Dere som jobber eller studerer fulltid, og har flere barn..

[Anonym bruker]

Føler du at dagene strekker til? Hvordan få tid (og ork) til alt- venner, familie, husarbeid, handling osv..? Har dere noe overskudd igjen? Hoper klesvasken seg opp konstant?

 

Hilsen straks fulltidsstudent som har vært hjemme i flere år. Overgangen kommer til å bli tøff tror jeg.. ihvertfall i starten.

[Anonym bruker]

Og har barn skulle det heller stått, barn er jo tidkrevende enten en har 1 eller 5..

 

HI

[Anonym bruker]

dytt

[SuperGlad]

Jeg var student og alene med to barn på 2 og 4 år. Hverdagene var litt kjipe, kun tid til middag, litt kos å lek, kvelds og stell før det var natt, måtte jo opp tidlig dagen etter. Klesvask og småtteri av husarbeid ble gjort hver eneste kveld etter barna la seg, husvask ble tatt i helgene.

Da eksamensperioden å syke barn kom raste jeg ned 8 kg på 2 mnder.

Meeeeeen det gikk

 

[Anonym bruker]

Så du mener at 1 er like krevende som 5...?

[Anonym bruker]

Nei, men folk med 1 barn kan jo også bli slitne!

[Anonym bruker]

Det kan da folk uten barn også...

[Anonym bruker]

Jeg gikk fra å være "hjemmeværende" (permisjon) de siste 2 årene til å bli fulltidstudent og ha en 60 % stilling i tillegg.

 

Det gikk ikke så bra. Skolen gikk greit, jobben gikk greit...men familien fikk kjørt seg kraftig dette året. Vi er avhengig av min inntekt så jeg har funet ut etter dette året at jeg rett og slett ikke kan studere...jeg har ikke ressurser til det. Jeg velger derfor å fortsette i den jobben jeg har og venter med å studere det jeg drømmer om til ungene blir store og vi har en bedre økonomi.

 

Jeg vil ikke være sliten og gretten hver dag og kun ha noen få timer med barna i uken. Jeg vil ikke gå glipp av alt det kjekke som skjer i livet til barna. Jeg vil være med på påskelunsj i barnehagen eller 17.mai toget osv. Jeg vil lage hjemmelaget middag og la barna hjelpe meg. Jeg vil hente barna litt tidligere enn 16.15 noen dager i uken for bare å ha litt ekstra tid med dem. Jeg vil treffe mannen min mer enn 2 dager i uken og kanskje legge meg samtidig som han noen dager i uken. Jeg vil ha litt alenetid med mannen min i løpet av en uke slik at vi faktisk kan ha et forhold/ekteskap sammen.

Jeg kjenner at det blir riktig for meg etter å ha hatt et utrolig vanskelig og travelt år.

[Anonym bruker]

Dagene her strekker ikke til alt det hadde vært morsomt å ha tid til og overskudd til. Vi må prioritere hva vi bruker tid og krefter på.

 

Klesvasken hoper seg opp, og det med vilje. Vi velger å ha vaskedag en dag i uken. Så prioriterer vi å holde hjemmet vårt ryddig og rent, samt å lage god og sunn mat resten av dagene (vaskedagen er det enkel middag som gjelder).

 

Venner skulle jeg gjerne hatt mer tid til. Men barn og heim kommer først.

[Anonym bruker]

Jeg føler allerede nå før jobb og skole at dagene ikke strekker til... Skal altså både jobbe og studere fra høsten, har to barn under ett år og to barn som er litt større. Men det går vel helst bra! Overgangen er sikkert verst, og så kommer det til å gå seg til.

[Anonym bruker]

Blir endel knallharde prioriteringer.

 

Den ene henter og den andre leverer så ungene ikke får altfor lange dager.

Jeg er på jobb kl. 7, men da kan jeg gå kl 15.

 

Nå pusser vi også opp, så det går mye tid til egeninnsats på ettermiddager og kvelder. Begynner å bli ganske god på multitasking og prøver å involvere ungene i forskjellige ting som skal gjøres. De får enkle oppgaver, er med å snekre, male, rydde, vaske opp, eller lager mat, slik at man kan være sammen med dem samtidig som ting bli gjort.

 

Det går mest ut over venner. Skulle gjerne hatt flere vennemiddager, venninnekvelder, hytteturer osv. men verken tid eller overskudd strekker til. Skulle også hatt mer tid til hobbyer som scrapping og sying, men det må bare ligge foreløpig. Det viktigste er ungene, jobb, oppussing og husarbeid, i den rekkefølgen.