Har jeg sviktet babyen min?

[Anonym bruker]

Lille jenta mi på 4,5 mnd har helt siden hun ble født hatt problemer med å sovne. Uansett hva jeg har gjort, så klynker hun og vrir seg helt til hun sovner. Dette tar vanligvis en halvtime, før hun så sovner i 10-15 min, for så å våkne igjen. Da begynner det på en måte på nytt, og jeg bruker en ny halvtime/time.

 

Vi luftet dette "problemet" til tanten min som er helsesøster. Hun sa at hun kunne komme en kveld å hjelpe oss med å legga jenta vår. Hennes teori var at vi skulle gi henne mat, kos og stell for så å legge henne våken i senga si. Da skulle hun klare å sovne selv etterhvert, hun måtte bare bli kjent med senga si.

Vi prøvde, men hun bare gråt. Vi tok henne opp og prøvde å roe henne ned med jevne mellomrom, men hun var fortsatt urolig. Til slutt sa tanten min at vi bare måtte la henne ligge å gråte. Tilslutt lå hun i 20 min å smågråt før hun tilslutt sovnet.

Jeg syntes det var helt forjævlig, men tanten min forsikret meg om at dette var riktig.

I dag kjørtes samme rutine, men hun gråt bare enda mer! Mannen min var inne og snakket med henne å prøvde å roe henne ned, men tilslutt gikk han ut og vi lot henne ligge i ca 10 min alene å gråte. (hun gråt like mye da som da han og jeg tildligere var inne vedsiden av henne).

Etter de 10 minuttene orket jeg ikke mer, var nesten på gråten selv og gikk inn og koste med henne før hun etter bare 2 minutter sovnet.

 

Nå leste jeg at dette blir kaly en gråtekur, og at dette er svikt på jenta mi? Har hun virkelig trodd at hun har blitt forlatt? Har jeg ødelagt for henne? Kommer hun nå til å få tilknytningsvansker, og aldri føle seg helt trygg på oss igjen?

Håper noen kan svare, jeg synes dette er helt forferdelig. Aldri om jeg skal stole blindt på noen andres råd, selv om vedkommende er aldri så "profesjonell"

[Sweet Amber]

Neinei, det er hverdagen som betyr noe. At hun gråt uten å få respons for det t par ganger har IKKE skadet henne for livet eller gitt henne noen vansker som kommer til å forfølge henne årevis eller livet ut om det er det du frykter. Mange gjennomfører dette og får trygge barn som sovner av seg selv. Nå ser det ut til at du har bestemt at dette ikke er riktig for dere, og det er det du(og pappaen) som vet best:)

 

Dere finner nok ut av hva som passer for dere. I mellomtiden skal du vite at det er fryktelig lite foreldre som gjør sitt beste for barnet sitt kan gjøre som skader det permanent.

[Anonym bruker]

Klart du ikke har sviktet barnet ditt!

Du fulgte et dumt råd en gang, og når du ser at det ikke funker, gjør du det ikke igjen. Vi er bare mennesker; alle gjør noe de ikke er like stolte av. Men ta det helt med ro, den mikroskopiske skaden du muligens har påført barnet bygger du fint opp igjen ved hjelp av gode rutiner og kjærlighet.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Ja dette er gråtekur(ferber) og skal aldri brukes på babyer under 6 mnd.

Jeg mener at det aldri skal brukes.

 

Dere må nå bygge opp trygghetsfølelsen til ungen igjen og heller bruke opp ned metoden.

Den er dansk.

 

 

Så små babyer trenger mye kos og dere kan ikke forvente at de sover når dere vil.

 

[Anonym bruker]

Huff, dette er hard ferber ja, og skal IKKE bruker på små barn, helst ikke de under 1 år - og helst ikke i det hele tatt. Når barnet gråter og mor/far ikke responderer så gjør dette noe med barnet ja, som over tid kan gi senskader. En gang har nok ikke skadet barnet ditt, men mulig du må jobbe litt med å bygge opp tilliten igjen ..

 

Enda godt du tok til fornuften og skjønte at dette var galt.

 

Lykke til videre - gi jenta di det hun trenger ved innsoving, om det så er å ligge inntil deg

[Anonym bruker]

Stakkars, hun er bare 4 mnd jo..idiotiske tante! Helsesøstre skal man aldri stole blindt på.

