Ang leggerutiner 8 mnd

[Lilleprinsen & knøttet i magen]

Hver kveld når vår lille prins skal sove, sitter en av oss inne hos han helt til han sovner. Noen ganger tar det 5 min, andre ganger lenger tid. Men er det "for tidlig" å gå i fra han når vi legger han nå? (altså legge og si god natt og bare gå), eller er det flere som forlengst har startet med å bare legge også gå ut av rommet? Han får pupp i stua før vi legger han, så stort sett er det pappa'n som tar han med inn på soverommet.

[abella]

Hva som er passe alder for dette varierer sikkert en del. Vi har gjort det siden Knerten var ca 3-4 mnd. Men vi hadde en sakte tilnærming til den metoden, brukte sikkert 1 mnd på å gå ut tidligere og tidligere. For Knerten passet dette tidspunktet bra, han har aldri grått eller klaget når vi begynte med dette, kanskje fordi han som oftest sovner med en gang.

 

Så du må nesten se det an. Jeg ville tatt det gradvis. Ofte kommer jo også separasjonsangsten rundt 8 mnd og da kan det være han reagerer på at dere begynner å gå fra ham.

[♥ Vinterbarnet ♥]

Vi har gjort det slik i to måneder nå. har sunget litt før vi har gått da. Noen få kvelder har vi måttet være der til han sovnet. Ellers ligger han der å koser seg alt fra 5 min til 1 time:) Hvis han gråter går vi inn og roer han før vi går ut igjen.

[lille mini til mamsen]

sønnen vår er 8 mnd nå. Vi Legger han i senga, sier att mamma / pappa er her, elsker deg, sove godt. Så går vi ut. Dette har vi gjort i ca 2 mnd nå. Har ikke vært noe problem. Han ligger å pludrer og snakker en stund. Går inn til han innimellom å gir sutten og går ut igjen. I begynnelsen måtte jeg stryke han på kinnet elller over nesa. Nå har det blitt ett H****** og få han til å legge seg. Han reiser seg opp å hyler å skriker. HS sa att dette kan være seprasjonsangst. JEg tar han opp til han roer seg hvis han gråter skikkelig. og så legger han ned igjen. Snakker ikke til han, setter ikke på noe lys og tar han ikke ut av rommet. Han sovner som regel av seg selv etter 20 min. Men man må bite tenna sammen og smøre seg med tålmodighet. Dette kan ta tid,

[elma82]

Vi har også sagt natta og gått ut i flere mnd. Gutten vår er 9 mnd nå. Som regel sovner han greit av seg selv, men hvis han gråter går vi inn, tar han opp og roer han, og legger han så ned når han er rolig. Gjentar til han sovner, det tar som regel ikke lang tid.

 

Sønnen vår har aldri vært opptatt av at vi skal være der når han sovner, tvert imot blir han bare stresset av det, så det beste er å være ute av syne. Han trenger å finne roen selv, så hjelper vi han selvsagt når han trenger det.

 

Men kjenner meg igjen i innlegget over her. Separasjonsangsten er i full blomst, samtidig som han holder på å øve seg på å gå, så har litt verre for å finne roen nå for tida...Står i senga og hyler, stakkar..tror han føler seg innesperret (og det er jo forsåvidt helt sant, han har bare ikke oppdaget det før nå

 

Prøv å gå ut, så går dere bare inn når han begynner å gråte. Kanskje går det veldig greit?

 

 

[X10ne]

Jeg tror ikke det er for tidlig, men som de andre sier er det en prosess som kan ta litt tid.

 

Vi har latt vår jente sovne alene (eller jobbet mot det) siden hun var 3-4 mnd gammel (er 8 mnd. nå). Vi har hatt klart for oss at hun ikke skal gråte alene, så i begynnelsen måtte vi ut og inn av rommet en del ganger hver kveld. Vi roet henne da uten å ta henne opp av senga. Nå sovner hun som regel av seg selv ganske fort. Hvis hun sutrer nå (gråter i grunnen aldri) er det som regel fordi hun har mistet smokken og ikke finner den igjen. Da går vi inn og hjelper henne, men går ut igjen med en gang uten å snakke med henne eller gjøre noe spesielt.

