Det er alltid barnefar's feil... (!?)

[Anonym bruker]

Får han ikke se barnet, så er han lat og egoistisk. Går han ikke til retten og ender personlig konkurs og arbeidsledig, er han bare lat og egoistisk. Har far vært så dum i ungdommen at noe er kommet på permanente papirer, så kan han løpe til retten alt han vil. Han kan være en så god pappa han bare vil..men så lenge mor sier nei, er far en egoist.

 

Mor bryr ingen seg om. Hun kan lage så mye krøll hun bare vil, men fremdeles er det bare far som er egoistisk.

 

Hvorfor ligger ALT ansvaret på far når det kommer til samvær!? Hvorfor er det aldri mor som må skjerpe seg? Alltid far..aldri mor..

 

Og nå mener jeg saker der mor bevisst holder barnet/-a borte ifra far uten annen grunn enn egoistiske formål (hevn, straff o.s.v.)

 

Er bare drittlei disse diskusjonene hver gang det nevnes noe om samvær her inne. "Hvorfor har han ikke gjort noe før da?" "Typisk tegn på at han ikke bryr seg og tenker bare på segselv" "Litt av en dame du må være som er sammen med en sånn mann..det hadde ALDRI jeg gjort!!!" ..lista kunne jo pågått en eviiigheeet!!

 

Når er det på tide at ansvar ang. samvær gjelder mor også da? Eller er det bare far som skal sørge for at barna har to foreldre.. Mor gikk gravid, så da slipper hun å tenke på barnets beste med tanke på et godt forhold til far også??

 

Er ikke det å hindre barn fra å se pappa'n sin p.g.a. sjalusi, bitterhet og andre personlige agendaer like mye, om ikke enda mere egoistisk?

 

Snakker ikke om alle saker her, men ser stor trend at er det snakk om samvær fra fars side, så er det bare heng inne her og få. Mor er uten ansvar for barnas beste, mens far må sloss med alt og alle og bruke opp alle sparepenger og flere års fremtidige inntekter, og VINNE, ellers er han egoistisk.........................

 

 

[Anonym bruker]

Samboeren min er en flott pappa og han elsker datteren sin mer enn noe annet her i livet. Men som han sier: Om jeg vil være bitch om vi går fra hverandre og holde henne vekk fra han, så klarer jeg det helt fint. Rettsgangen er langvarig og den med hovedomsorgen kan trekke ut saken i det lengste, sabotere og styre uten å få nevneverdige problemer.

[Anonym bruker]

Jeg elsker deg HI! Jeg tenker det du sier det!! Takk, er utrolig godt og se at andre også føler det slik! Min samboer har barn med ei som ikke takler at han har funne ny dame (etter hun flyttet inn hos naboen etter 12 års ekteskap), og hun takler enda dårligere at jeg som stemor er barnas idol.... Men neida, er min samboer som får refs,selv om han har stått på som faen med nav, barnevernet, fylkesmann og advokat til økonomien og viljestyrken begynte og svekkes....

 

Takk igjen Hi, leste innlegget ditt til han, og han syns det er fantastisk at en annen DAME kan sette seg inn i en slik situasjon!

 

Hilsen Hi på innlegget om samværshjelp!

[Anonym bruker]

Mor kan faktisk ikke nekte samvær uten at det finnes en dom som sier det. Så det tar ikke mange år for far å få samvær med barn.

Det er bare å kontakte advokat, få til et møte med mor og vips så er avtalen i boks.

 

Det er en mye større prosess å nekte far samvær, enn for far å få samvær.

 

Men nå er disse mødrene som nekter samvær uten grunn i mindretall og veldig sjeldne, heldigvis.

 

Jeg nekter å tro at en far må bruke mange års inntekter for å få samvær med sine barn, når han er i stand til å ta vare på barna, da må det ligge noe mer bak.

[Anonym bruker]

Helt objektiv er jeg nok ikke, siden min mann har enda ikke fått møte sønnen sin engang (han gikk før han fikk vite om graviditeten)... Gutten blir snart 3. Men, mamma'ene får det ofte som de vil........

 

Men har alltid hatt "problemer" med å se saken sånn som det alltid blir fremstilt her. De tror visst at om man bare VIL nok så blir man hørt... Hadde det enn bare vært sånn!!!

 

Har alltid hatt en del guttevenner, og har sett sakene oftest fra den kanten.. Tror ikke utenforstående aner hvor mye krefter som ligger bak en samværskamp. Spesielt sånn som hos oss, hvor de ikke bodde sammen da gutten ble født, så mor har alt ansvar...og flytta langt vekk....

 

Men godt å se jeg ikke er alene 17:18!! På tide at litt av det ansvaret der legges over på mamma'ene også! Ikke at de skal tvinge på samvær hos noen som ikke vil, men la personlige følelser være personlige, og la barnet få ta del i både mamma og pappas liv på en god og trygg måte.

 

Klem fra en frustrért stemamma til en annen

 

HI

[Anonym bruker]

I vårt tilfelle HAR de en samværsavtale, MEN mor tvinger barna til og si at de ikke vil til far, dette må de si mens mor står og hører på, men med engang de sniker seg til og ringe far uten at mor vet det (for de får ikke snakke med han på tlf heller) så sier de at de fortsatt vil men ikke tørr, for mor blir gal!

 

Dette har barna å sagt til helsesøster, uten at noe blir gjort.... Så skal far ha barna, må han ta det til retten og få FULL omsorg for barna noe han ikke har økonomi til.... SÅ i mange tilfeller er det vanskelig....:/

[Anonym bruker]

..sånn som her.. At far ikke har sett barnet sitt engang. Da "trengs " han tydeligvis ikke i barnets liv, siden de ikke har vært i samme hus.. Mor nekter å lage avtale privat. Dessuten koster det masse penger å reise dit de er, overnatting for det er for langt til dagstur o.s.v. Permittering og barnebidrag gir ikke mye å reise for, for å si det på den måten! Det er så mange aspekter ved dette, at en ANER IKKE med mindre en har vært oppi det selv..

 

HI