngrodde gammelmanns holdninger

[Anonym bruker]

Nei, stå på ditt! Ikke la dem ødelegge noe for dere. Om dere gir etter gir dere også signal om at det er OK at dem blander seg inn i livet deres og at dere gir etter for dem. Ja, da kan de sikkert holde det gående i eningen.

 

Mine samboers foreldre blander seg også inn i ALT. Det har resultert i at min samboer ikke forteller dem noe. Huff, ja det er ikke kult å føle seg overkjørt, jeg merker faktisk jeg blir trassig av det:) Det irriterer meg sånn.

Og hører vi ikke på dem blir de harselerende......er det rart man gruer seg til å besøke dem da!

 

Så lykke til, ikke la dem styre livet deres for det vil du angre på.

[Anonym bruker]

Har ikke lest alle svarene, men det er noen alternativer (som du og mann sikkert har drøftet,men det vet jeg jo ikke):

 

- dere gjør som dere er blitt enige om, betaler alt selv, evt sparer noen kroner på svigers kuverter iom at de ikke lenger er invitert. Det er ikke bare de som kan og har enerett på å være smålige og trangsynte, får beskjeden til dem bli.

 

- dere beholder de navnekombinasjonene dere har, man MÅ ikke skifte / bytte etternavn pga ny sivilstatus. Men litt kos er det jo å kunne vise hvordan man hører sammen, ikke bare far og mor, men også foreldre og barn - men jeg antar at det er der dere er nå?

[Anonym bruker]

Hei HI :

 

Du skal iallefall ikke tro at det ikke er vanlig å ta den andres navn og at begge heter det samme.

Kjenner mange som har gjort det sånn...bra for barna også da,at de heter det samme som familie.

 

Nei,vet du hva....det er dere som skal hete det dere har valgt,dette har jo ikke svigers noen ting med...hvis det ender med at de dropper bryllupet for sånt eller det andre de har lovet,så vil jeg si at respekten for deres sønn jammen meg ikke er mye å skryte av.

 

Dette de holder på med er direkte barnslig syns jeg..

 

Nei,vet du hva....hadde jeg vært dere hadde jeg gjort som jeg og mannen min hadde avtalt og bestemt..jeg hadde iallefall IKKE gått tilbake på det....det gir signaler til at de bare kan holde på sånn hver gang de ikke er enige i deres beslutning.

 

Det viktige her er jo at begge gir jo opp noe..både du og han..ikke bare han.Stå på deres, dette er veldig viktig for senere.

Gratulerer forresten..håper dere får en hyggelig dag:-)

[Anonym bruker]

Det går sikkert over dette også tenker jeg. Jeg ville ikke gitt meg på dette. SÅ viktig kan det ikke være siden mannen din ikke var klar over det.

[Anonym bruker]

det er deres bryllup, deres ekteskap, deres liv, og deres beslutning. Hvis de ikke tåler det, så synd for dem.

[Anonym bruker]

Dere er fornøyde !! Og det er dere som skal leve med navnet...

 

Ikke bry dere, de kommer nok over dette oxo.. )

 

Dessuten; svigers kommer sikkert til å klage seg til venner o.l., og da er det stor sjanse for at de vil få høre om andre som har skiftet navn "feil" vei...

 

(Like greit du setter foten ned øyeblikkelig, med tanke på fremtiden generelt...)

 

Vær stolte av navnet dere har valgt for dere og deres kommende barn, og lykke til med bryllup !! Ikke lenge igjen nå.. )

[Anonym bruker]

hadde ikke gitt meg på navnevalget nei.

navnene skal dere ha for resten av livet. bryllupsdagen er bare for en dag. og penger skulle dere fikse sa du, så da hadde jeg stått for mitt/vårt valg.

[Anonym bruker]

Oppdatering fra HI:

 

Da har vi snakket med svigers, og vi står ved vårt valg! Jeg nekter å la meg tråkke på på denne måten, og det gjør også samboer. Det er som dere sier, det er vårt valg og vårt liv, og det sa vi videre.

Resulterte i mye sinne og stor krangel, så vi vet ikke helt om svigers kommer i bryllupet, men vi klarer oss uten. Jeg vil ikke ha sånn stemning i bryllupet mitt uansett, så kan være like greit.

Så da må vi bare hoste opp 20 000 kroner på 6 uker :S

 

Tusen takk for støtte og gode svar, er ikke godt å vite om man er helt på jordet, man blir litt satt ut av sånne reaksjoner som svigerfar.

[Anonym bruker]

Flott at dere står på deres og ikke lar dere overkjøre. Lar man seg først overkjøre er liksom linja lagt for videre overkjøring i fremtiden. Regner med de kommer til å legge seg opp i barnas dåp og lignende også da. Du skal bare nyte at du og drømmemannen får hverandre, og ikke bry deg om inngrodde foreldremeninger. Gratulerer og lykke til!