Anonym bruker Skrevet 3. august 2010 #1 Skrevet 3. august 2010 BF og jeg flyttet fra hverandre ved nyttår etter mitt ønske, jeg måtte finne ut av ting. Vi har hatt mye kontakt i tiden etterpå og funnet på ting med vårt felles barn. Nå vil han ha et ordentlig svar på om vi skal prøve igjen. Jeg er så utrolig usikker.. Eller egentlig er jeg jo ikke det, jeg irriterer meg fortsatt over det meste han gjør og tonen oss i mellom er ikke god pga det selvfølgelig... Føler også det helt feil at han tar på meg. Har blitt helt kald... MEN samtidig! Det er han jeg har planlagt fremtiden med. Det er han jeg har barn med. Har ingenting å utsette på ham heller, kun mine følelser som ikke er tilstedeværende. Og nå har barnet vent seg til situasjonen og synes det er helt greit at mamma og pappa bor hver for seg. Men at barnet har vent seg til det er vel pga den gode (og hyppige) kontakten BF og jeg har. Om jeg gjør det "endelig" at jeg ikke vil noe mer vet jeg at vi ikke kommer til å ha noe annet enn den kontakten vi MÅ ha for å få samværsordningen til å fungere. Må være utrolig frustrerende for han også å bare gå på vent hele tiden. Når han spør meg hva jeg tenker vet jeg jo ikke, jeg vil, vil ikke, vil, vil ikke... Planlegger svakt framtiden vår sammen, neste gang blir jeg nesten uvel av å prate om framtiden "vår" fordi jeg ikke tror han er med i min. Burde nok pratet med noen, men hvem prater man med om sånt.. Noen erfaringer?? Råd?
Anonym bruker Skrevet 3. august 2010 #2 Skrevet 3. august 2010 Jeg tror du vet svaret på dette selv... Eller?
Anonym bruker Skrevet 3. august 2010 #3 Skrevet 3. august 2010 Ofte er det slik at man vil ha det man ikke kan få. Kan man få det, så er det ikke like attraktivt. Det er ikke så lett for deg å ta en slik avgjørelse når dere er så tett på hverandre hele tiden. Det kan jo være greit å kjenne litt på det å være uten han. Jeg vet bare at jeg skulle tatt barnefar tilbake for noen år siden Jeg var usikker og til slutt ville han ikke vente lenger. Da fikk han dame, unge med henne, giftet seg, kjøpte hus osv. Ja hele pakka. Og da var det liksom for sent. Har samboer selv og elsker han, men vet at jeg og barnefar kunne levd sammen...hadde jeg bare ikke brukt så lang tid på å tenke..jaja..
Anonym bruker Skrevet 4. august 2010 #4 Skrevet 4. august 2010 Hvis man er usikker er det vel ofte et tegn på at det ikke er det til du vil? Det er vel en grunn til at du er usikker.... Hvis man virkelig er glad i noen og elsker så vet man det er mitt råd:) Er man usikker og trenger lang tid til å tenke er man ikke sikker og derfor ikke klar til å innlede det forholdet. Da kommer det en annen prins på veien, vettu:) Hvis man vil ha noe man ikke kan få, men ville ikke ha det når man kunne da vil man egentlig ikke:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå