Siste dag med tilvenning i bhg for minstemann idag..

[flypapir]

...og han gadd ikke engang si hade når jeg gikk. Var travelt opptatt med å leke.

 

Vet ikke helt hva som er verst; at de gråter en skvett eller at de overser deg fullstendig?!

 

Andre med små som trives godt i bhg?

[Stoltmamma09]

Vi er på 3. dagen med tilvenning i dag, og da jeg og pappaen gikk, vinket og lo vesla som bare d. Hun har ikke grått når vi har forlatt henne enda, så skjønner hvordan du har det. Jeg kunne nesten "ønske" at hun gråt en skvett, men jeg overbeviser meg selv om at det er et godt tegn, at hun har det bra. Blir jo glad når vi kommer og henter henne.

[På'n igjen!]

Jeg har en gutt som brukte lang tid på å akseptere leveringssituasjonen da han begynte i barnehage, det vil si at han ofte gråt da vi gikk, selv etter at han hadde vært lenge i barnehagen (og etter ferier, f.eks). Tro meg, det er mye kjekkere at de bare holder på med sitt, det var ikke sjelden jeg gikk derfra med tungt hjerte og tårer i øynene! Men jeg visste jo at det var slutt på gråten så snart jeg var ute av syne, han trives veldig godt i barnehagen.

 

Nå har lillesøster nettopp startet, helt uten gråt, og jeg synes det er mye, mye bedre! Håper bare det fortsetter!

 

Lykke til videre!

[♡ Mors-lykke ♡]

Jeg kan skjønne at det stikker dypt i et mammahjerte som er vant til å være barnets trygge klippe og faste holdepunkt i tilværelsen, men er overbevist om at det tross alt er bedre enn hjerteskjærende gråt og separasjonsangst... Hvis min lille får like enkel tilvenning som din, skal jeg prise meg lykkelig, og kanskje gråte mine egne modige tårer i bilen, over at adskillelsen er desidert tøffest for meg ;-) For foreløpig er jeg så redd for å forlate et krampegråtende ulykkelig barn i barnehagen at jeg gråter en skvett bare jeg tenker på det, og det føles som hjertet snører seg sammen...

 

Mitt råd er derfor: pris deg lykkelig! ;-)

 

 

[mamman til to gutter]

Sånn var min eldste også i begynnelsen... Jeg tror ikke han skjønte hvorfor han var der og at det var et sted han skulle være hver dag uten meg, så etter en stund (husker ikke helt hvor lenge, men tror det begynte i løpet av andre uka i barnehagen), så begynte han å gråte når jeg gikk, stoppet rett etter jeg hadde gått ut døra og så begynte han igjen i det han så meg komme inn i barnehagen. Flere ganger sto jeg og så på at han lekte fint med de andre barna og var blid, men når jeg sa hei til han og han merket at jeg hadde kommet, så kom leppa og hylet med en gang. Men trives i barnehagen gjør han:-) Nå har han begynt på stor avdeling og nå vil han helst ikke at jeg skal gå om morgenen og om ettermiddagen vil han helst ikke hjem igjen.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

hehe, sånn har vi det også, faktisk allerede fra dag 1 av tilvenningen=) Hun synes d er så gøy der, at hun slettes ikke har tid til å si hadet til oss når vi går, og når vi er der, enser hun oss knapt. Hun er 22 mnd, og jeg tror at dette var perfekt alder for henne å starte i bhg på, klar som et egg for litt mer action i hverdagen:D

 

Synes d bare er topp jeg også, ingenting er bedre enn å se at hun koser seg i bhg, synes det motsatte hadde vært mye verre (og siden jeg snart skal ut i ny fødselspermisjon nå, har jeg i tillegg muligheten til å gi henne litt kortere dager og være litt fleksibel i forhold til henting/ levering, og akkurat det er en god "trygghet" for meg merker jeg, siden da føles ikke adskillelsen like voldsom på en måte;)

[flypapir]

Joda, jeg er selvfølgelig kjempeglad for at han trives så godt! Ikke noe er bedre enn det.. Hadde bare forventet meg litt gråt, men den kom ikke. Håper det varer.

 

Min er 18mnd nå og det er en fin alder for barnahegstart synes vi. Eldstejenta (som går i samme bhg) var like gammel da hun startet og det gikk veldig bra med henne også. Man merker at de er klare for litt mer spenning i hverdagen, og for mine har barnehagen vært et fint sted å få det..