Anonym bruker Skrevet 3. august 2010 #1 Skrevet 3. august 2010 Er det noen som vet hvilken "behandling" som finnes for dette? Jeg tror jeg har fått meg en kraftig fødselsdepresjon, men er litt for redd til å ta kontakt med noen angående dette. Mestparten av problemet er at jeg bor landlig til uten tilgang til offentlig transport og er hjemme 6 dager i uken med en tre uker gammel baby mens mannen min er på jobb. Skjønner ikke hvordan jeg kan få hjelp til fødselsdepresjonen når jeg ikke kan komme meg vekk fra huset. Gråter flere ganger om dagen og sliter for å gjemme det fra mannen min og mitt andre barn. Har sovet 5 timer i løpet av de siste 70 timene og vet ikke hvor mye mer jeg orker..
Anonym bruker Skrevet 3. august 2010 #2 Skrevet 3. august 2010 Finnes det helsesøster / helsestasjon der du bor? Om det finnes så ta kontakt der. Be om hjemmebesøk og fortell om hva du har å stri med, dine tanker og følelser. Helsesøster kan kanskje hjelpe og det gjør ofte godt å få snakket med noen
Anonym bruker Skrevet 3. august 2010 #3 Skrevet 3. august 2010 Samtaler, antidepressiva, innleggelse med barnet. Hvorfor skjuler du det for mannen din? Han må jo på banen. Hvis ingen kan komme til deg, og du ikke til dem så er kanskje innleggelse av hele familien en mulighet? Er det taxiavstand til der du kan få hjelp (dps ell.l.), kanskje du får dekket det?
Anonym bruker Skrevet 3. august 2010 #4 Skrevet 3. august 2010 For det første snakk med mannen din. Ta kontakt med helsesøster, Da blir det nok en ordning. Alt ser mørkt ut når man blir deprimert, men det fins hjelp der ute. Klem fra meg
Anonym bruker Skrevet 3. august 2010 #5 Skrevet 3. august 2010 Du kan sykmeldes og mannen din overta permisjonen. Jeg angrer på at ikke jeg gjorde det. Hadde en moderat depresjon.
Anonym bruker Skrevet 3. august 2010 #6 Skrevet 3. august 2010 Hei Hi her igjen. Er bare snakk om 7 - 8 kilometer til nærmeste bussholderplass, og bare 12 km til helsestasjon. Da helsesøster var her på vanlig hjemmebesøk, satt hun meg opp i barselgruppa. Jeg sa at det var helt umulig for meg å komme meg ditt. Hun sa at det var "bare å flytte". Mannen min så at jeg gråt for et par dager siden, han sa bare at jeg måtte ta meg sammen. Jeg merker at jeg også begynner å misunner og misliker han fordi han får sove hele natta, mens jeg er den som alltid må være våken. Jeg liker ikke at folk (særlig familien til mannen min) finner ut at jeg har fødselsdepresjon - er mest derfor jeg ikke har lyst til å si noe. Da jeg ble gravid, sa svigermor at jeg var en dårlig mor og at jeg ikke burde belaste mannen min med et barn til, at jeg ikke var flink nok til å ta være på barnet jeg hadde (ikke sant i det hele tatt forresten!!) i tillegg til at hun måtte nevne at hun har sitt eget liv og har absolut ikke lyst på et barnebarn til. Hun rådet meg til å ta abort. Jeg kan ikke vise at jeg er svak og at jeg sliter. Jeg MÅ klarer dette! Familien min bor i et annet land, så ingen hjelp der.
Anonym bruker Skrevet 3. august 2010 #7 Skrevet 3. august 2010 Huff a meg, for en situasjon du er i! Syns synd i deg... Har du en fastlege? Kan du snakke med han? Få henvisning til noen du kan snakke med? Hvorfor kan du ikke ta bussen? Er det for mye for deg akuratt nå, eller er det andre ting? Skjønner jo at det tar tid, men likevel.. Jeg var på en aktivitet som jeg brukte 1,5 time å reise en vei da jeg var deprimert. Tenkte på det som at jeg hadde da noe å gjøre den dagen. Men jeg hadde en mild variant.. Du må uansett snakke med noen, ellers går det ut over barnet ditt og du vil føle deg enda værre. Svigermora di er en dust, foresten. Ikke så rart at du har endt opp med fødselsdepresjon med ett så lite støttende nettverk. Kan du rett og slett reise hjem til foreldrene dine, eller få de til å komme til deg?
Anonym bruker Skrevet 3. august 2010 #8 Skrevet 3. august 2010 HI igjen. Er 7-8 kilometer til nærmeste bussholderplass, synes det er litt langt å gå med barnevogn langs en trafikkert vei. Kan godt ringe til fastlegen, men da må jeg be mannen min å ta fri fra jobben til å kjøre med ditt. Må kanskje gjør det hvis ikke dette gir seg. Er skikkelig forbannet på meg selv at det måtte bli slik. Familien min bor på andre siden av verden nesten, har ikke penger til å dra ditt og de har ikke penger til å dra hit. Beklager alle klaging, måtte bare få det ut.
Anonym bruker Skrevet 3. august 2010 #9 Skrevet 3. august 2010 Har du lappen da? Hva med å kjøpe en billig bil til noen få tusen så du og babyen kan komme deg rundt?
Anonym bruker Skrevet 3. august 2010 #10 Skrevet 3. august 2010 Du er syk og fortvilt, ikke rart du klager. Skjønner det blir langt å gå. Men enten må du det, eller du må si til mannen din at du må til legen. Det at du sover så lite, gjør det værre, du blir dårligere av det. Det at du er mussunnelig og sint på mannen din er du nok ikke alene om.. Ganske mange som er irriterte på menna sine som slipper unna alt styret den første tida. Stoler du på mannen din...? Er han grei mot deg sånn ellers? Syns han burde ta litt affære når svigermor er så stygg mot deg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå