Føler jeg vil gråte hele tia

[kom-som-bestilt]

Noen andre som merker at tårene kommer titt og ofte? I den siste uka skal det ikke mye til. Syns det er så rart, mini er jo blitt over 3 mnd - andre som har det sånn?

Jeg prøver å analysere meg selv, kan spiralen gi hormonutbrudd? Tenker kun sinte tanker om samboer, og irriterer meg over alt om han, stakkars mann! Må le litt av meg selv.. Hadde det nå enda vært latterutbrudd innimellom.

Var på HS og veide mini, og i den forbindelse spurte HS om det var mye styr med 2 barn, og jeg holdt på å grine på kontoret hennes.

Må ta meg sammen altså!! Men hvordan..

[Sweet Amber]

Stakkar, du er nok sliten. Sånn har jeg vært i perioder etter fødsel, både denne og forrige gang.. Hiv deg ned for å sove med en gang babyen lukker øynene. Det er også utrolig deilig å være littegrann uten barn. Jeg dro på butikken med unger og mann hjemme forrige dagen og det var UTROLIG deilig. Somla litt og satte meg på en benk med en is jeg ikke trengte å dele på vei hjem og fikk haugevis av ny energi etterpå og var i mye bedre humør. Når du er gladere, tenker positivt og føler deg bedre blir det lettere å tenke positivt om mannen din og å holde kontrollen på følelsesutbruddene:)

[kom-som-bestilt]

det som er så rart er at jeg føler at jeg er flink til å ta vare på meg selv.. at jeg er begynt å ta meg en liten gåtur på kvelden alene, og er ganske ærlig med de rundt meg når jeg trenger litt hjelp - det dreier seg i hovedsak om hjelp til å passe storesøstra når hun har ferie hjemme sammen med meg og mini. Men kanskje hodet blir slitnere enn jeg tror, ettersom man tenkter mye og grubler en del.

ETtersom mannen har mtye ryggplager for tiden er det lite hjelp å få der, etter jobben er han helt utslitt, og bære på små skrikebarn klarer han ikke for tiden, så har vel vært litt mer en ønskelig. Men håper tårene roer seg.

I følge HS var det derfor at mini var litt ekstra urolig for tiden, Jeg trodde jo som kvinner flest at han får for lite mat - han er stor og trenger kanskje ekstra mye. Men HS sa at han har tydeligvis fått nok mat.. hehe.

Ja ja kanskje man kurerer seg selv ved å dele tankene med andre her inne, er ikke så greit å prate ansikt til ansikt om dette, da gråter jeg jo bare...

[Nikki 75]

Jeg tror nok det sitter en del hormoner igjen i kroppen ennå, selv 3 måneder etter fødselen.

Jeg er nå 4 måneder etter, og jeg er fremdeles mye mer emosjonell enn før. Blir rørt av de minste ting, og såret/sint/trist mye lettere.

Det KAN jo selvfølgelig ha en sammenheng med mye mindre søvn også.

 

Vi får satse på at det gir seg litt etter litt!

[Linda_81]

 

Jeg har ei venninne som hadde det akkurat som du forteller her...

Det tok lang tid før hun fortalte det til noen, men når hun fikk snakka med noen om det og fikk litt profesjonell hjelp så ble alt bra igjen.

Det viste seg at kroppen var proppa av hormoner etter fødselen og de fikk ikke tid til å roe seg før hun satt inn hormonspiralen, så da ble hun bare enda mer hormonell og det førte til en fødselsdepresjon.

 

Nå er det jo ikke sikkert at det er det samme med deg, men mitt råd er uansett å snakke med ei god venninne og få grått skikkelig ut.

Tror absolutt ikke det er bra å holde det inni seg.

 

Lykke til!

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Jeg hadde det også slik lenge etter fødsel. Jeg er plaget med at tårene kommer lett når jeg er trøtt og sliten. Jeg blir også ekstremt irritabel hvis jeg ikke får nok søvn, noe som passer svært dårlig med nyfødt baby i hus. Alt overskuddet jeg hadde gikk til babyen, så da ble det lite igjen til meg selv og samboer dessverre. Jeg irriterte meg for alt, og var egentlig ganske sur og ugjenkjennelig en lang periode. Men det kom seg med tiden. En ting jeg har lært meg, er at alt blir bedre. Jeg synes det ble bedre da babyen ble en 5-6 mnd. Så ble jeg gravid på nytt og alt var veldig tungt, da jeg overhodet ikke hadde energi de første 2-3 mnd. Men jeg var ikke like irritabel heldigvis. Nå er energien tilbake. Jeg har ikke vært i så god form siden før forrige fødsel. Alt er tipp topp og jeg nyter tilværelsen. Jeg smiler og glad hver eneste dag. Godt å være der en skal være

[kom-som-bestilt]

aha, så det kan kanskje ha noe med spiralen?? For har ikke følt det slikt tidligere, bare merket det den siste uka. Nå skal det sies at jeg fra før av ofte blir rørt av filmer og slikt..

Ble nesten glad av å høre at det "er litt vanlig" at slike reaksjoner kan komme såpass mye etter fødselen. Syns nemlig at jeg ikke har lidd noe av "ammetåka" men kan kanskje være at man lurer seg selv til å ha stålkontroll, før det plutselig koker over..

Men kan jo flire av meg selv etterpå, så kan vel ikke være sååå ille.

Har snakket med en annen småbarnsmor i kveld, og det var godt å få tømt seg litt. Derimot samboern må jeg nok jobbe litt mer med, så han slutter å irritere meg væremåten sin... (ironi)

[X10ne]

Da min jente var rundt 2-4 måneder gråt jeg flere ganger hver dag/natt - og det er ikke en overdrivelse! Den første måneden hadde jeg masse energi og var rusa på babylykke og det var først etter en måneds tid at jeg kjente for utmattet jeg var. Og det var ofte samboeren som var triggeren fordi jeg følte at han ikke bidro nok og at ingen "så meg" og ga meg noe anerkjennelse for innsatsen min (virker teit nå, men...).

 

Etter 4 måneder begynte vi å få på plass litt rutiner for soving o.l. og da gikk det mye bedre :-) Og nå når Vesla er over på fast føde går det enda bedre fordi Pappa kan bidra mer.

 

Synes forresten ikke du skal "ta deg sammen" - bare slipp det ut!

[kom-som-bestilt]

Takk for gode svar! Tror kanskje jeg skal be samboer lese denne tråden. Da slipper man å forklare så mye.