Adopsjon, stefar, uengasjert BF - ganske langt, men ryddig.

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn på halvannent år. Den biologiske faren har ikke samvær og tar ikke kontakt. Ikke vært sammen med sønnen på ca 14 måneder.

 

Har siden sønnen min var 3 måneder vært i lag med kjæresten min. De siste 13 månedene har han og hans familie vært sammen med min sønn på samme måte som egne barn, barnebarn, nevøer og famile ellers. Vi er tatt i mot med åpne armer.

 

Min kjæreste ytrer usikkerhet i forhold til hva barnet skal kalle han. Han er jo "pappaen", og vi ønsker begge at han skal kalles pappa. Om kort tid vil vi ha flere barn. Det er da viktig for oss begge at eldste opplever at han er "likestilt de andre barna" hos oss begge (misforstå meg rett her).

Noen med erfaring her?

 

Vi vil ved tidlig alder fortelle at min nye kjæreste ikke er den biologiske faren, men at han gjerne vil være pappaen hans likevel.

 

Videre lurer jeg på om noen har erfaring ved adopsjon? Biologiske far må vel samtykke, regner jeg med, til tross for at jeg far foreldreansvaret alene?

 

Min kjæreste har videre ytret litt usikkerhet i forhold til hva som vil skje med forholdet mellom han og min sønn dersom det skulle bli slutt mellom oss. Er det noen måte han kan "sikre samvær" til tross for at han ikke er biologisk far? Både han og hans familie ønsker, slik jeg har blitt informert, et livslangt forhold til min sønn. Forhåpentligvis også meg:)

 

Noen som har vært eller er i liknende situasjon?

Evt. noen med erfaringer omkring det samme?

Hadde vært godt med noen svar, tips eller råd.

 

Takk:)

[Anonym bruker]

Han har ikke rett på noe samvær hvis dere går fra hverandre.

 

Biologisk far må godkjenne adopsjonen (med mindre han er f.eks dømt for grov vold eller lignende)

[Anonym bruker]

Først av alt så burde det være opp til gutten hva han ønsker å kalle kjæresten din / hans stefar for. Ikke tving ham til å si "pappa" om han ikke ønsker det.

 

Bf må samtykke ved adopsjon.

 

Om du og kjæresten skiller lag så har han ingen rettigheter enn de du velger å gi ham selv. Så han kan fint ha samvær om du ønsker det. Det er opp til deg å bestemme og lage avtaler.

[Gjest ->>-]

Det høres fornuftig ut at din kjæreste kalles pappa, all den tid han fungerer som dette.

 

Biologisk far må samtykke til stebarnsadopsjon med mindre det foreligger helt spesielle omstendigheter. Selv om han samtykker, er man ikke garantert at adopsjon innvilges.

 

Det finnes ingen måte å sikre din kjæreste samvær ved et samlivsbrudd med mindre han adopterer barnet. Dette blir opp til deg. Du bør vurdere å skrive en viljeserklæring hvor du uttrykker ønske om at din kjæreste får foreldreansvaret om du skulle dø.

 

[Anonym bruker]

Ehm.. Tror ikke ettåringen har så veldig klare tanker om hvem som er hans faderlige opphav og hva han bør kalle den som fungerer som pappaen hans.

 

Hilsen ikke HI

[Anonym bruker]

Jeg bare snakker av erfaring da jeg måtte kalle stefar for pappa som liten (jeg var 5 måneder da de ble sammen).

Selv den dag i dag klarer jeg ikke å kalle ham for pappa selv om han bestandig har vært der for meg. Det føles bare feil...

 

Sier ikke at det blir slik med ditt barn. Men ikke tving ham til noe og er han klar over at han har en annen far så er det lurt å la ham velge selv. La ham si det som er naturlig for ham. Kanskje det er nettopp pappa?

Og dere må jo uansett fortelle ham at pappa ikke er pappa

 

20:25

[Anonym bruker]

En god venninde av meg har vært i lignende situasjon som deg, hvor far ikke tok kontakt overhodet. Når barnet var 2 år søkte de om adopsjon, men fikk avslag, til tross for at biofar hadde samtykket.

De la det på is, og startet på nytt igjen i fjor. Nå har de fått beskjed om at adopsjonen er innvilget, dersom biofar ikke setter seg på bakbeina. Han hadde visstnok 3 uker på å klage på vedtaket (men han har ikke vært en part oppi dette i det hele tatt da han ikke har svart på henvendelser i brevsform, ei heller telefon. Så han vil ikke ha dette barnet, enkelt og greit)

 

Barnet er nå 7 år, så dersom adopsjon er det eneste rette for dere, så ikke gir deg opp for mye, for det kan ta lang tid...

[Anonym bruker]

Jeg mener at om gutten bare er halvannet år kan fremdeles faren komme på banen. Gutten er enda så liten at ting kan forandre seg mye. Kan ikke se at det skal være noe problem at stefaren har en aktiv rolle selv om han ikke adopterer barnet. Det går fint an å likestille barna også selv om den ene ikke er hans på papiret.

Men råder deg til å følge opp pilas forslag om viljeserklæring.

[M-86]

Hei

Det var mange av de samme spm som jeg har hatt mange ganger.

Jeg ble alene like etter fødsel, gutten min er straks 3år. Da han var 6 mnd fikk jeg ny kjæreste. Sønnen min har ikke sett biopappa siden han var 11mnd, så han vet ikke om noen andre en min kjæreste.

 

Har hatt en del kontakt med barnevernet, som har vært der som rådgivning for meg. Der har jeg blitt fortalt at det er vi voksne som henger oss opp i slike ting. Barna bryr seg egentlig ikke så lenge de har noen som de er trygge hos. Men siden gutten min går i bhg regnet vi med at dette med pappa ville komme opp.

Han kaller da min kjæreste ved fornavn siden vi ikke har påvirket han på noen måte. Men når han sankker om min kjæreste legger han til pappa- forran navnet. Syns det er helt greit han kaller han det han vil en så lenge.

 

Har også blitt tipset om at man kan vise bilder av biopappa slik at de får en vis forståelse om at det finnes en annen pappa. Har prøvd dette men det er veldig sårt for min kjæreste og jeg syns det er vanskelig selv. (har ett fryktelig anstrengt forhold til biopappa som har gjort livet vårt til et helvete til tid, han sliter med rus)

 

Har da funnet ut at når vår lille spire kommer etter nyttår blir det en grei annledning å snakke om dette. Han har da blitt såpass stor at han skjønner nok mer. Prøve å nevne det litt etter som magen vokser også.

Å da har jeg kommet på noe jeg syns er fint slik at han syns det blir litt stas. Nemlig at min kjæreste er han "hjerte-pappa", det er nemlig den du føler er pappa i hjertet selv om man har en annen biopappa.

 

Håper det har gitt deg noen svar:) Bare å spørre hvis du har flere spm. Tro meg, jeg har lurt på det meste!

 

Lykke til