 

Vi har også veldig dårlig erfaring med å være i rommet når hun skal sove. Hun skjønner ikke hvorfor vi bare er der uten å ta henne opp og kan bli veldig frustrert av det. Men det er sikkert gutten din vant til :-)

[*Miziz* har smilende barn ;-)]

Vi har fra 3 mnds alder lagt henne på eget rom i egen seng. Vi er aldri inne hos henne men går inn når hun gråter(som er sjeldent), gir henne sutta og går rett ut igjen. Av og til gnir jeg henne 2 min på magen for det liker hun, men jeg unngår annen kontakt. Som regel kan vi bare legge henne og gå, hun elsker senga si. Hun er nå snart 8 mnd, vi legger henne mellom 1800 og 1830, hun får melk når hun våkner mellom 05 og 07 og da sover hun alltid 2 timer til.

[Lilleprinsen & knøttet i magen]

Tusen takk for mange fine tilbakemeldinger. Det eneste jeg tror vil skje når vi begynner å gå ut av soverommet før han har sovna, er at han blir helt propell der inne. Det hender nemlig at han er helt turbo i senga ei stund før han sovner, og da ruller han rundt, nesten "danser" i senga og roper høyt. Skal vi bare la han ligge slik alene da, eller være hos han til han roer seg? (Han er i godt humør altså, ingen sutring, virker nesten som å legge seg er helt fantastisk morsomt..) :-)

[abella]

Hvis han ikke reagerer på at dere går (er i godt humør) så kan dere jo bare gå. Han trenger sikkert litt tid på å finne roen og det er jo bare fint hvis han greier å gjøre det av seg selv.

[X10ne]

Enig med abella. Det kan jo til og med hende han roer seg fortere når han ikke har "publikum" :-)

[Abracadabra]

Vi har faktisk lagt henne i sengen, gitt henne en suss, og gått ut av rommet helt fra fødselen av! Eller i hvert fall siden hun fant døgnrytmen, hun var vel kanskje tre uker gml da - før det satt en av oss mye på sofaen med henne på brystet Hun blir straks ni mnd nå.

 

Vi 'ødela' førstemann med å gi altfor mye service på kvelden/natten, det kunne (og kan fremdeles) ta to timer og av og til lengre å legge ham. I tillegg våkner han fremdeles ofte - ikke hver natt, men kanskje 50% - og insisterer at en av oss skal ligge inne hos ham. Ikke verdens største problem, og det hadde kanskje vært sånn uansett, men irriterende! Så jeg hadde i hvert fall forbannet meg på at nestemann skulle ikke skjemmes bort...

;-)

 

Men hun har heldigvis alltid vært flink da. Det hender at hun ikke synes hun er klar for sengen, da sutrer hun kanskje litt; men jeg går inn annethvert minutt eller så og legger henne til, gir smokk og går ut igjen. Jeg hører på gråten at det er kun protest, hun er ikke redd og har ikke ondt!

 

Andre ganger hender det at hun blir helt propell som du sier, og danser rundt i sengen og roper og ler og er helt bananas - men så lenge hun høres happy ut så har jeg ignorert det.

 

Stort sett ligger hun og småpludrer litt i et par minutter før hun sovner. Deilig! Jeg blir faktisk litt irritert på pappaen når han legger henne, hehe - for han diller og daller inne på rommet og strykker henne på ryggen osv...men men. Han ser henne nesten ikke våken for han jobber så mye, så han får vel få kose litt med klumpen han og. ;-)

 

(Hun er blitt helt tussete på nettene nå for tiden da - men det er en annen historie. Leggingen går stort sett helt greit. )

 

Lykke til!!!