Anonym bruker Skrevet 3. august 2010 #1 Skrevet 3. august 2010 Sier dagbladet i dag. Er det så merkelig da? Går man bare tilbake til våre besteforeldre, og så alle generasjoner bakover, kan man vel forstå at morsinstinktet vårt vil at vi skal være hjemme med brne, og ikke i en eller annen jobb. Jeg skal selv være hjemme med mine barn.
Super-Mish Skrevet 3. august 2010 #2 Skrevet 3. august 2010 Jeg hadde blitt gal hvis jeg skulle gått hjemme. Trenger mer input.
Anonym bruker Skrevet 3. august 2010 #3 Skrevet 3. august 2010 JEG syntes slikt er rart. I vår tid er det rart å ville være hjemmeværende. Selv holdt jeg nesten ikke ut det året jeg var hjemme. Holdt på å gå på veggen! Så igjen...JEG syntes det er veldig rart.
Anonym bruker Skrevet 3. august 2010 #4 Skrevet 3. august 2010 jeg hadde gladelig vært hjemme med barn på fulltid. Kjeder meg ikke et sekund. Jeg har masse folk å besøke. Trener,lager mat fra bunnen ol.Føler jeg er heldig allikevel. Er utdannet barnevernspedeagog og i det yrket finnes det jo mye annet enn dagjobber. Jobber derfor netter for å få mest mulig tid hjemme med unga.Jeg har blitt mye mindre rastløs etter at jeg fikk barn. Før klarte jeg ikke å være hjemme en kveld!
Anonym bruker Skrevet 3. august 2010 #5 Skrevet 3. august 2010 Jeg er veldig gammeldags av meg, og hadde jeg hatt en tidsmaskin ville jeg tatt med familien og gått 4-5 tiår bakover. Jeg synes det er fint å være hjemmeværende. Men jeg er god til å underholde meg selv, og finner utrolig mye glede i hverdagslige gjøremål. Desuten er de små bare små en gang. Med mindre jeg finner den tidsmaskinen da...
Anonym bruker Skrevet 3. august 2010 #6 Skrevet 3. august 2010 Jeg kunne godt tenke meg å vært hjemme med barna, men det burde jeg tenkt på før jeg fikk barn med en som er lærer......jeg tjener det dobbelte av hva han gjør, så her må nok mor ut i jobb igjen så snart permisjonen er over ja.
Anonym bruker Skrevet 3. august 2010 #7 Skrevet 3. august 2010 jeg kunne godt tenke meg å være hjemme med barna, men en deltidsjobb når ungene hadde begynt i barnehagen kunne jeg nok tenke meg men ville helst slippe å jobbe fullt. Tror det fort hadde blitt litt ensomt å gått hjemme til ungene flytter ut altså, de fleste venner og bekjente begynner jo i jobb etter ett år.
Anonym bruker Skrevet 3. august 2010 #8 Skrevet 3. august 2010 Kunne jeg vært hjemme uten å bekymre meg for pensjon og økonomi hadde jeg ikke nølt ett sekund! Slik vi lever i dag strider mot instinktene til mange. Hva med å gi nok pensjonspoeng til hjemmeværende mødre og fedre til ett ok pensjonsgrunnlag? Tror det hadde vært gunstig for samfunnet. Selvfølgelig fint for de som ønsker å jobbe, men føler man blir fremstilt som naiv og nærmest mindre innteligent dersom man velger å gå hjemme =(
Anonym bruker Skrevet 3. august 2010 #9 Skrevet 3. august 2010 Jeg hadde ikke klart å være hjemme på fulltid. Etter å ha vært hjemme i 5 mnd på sønnen min (som jeg virkelig elsker mer enn noe annet) så holdt jeg på å klikke. Samboeren min gikk da ut i permisjon og er hjemme i 6 mnd. Synes det er helt supert å kunne dele det slikt.
Anonym bruker Skrevet 3. august 2010 #10 Skrevet 3. august 2010 Jeg elsker å være hjemme med ungene. Jeg jobber litt hjemmefra da, jeg er kunstner. Kjeder meg ikke et sekund:-)
Anonym bruker Skrevet 3. august 2010 #11 Skrevet 3. august 2010 Jeg ville i hvert fall gått hjemme mer enn ett år. Helst to, men husmor på fulltid hadde jeg nok ikke klart i lengden, uansett hvor egoistisk det måtte være, men vi lever alle bare én gang og selv en mor eller far må få leve til det fulleste også litt uten barn nå og da (selv om det kun er på jobben man er borte fra dem), så er man kanskje ikke så egoisktik alikevel?? Det er trist at man går glipp av så mye av barndomsårene, men den lille tiden vi har om morgenene/ettermiddag/kveld/helger og ferier nytes til det fulle med barnet. Og vi har aldri barnevakt. I hvert fall ikke enda. Har ingen besteforeldre i nærheten eller annen familie. Men etterhvert som h*n blir større skal h*n få sover borte hos venner osv. om h*n har lyst! Og da er det jo h*n som er borte fra oss!
Anonym bruker Skrevet 3. august 2010 #12 Skrevet 3. august 2010 Det å være hjemmeværende er nok ikke alltid så idyllisk som det virker.. mamma feks var hjemmeværende når vi var små, kom seg aldri ut i jobb igjen, utviklet psykiske problemer.. hun mistet på en måte seg selv underveis. Det trenger jo ikke bli sånn da, men jeg har lest at kvinner som er hjemmeværende over tid har større sjanse for å utvikle psykiske problemer, føle seg ensomme osv. Men klart det er forskjell på å være hjemme i feks 4 år og i 15 år... Jeg har forresten vært hjemme selv i flere år, men hadde aldri orket det i lengden..
Anonym bruker Skrevet 3. august 2010 #13 Skrevet 3. august 2010 Det du skriver om våre besteforeldre og så alle generasjoner bakover stemmer ikke. Det var en periode på 50 og 60 tallet da de fleste mødre var hjemme med barna, men før det var det vanlig at mødrenne jobbet. Veldig mange jobbet i jordbruket. De hadde da som regel ikke registrert egen intekt, men jobbet gjorde de like fult. I byen jobbet mange på fabrikk eller i butikker. Ungene var i stor grad overlatt til besteforeldre eller var med på jobb. "Barnehager" fantes også i byene. Les for eksempel Oskar Bråtens bøker hvis du vil viet mer om hvordan det var. De hjemmeværende husmødrene fantes selvfølgelig også, men de hadde ikke så mye tid til å ta seg av barn som det vi har i dag. Husk at all mat skulle lages fra grunnen av, grønsakene og frukten måtte ofte dyrkes selv, klær skulle vaskes for hånd, sokker måtte strikkes osv. Jeg har ingenting imot at foreldrene i dag er mye hjemme for å ta seg av barna, men historisk sett er det ikke det som har vært normalen.
Anonym bruker Skrevet 3. august 2010 #14 Skrevet 3. august 2010 Den hjemmeværende husmoren er et ideal og en myte som kun til en viss grad eksisterte på 50- og 60-tallet. Går man lengre tilbake var arbeiderkvinnene i full jobb - gjerne 12-15 timers arbeidsdager. Bodde man på gård var det jobb, jobb, jobb fra tidlig til seint. Ungene fikk passe hverandre eller seg selv, og måtte også jobbe fra de var ganske små. Det borgerlige idealet med en hjemmeværende lerkefugl var kun forbeholdt en liten overklasse som hadde midler til slikt. De hadde dessuten barnepiker til å ta seg av ungene. Historiens kvinner har jobbet for å overleve, ikke pusla rundt hjemme med ungene - det er et moderne fenomen, gitt...!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå