Anonym bruker Skrevet 3. august 2010 #1 Skrevet 3. august 2010 Hører konstant om noen som har flyttet fra hverandre, blitt skilt osv, og dette er alle unge folk med barn.. sikkert halvparten av alle forhold jeg vet om hvor folk har barn tar slutt (tenker da på folk mellom 18-30 år). Synes det er skremmende jeg.. hva er årsaken til dette tror dere?
Anonym bruker Skrevet 3. august 2010 #2 Skrevet 3. august 2010 Dette er ikke frekt ment mot alenemødre, bare så det er sagt.
Anonym bruker Skrevet 3. august 2010 #3 Skrevet 3. august 2010 18-30 utvikler man personlighet og man blir mer og mer bevisst på hva JEG ønsker, MINE verdier, MINE holdninger osv. Det er ikke alltid kjæresten følger med, og det er ikke alltid man har samme følelser for kjæresten som man hadde da man var 18 som da man er 28. Man vokser rett og slett fra hverandre. Dessuten har jeg den oppfatning av at det er mye utroskap blant unge par.
Anonym bruker Skrevet 3. august 2010 #4 Skrevet 3. august 2010 Jeg tror veldig mange (er i slutten av tjueårene selv) på min alder etablerte seg for tidlig. Fra mitt klassetrinn var det veldig mange som fikk barn allerede for 6-7 år siden, og har rukket å være gift noen år også. Så kommer tida hvor vi forandrer oss mer og mer til voksne, og mange blir veldig ulike. Og flytter fra hverandre. En annen faktor tror jeg og er at livet blir så seriøst så fort, og når det får gått noen år føler enkelte behov for å leve og bla bla.. så de syns det er lettere, mer spennede og gøy å være singel eller tror gresset er grønnere på andre sida.. Bare mine tanker når jeg ser venner gifte seg og skille seg bare i løpet av noen få år..
Anonym bruker Skrevet 3. august 2010 #5 Skrevet 3. august 2010 Flere forhold tar slutt på våren/sommeren. Det kan skyldes at det er lettere å møte singellivet på denne årstiden da det skjer mer på den sosiale fronten og man er lettere til sinns. Det kan også skyldes at folk tilbringer ferien sammen mens de egentlig ikke tåler trynet på hverandre.
Anonym bruker Skrevet 3. august 2010 #6 Skrevet 3. august 2010 Jeg er et klassisk eksempel på det du mener. Traff "mitt livs kjærlighet" som 20 åring. Giftet oss og i en alder av 27 gikk vi fra hverandre. Livet forandret seg mye på den tiden og jeg er ikke den samme i dag 10 år etter som jeg var som 20 åring. Heldigvis hadde vi vett nok til ikke å sette barn til verden. Å etablere seg i fullt alvor tidlig i 20 årene var ikke jeg klar for, og mange med meg tør jeg påstå.
Anonym bruker Skrevet 3. august 2010 #7 Skrevet 3. august 2010 Har observert det samme, men har lagt merke til at de fleste som bryter opp enten har flere samboerskap eller ekteskap bak seg, eller etablerte seg i forholdet mens de var veldig unge, under 25år. Er selv gift, men vi fant hverandre i andre halvdel av 20åra, har opplevd forhold før uten at det har blitt for seriøst for vi traff hverandre. Har mye til felles og er vel jevnbyrdige psykisk og økonomisk. Vi har landa selv før vi bygde rede, og det er kansje en stor fordel. Samtidig som man heller ikke bør ha urealistiske forventninger til forhold og kjærligheten. Det krever jobb og man skal tåle en krangel. Noen burde kansje forby Disney filmer og romantiske komedier, det vanlige livet kommer nok til kort der ;-)
Anonym bruker Skrevet 3. august 2010 #8 Skrevet 3. august 2010 Når jeg ser litt rundt meg ser jeg at mange av de som bryter opp evt skiller seg er de som var sååå klar for og få barn og mann. Og dette fikk de i begynnelsen av 20 åra. Det var de som mente at det og "rote" litt rundt og reise på fylle jenteturer til syden, studere og leve det glade studentliv og generelltsett leve livet var bortkaset tid De mente at unger og mann var livet og det har de rett i. Unger og mannen er det aller viktigset i livet mitt NÅ, men det kunne ikke falle meg inn og skaffe meg unger og mann helt i begynnelsen av 20 årene. alle disse er nå skillte alenemødre som sitter og klager over alt de ikke har fått gjort og som de nå heller ikke har mulighet til pga av at ungene er for små og fedrene ikke gidder og stille opp... Det er utrolig viktig og få oppleve ting; reise, oppleve et flørt eller 10, feste og ha det gøy når en har mulighet til det. Er utrolig patetisk når alenemødre i miden av 30 årene raver drittings rundt på byn og flørter med alt som beveger seg, nettopp pga av at de gikk glipp av den perioden av livet sitt for 15 år siden..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå