Er jeg rettferdig?

[Erill]

jeg føler selv at jeg har vert veldig rettferdig mot den vordene far.

det ble en uventet graviditet, såm kom overaskende på begge to.

jeg fårtalte han om graviditeten og gav han tid til og tenke på hva han ville. Han klare ikke bestemme seg får hva han vil.

jeg var veldig oppriktig og fårtalte han at jeg ikke ville presse han til noe han ikke vil selv. Så jeg fårtalte han at det hadde vært fint vist han ville delta aktivt i svangerskapet, men vist han heller bare ville høre om hva såm skjer, så er det greit også, og om han virkelig ikke ville ha noe med barnet og gjøre, så skulle jeg ikke tvinge han til det.

 

mange mener jeg er altfår snill mot han, men jeg mener selv at det er viktig at han skal føle at jeg ikke vil presse han til og ta en fårhastet avgjørelse såm vil plage han og gå ut over vårt barn i fremtiden.

 

jeg vet ikke helt om jeg gjør det rette og vil gjerne ha ett manlig synspungt på dette.

 

[Flea]

Jeg er ikke mann, men kan svare mens du venter på et mannlig innlegg.

 

Jeg synes det høres fornuftig ut at du ikke presser frem en avgjørelse. Samtidig kan det være fint å "lirke" litt. Det vil si at du kan invitere han til å være med på UL, en jordmortime, eller kanskje til og med fødselen, så får han en nærere relasjon til graviditeten og deg etterhvert. Når barnet kommer kan du igjen invitere han til å treffe dere så han får holde barnet sitt og bli kjent med det. Når han innser at det er hans eget barn vil det kanskje vekke noen følelser, og du kan igjen be om å få svar på hvor stor del av oppdragelsen han ønsker å ta del i. Annenhver helg er mer enn nok for noen fedre, mens andre ikke kunne tenke seg et sekund mindre enn 50/50. Du må også tenke på hva du ønsker av deling og hvor mye tid du er komfortabel med at han har med barnet ditt.

 

Håper dette kunne være til hjelp! Lykke til

[Erill]

takk:) det hjalp