Skepsis til fremmede er positivt

[Anonym bruker]

Det var det jeg også alltid har ment, at babyen min er skeptisk til andre fordi hun er intelligent, og skjønner at det er forskjell på mennesker.

 

Utklipp tatt i fra forsiden på dinbaby.com:

 

12. Trygg og tillitsfull

 

"Trygge barn er tillitsfulle overfor fremmede."

 

Psykolog Berit Waal: Snarere tvert imot: Trygge barn er utstyrt med vett, og er ikke ukritisk overfor fremmede. De har lært å bruke sansene sine og er oppmerksomme overfor folk de møter. De legger derfor merke til om de er hyggelige, eller om de virker rare eller fjerne.

 

Utrygge barn kan ha en kontakthunger som gjør at de søker tillitsfullt mot fremmede. Dette misforstås ofte som at de er trygge.

[Anonym bruker]

Men dette er jo unyansert da. Det er stor forskjell på å hekte seg på hvilken som helst fremmed uten å bry seg om hvor foreldrene er og det å f.eks flørte med fremmede i visshet av at foreldrene er der og passer på.

 

Mitt barn er supersosialt i vognen eller i bæretøy, men småskeptisk og opptatt av å vite hvor vi er når folk det ikke ser så ofte holder det.

[Anonym bruker]

Det er klart. De fleste babyer er ikke skeptisk for alltid. Mi jente er skeptisk til fremmede de første minuttene. Hun må varmes opp, og deretter kan hun være hos nesten hvem som helst. Men det har alltid vært tydelig at hun har visst hvem foreldrene sine er, og at hun alltid foretrekker oss.

[Anonym bruker]

Dette er vel nærmest spesialpedagogikk, og ikke noe som angår den jevne borger. Men barn som har vokst opp på barnehjem kan ha lært seg til at de ikke skal binde seg til noen av pleierne, og derfor oppføre seg som "barnet" til alle voksne det møter. Dette kan gjelde for noen adoptivbarn.