Anonym bruker Skrevet 4. august 2010 #1 Skrevet 4. august 2010 Nysgjerrig bare.. Har inntrykk av at det er en del.. Jeg har selv tatt abort èn gang.
Anonym bruker Skrevet 4. august 2010 #2 Skrevet 4. august 2010 Og jeg har et inntrykk av at det ikke er så mange her om natta. Men for å svare på spørsmålet så har jeg tatt abort. Hvorfor er du nysgjerrig? Føler du deg alene med valget du har tatt?
Anonym bruker Skrevet 4. august 2010 #3 Skrevet 4. august 2010 Jeg har tatt en og hatt en ufrivillig.
Anonym bruker Skrevet 4. august 2010 #4 Skrevet 4. august 2010 Jeg hadde cyste på begge eggstokker med kreft i og foster samtidig. Legene mente valget var at både mor og barn ikke ville klare det eller barnet ikke ville klare det. Barnet tapte uansett og da tok jeg en abort etter laaaaang tenking og mye tårer ble det etterpå. Tanker mye på hva hvis.... Barnet kunne klart seg mot alle odds....
Anonym bruker Skrevet 5. august 2010 #5 Skrevet 5. august 2010 Har du fått snakket med noen om dette, anonym 01:35? Er jo mye du har gått igjennom, både kreft og et ekstremt tøft valg. Føler veldig med deg!
Anonym bruker Skrevet 5. august 2010 #6 Skrevet 5. august 2010 Ja, har det. Fikk hjelp via sykehuset fra dag en. Har lært meg å leve med det i stedet for å leve til tross for det. Er over 10 år siden, men tankene dukker jo opp nå og da...
Anonym bruker Skrevet 5. august 2010 #7 Skrevet 5. august 2010 Det er bra at du har fått slik oppfølging. Og jeg skjønner at selv om det er 10 år siden, så er jo dette noe som er en del av livet ditt og da er det ikke rart at slike tanker dukker opp av og til. Jeg har faktisk ikke hørt om noen som har måttet ta abort pga noe slikt, så det var veldig trist å høre. Jeg håper du har det bra nå.
Anonym bruker Skrevet 5. august 2010 #8 Skrevet 5. august 2010 Har det fint og har 4 friske barn nå. Det er en lang krefthistorie i familien og de trodde de måtte fjerne hele livmoren og jeg trodde jeg ikke kunne bli mamma, men det gikk ikke den veien. De måtte fjerne cystene fort og dermed også ta fosteret om de skulle kunne redde livmoren. Jeg husker at det gikk veldig fort selv om jeg og mamma brukte noen dager på å tenke igjennom det (var bare 15 år), men håper jeg tok rett avgjørelse. Det er noe jeg sjelden snakker om i dag, for det er fortsatt vondt, men jeg kan jo ikke endre på det.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå