Til dere som har født:)

[Anonym bruker]

Jeg sitter her og tenker på hvordan pressriene kjennes ut. Jeg har hørt at man KJENNER når det er pressrier, at man bare MÅ presse.

 

Men jeg lurer på; Er det "enkelt" å samarbeide med barnet under pressriene? Eller presser du for harde livet og føler at du gjør hele jobben selv?

 

[moota m storebror&lillebror]

Kommer litt an på hvor sterke pressrier du har. Følte det gikk godt med storesøster, hun kom lenger ned for hver pressrie, men med lillebror hadde jeg så små/korte pressrier at jeg syns det var skikkelig slitsomt. Var nok også det at han var veldig stor og da er det ikke like lett.

 

Og ja, en må presse om det er sterke pressrier.

 

[Sweet Amber]

Det er nok litt forskjellig fra person til person. Mange har beskrevet det for meg som om det gikk helt av seg selv, mens jeg selv måtte tvinge meg til det og presset av alle krefter uten at jeg følte at jeg kom noen vei. Men så hadde jeg veldig stort barn da. :)Han kom til slutt da:D

[Anonym bruker]

Først kjentes det ut som jeg holdt på å bæsje på meg, og som en konsekvens av det følte jeg jo for å presse, men syns ikke jeg kunne kjenne om han kom lengre ned i bekkenet for hver rie akkurat.

Spent på hvordan det går denne gang.

[Anonym bruker]

Ja, jeg har jo sett flere fødselsvideoer, og det virker som de virkelig presser på slutten ja! Så jeg forstår jo det.. Men tenkte bare på hva man følte innvendig:) He he.

 

Håper jeg også kjenner at det går fremover og føler at babyen er på vei ut. Annet enn at jeg VET hvordan prosessen går:)

Kanskje man ikke har tid til å kjenne etter? At man enten har så vondt at man ikke gidder å tenke, eller at man er så fokusert på å få ut barnet..

 

Skummelt dette her, men jeg gleder meg veldig!

 

Takk for svar.

 

HI

[It's all about me]

Jeg måtte bli fortalt når det var gått over til pressrier og det var tid for å starte, der kan jeg ikke huske jeg kjente noen overgang annet enn den enorme må-bæsje følesen, ha ha.

 

Men innvendig ja.

Jeg hadde godt med epidural, men kjente godt hva som skjedde innvendig for hver ri. Så det også for den saks skyld.

 

Under pressriene kjente jeg ikke noe, eller så var jeg bare opptatt med å presse. Men da runden var over og jeg slapp opp kjente jeg et lite plopp og jenta gled et hakk lengre ned for hver gang. Kjente det godt, som om hun hoppet ned et trappetrinn, he he.

 

Utvendig var det lett å se hodet hennes stikke ut. Kunne da også se bra det lille hoppet hun tok ned etter hver pressrie )

Men nå er jeg ekstremt tynn, så det hadde nok litt å si.

[Gjest eelis+kian]

Jeg klarte ikke å la være å presse når pressriene kom. De første pressriene kjentes bare ut som at jeg måtte bæsje, men etterhvert presset kroppen uten mitt samtykke, hehe. Jeg sa til jordmor at nå måtte hun sjekke åpning, for jeg klarte ikke å holde igjen. Jeg hadde da ti cm åpning og kunne presse så mye jeg bare ville. Kroppen presset helt av seg selv, jeg bare hjalp til :-)

 

Jeg kjente at babyen skled nedover når jeg presset, og så skled han et lite stykke tilbake igjen etterpå. Hehe. Jeg sa til jordmor at det ikke kom til å gå, men etter noe sånt som 20 minutter var han ute :-)

[Prinsesse Kuul]

Første gang følte jeg at det ble mye "manuell" pressing, da pressriene bare kjentes ut som de andre riene. Det kan være jeg ikke var helt klar, for han måtte ut fort-fort, så jordmor kan ha skyndet litt på meg. Jeg hadde også hatt epidural som ble skrudd av, men det kan ha påvirket den naturlige prosessen antar jeg. Aner ikke hvor lenge jeg presset.

 

Andre gang fikk jeg i langt større grad styre fødselen selv. Jeg sto i et par timer når vi ankom sykehuset, for riene var for vonde til å ligge. Etter en stund kjente jeg at jeg måtte presse. Jordmor ba meg holde igjen til trangen var nærmest uutholdelig, så jeg ikke slet meg ut for "ingenting". Når det skjedde tok kroppen på mange vis over. Jeg "hang med", men jeg hadde ikke mye valg, for å si det slik. Jeg presset i omtrent tjue minutter, så var hun ute. Nesten 4 kilo, men gikk altså fort og greit.

