missed abortion...ikke for de som ikke orker lese om abort.

[kisso]

jaja så stod jeg opp igår gravid og forventningsfull..... idag magevondt og ikke gravid. Var 12pluss5igår og var på ultralyd bare for å sjekke om alt var bra før avreise til syden idag... snakk om slag i ansiktet viste seg at fosteret hadde vært uten hjerteslag ca en uke. Kom så brått på oss, visstnok har jeg to barn fra før og trøster meg selvfølgelig med det, men nå hadde vi så veldig gledet oss til en ny baby. Spesielt når man har kommet over de kritiske ukene. Jeg har heller aldri abortert før så dette ble hardt. Hadde nesten vært bedre å få spontan blødning hjemme, da sjønner man hvertfall hva som skjer...men nå så jeg bare det lille fosteret uten hjerteslag og ingen bevegelse. Så da ble dagen snudd på hodet inn på sykehuset narkose og utskraping. Får vel bare prøve igjen men nå har jeg vært kvalm alle ukene og vet jammen ikke om jeg orker en ny runde... Men er vel sånn at når man mister en baby ja da har man virkelig lyst på en ny.... Inatt reiser vi til syden med blandede følelser men kanskje godt å komme til sol og varme og prøve snu tankene. Alt går vel over, det vet vel dere som har opplevdt dette før. Hvor lang tid går det før man egentlig kan prøve på ny for kroppen sin del tenker jeg??

[Gutt 08 Jente11]

Har vært gjennom det samme, og IKKE noe man unner noen. Føler med deg...

 

Egentlig kan man prøve på nytt allerede før første mens etter utskrapning, men man blir anbefalt å ihvertfall vente til man har hatt en menstruasjon, slik at kroppen er litt mer tilbake til det normale. Vi valgte å vente litt av denne grunnen, og at vi ikke var helt klare følelsesmessig rett etterpå. Men vet mange som prøver med en gang etterpå og alt går veldig fint:)

 

Snakk litt med mannen din og finn ut når dere er klare igjen er vel mitt beste råd.

 

[kisso]

takk for råd, ja sikkert det beste det, jammen ikke sikker jeg orker heller med den vanvittige kvalmen.... men så er det det da hvor stor trangen blir og savnet etter en spire i huset igjen blir enda større når sån skjer.. Mest sannsynlig så får jeg vel prøve igjen, akkurat nå føler jeg liksom at alle disse ukene slitt forgjeves, ligget på sofaen og slitt meg på jobb.. så nå hadde jeg ferie og tenkte endelig skal jeg slappe av og komme tilbake med kul på magen men men opp på hesten igjen som man sier. Takk for svar:)

[Fru.Antonsen]

Jeg føler med deg. Vet det er vanskelig men prøv å tenk som så at da var det ikke meningen denne gangen her. Og nye muligheter kan komme når dere er klare for det.

Prøv å få tankene på noe positivt og kos deg på ferie.

Survival of the fitest, iblandt er sannheten og fakta et slag i ansiktet man fin kan klare seg uten!

[♥ Notie♥]

Huff, det var trist å høre. Det samme skjedde med meg for seks uker siden, jeg var nesten elleve uker på vei og hadde allerede vært til UL og fått konstatert liv i uke syv, så var virkelig ikke innstilt på at det skulle gå galt. Det var tungt, men det går over! Vi valgte også å følge legens råd og vente en mens før vi prøvde igjen, mest fordi vi trengte litt sørgetid før vi begynte på nytt igjen, men også fordi etterkontroll viste at det var litt blodrester igjen i livmora og jeg ville gjerne "resirkulere" kroppen helt før vi startet på nytt. Nå prøver vi igjen og jeg venter spent på IKM til helga og sier til meg selv at det kommer til å gå bra denne gangen - det er jo som nevnt ovenfor naturens måte å ordne opp på når ting ikke er som de skal! Sender deg varme tanker, reis til syden og prøv å tenke på andre ting og kos deg med de barna du allerede har, så sitter det nok snart igjen. Lykke til!!