[Anonym bruker]

Du har ikke sviktet babyen din, men etter min mening har din tante det!

[Gjest]

Det har sikkert gått bra. Jeg har også i min desperasjon etter søvn prøvd en skrikekur på sønnen vår og det gikk rett vest med mer og mer skriking for hver natt (med andre ord motsatt av det man burde se). Man lever og lærer og slutter å stole alt for mye på faglige råd Det som fungerer for barn flest trenger ikke fungere på ditt barn og omvendt.

[Gjest]

Oj! Jeg ser nå at barnet ditt bare er fire mnd gammelt! Da burde virkelig tanta di lære seg ett og annet om barn, type lese en bok om småbarn fra dette årtusenet.

 

Jeg forsøkte skrikekur på poden da han var 8 mnd gammel ... og det var også alt for tidlig egentlig.

[Anonym bruker]

Jeg klarer ikke å stoppe å gråte. Føler meg som verdens mest mislykkede mor, jeg burde aldri hørt på henne og heller lyttet til min egen intuisjon.

Nå ligger hun så fredelig å sover, stakkars jenta mi. Jeg håper bare at hun ikke får varig mén av dette. At en liten baby ikke skal føle seg trygg på mamman og pappan sin er det verste!

 

HI

[Anonym bruker]

"Du har ikke sviktet babyen din, men etter min mening har din tante det!"

 

Helt enig! Du stolte på tanten din i kraft av hennes profesjon, det hun gjorde med tilliten din var å gi deg et utdatert råd som på lang sikt kunne påvirket tilknytningen mellom foreldre og barn uheldig.

 

Heldigvis er det sånn at noen kvelder ikke skader barnet, men ikke fortsett med den kuren. Det finnes så mage måter å lære barnet å sovne selv på. Den viktigste heter "tålmodighet".

[Anonym bruker]

Du klarer helt fint å rette opp i dette! Masse kos, nærhet og rask respons på signalene hennes gjenoppbygger alt som kunne ha gått galt, men som nesten garantert ikke har gjort det etter så kort tid.

[Anonym bruker]

Heisann.

 

Vil bare si deg at der har jeg også vært...vi gjorde det vi også en liten periode,men skrek han veeldig..da tok vi han opp å bysset han.Men den teorien har jeg faktisk lest i en eller annen bok.

 

Nå er poden snart 1 år og nå sovner han inn helt fint alene...våken når vi legger han,kan ligge å vri,vrenge,lage lyder i ca 10-20 min,småsurve litt også innimellom(men hører det er trøttesurv).

 

Noen ganger skriker han til,men da går vi bare inn til han...mannen min stryker han på ryggen (funker for de to) jeg må ta han opp,rett opp og ned og han legger hodet på skulderen min...sånn går jeg til han slutter å gråte..så kan jeg legge han igjen :-).

 

Du har ikke ødelagt det....hun føler seg trygg på dere...du må da absolutt ikke tenke noe annet,helt klart...dette ordner seg..bare vent å se :-)

[Snabeltann]

hun vil glemme dette, så prøv å glemme du også. men som du sier, stol på din egen intuisjon. dette er IKKE måten å gjøre det på. babyer sovner best i mammas armkrok, det er tryggheten nærheten osv som gjør at de kan finne roen. noen klarer å finne roen med en substitutt for nærhet, f eks en koseklut eller en smokk, men andre vil bare ha ekte vare, helst mamma, eller til nød pappa. spesielt blir dette gjeldende når du ammer. i andre mer "primitive" samfunn samsover mammer med babyer helt til de blir voksne selv (14-15 år!)!!! jeg synes det er galskap å la en baby under ett år skrike seg i søvn. ved ett års alder er jeg for å bruke korte grineøkter (max to min grining) over 2 år kan man være hardere, for da forstår barnet mer.

[Anonym bruker]

jeg brukte denne "skrike kuren" på sønnen min..han var 8 mnd når jeg gjorde det. det tok 3 dager, men han skreik ikke..han sutret. og jeg gikk inn til han vært 3-4 minutt.. han er nå stor gutt og har ikke noe problemer idag! men hvis hun bare er 4 mnd! selvfølgelig ikke.. skrikekurer er siste veien. det var det eneste som funket her i gården. og jeg pratet med mange om det først..