 

Ved siste fødsel var pressriene på mange vis smertefrie i forhold til de siste åpningsriene.

[Anonym bruker]

Hei!

Når eg hadde pressrier, så følte eg ikke at eg måtte presse, viste heller ikke at det var pressrier, før jordmoren sa det, fordi hu såg (og hørte) de på meg:P Eg lakte liksom litt presselyd når pressriene var på. Jordmoren sa at eg måtte slutte å presse, men eg presset jo ikke (før hun sa at det var greit da). Så når eg hadde pressriene så følte eg ikke at eg måtte presse.

Å pressriene hjalpt mye, eg hadde aldrig klart å presse ut ungen min uten di pressriene Men ja, eg presset jo også for harde livet;)

[Lemonia]

Jeg kjente aldri noe til disse pressriene. Hadde hørt så mye om det og at man ikke kunne holde igjen, men jeg hadde aldri det. Så jeg måtte presse på pur vilje og det var helt forferdelig. Så ikke alle får pressrier i det hele tatt.

[Anonym bruker]

Pressriene mine var intense. Jeg lå over saccosekken og kroppen min begynte å presse som faen. Jeg fikk ikke lov å jordmor til å presse, men det kjentes ut som forstoppelse gange 50. Og presse måtte jeg! Var livredd for at det skulle skje noe med babyen, siden jeg ikke fikk lov til å presse, men kroppen hørte ikke på hjernen min. Plutselig sier jordmor at "oj, det er jo en grunn til at du presser! Bare press, du..) No kiddin!?

 

Haha, men det var over på en halvtime:)

[Anonym bruker]

Eg hadde pressrier i 50 min med første barnet. Det var steintøft.

Andre barnet vart forløst med "finsk" metode, altså at eg ikkje skal presse når pressriene er der, men utanom. Dette gjorde at eg ikkje revna. Pressetrangen var der også andre gangen. Denne gangen tok det ca 25 min med pressrier. Pressriene er veldig annleis enn vanlege rier, for meg.

[Anonym bruker]

Når pressriene kommer så skjønner du hvorfor de kalles det, det er helt umulig å ikke presse.

Jeg ble helt fascinert når de kom, snakk om naturkrefter! Husker jeg sa det til sambo også at dette er helt sinnsykt og nesten litt kult.. hehe... (Mulig det var lystgassen som gjorde det så kult)

 

Jeg lå lenge med pressrier, flere timer. Fordi fødselen ble satt igang og jeg var helt umoden i utgangspunktet tok det lang tid med den siste kanten før full åpning og jordmor måtte hjelpe til med å tøye.

Slitsomt men selvfølgelig verdt det!!

 

Gled deg, det er en helt fantastisk fin opplevelse!

[Anonym bruker]

fødte for to uker siden, og jeg syns det kjentes ut som det var en appelsin som var på vei ut av rompa.

Man måå liksom presse. Pressriene var sånn at jeg følte jeg måtte presse. Kunne nesten spy og drite på meg samtidig, så sterk var den følelsen.

[Anonym bruker]

jeg har født to ganger men fikk aldri pressrier,så jeg måtte presse på egen vilje,det var hardt det!

Har også hørt at pressrier er nesten som om kroppen tar over og du bare følger med.savner den følelsen igrunn...

[Anonym bruker]

Med første fikk jeg ikke pressrier, antagelig fordi fødselen var veldig lang. Da det endelig var 10 cm åpning var det overhodet ikke krefter igjen i kroppen min, jeg var nærmest borte vekk... Jeg måtte presse med viljen samtidig som lege dro med sugekopp. Det var nesten så det endte i katatrofesnitt, men så klarte endelig legen å dra han ut. Var ingen god opplevelse!

 

Med to neste kom pressriene som de skulle og det var en helt helt annen opplevelse. Det er helt sant at du bare MÅ presse, hver gang du puster ut så kommer det liksom et press helt av seg selv. Første gang jeg opplevde det satt jeg på do og slulle tisse.. Jeg trodde det kom en "vanlig" rie og stålsatte meg til å puste gjennom den sittende på doen, men så komme denne pressingen. Det kjentes som ungen var på vei ut.. Jeg fortet meg ut igjen og sto i prekestolen da neste rie kom, jordmor bøyde seg ned og ropte at hun kunne se hodet (var IKKE lenge siden hun hadde målt 7-8 cm, så siste delen av fødslen gikk fort).

[Anonym bruker]

Fikk ikke pressrier, måtte presse på instruks. Det gikk ikke, så ble vakuum. Tøff fødsel, men det gikk heldigvis fint!