Ang inntekt og barn...

[Anonym bruker]

Forrige innlegg om dette var jo litt på spissen. Men synes ikke de fleste at man burde vente med å få barn til man var økonomsik selvstendig? At man ventet til man var i stand til å fø på seg selv UTEN at man er avhengig av hverken partner eller foreldre/svigerforeldre for å ha tak over hodet, mat på bordet og klær så man ikke fryser?

 

Burde nesten være et minimum krav at man greier og ta vare på seg selv og ta ansvar for seg selv før man bestemmer seg for å sette i gang og lage enda flere mennesker som ens "forsørgereperson/-er" da evt må ta seg av i tillegg til den/de som på død og liv MÅ ha et barn eller ti......

 

Alder eller inntekt spiller vel en mindre rolle såfremt dette kravet måtte være oppfylt før man fikk "lov til" å å barn...Og dette gjelder nå selvsagt planlagte barn vel og merke....

[Anonym bruker]

Enig i at man bør ha økonomi til å ha, og holde, barn. Men man trenger ikke all verden av penger og materialistiske ting for å ha en god barndom:)

 

Og jeg er glad for at man i Norge får støtte slik at man ikke "tvinges" til abort om man skulle bli gravid før alle "kriteriene" er på plass.

[Anonym bruker]

Jeg lurer på om det er barna til foreldre som deg og hi på andre tråden som fostrer opp unger, som plager andre barn fordi de ikke har den rette dongribuksa, nyeste mobiltelefonen eller reist nok ganger til syden?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg sier ikke at man skal ha mange penger eller eie hus og bil..Jeg sier at man bør være i stand til å klare seg selv UTEN økonomisk støtte fra foreldre/barnefar(om man ikke er sammen) før man får barn...

 

 

Mine barn har knapt fått et nytt plagg i en alder av 3 og 7 år...Det går på arv..Eller jeg handler på salg et år i forveien...Merkeklær? No-way..Den tid kommer nok at de vil kreve det, men enn så lenge har vi ikke råd.

 

VI har ikke råd til ferie hvert år, eller to biler, eller kjæresteferier...Men vi er økonomisk selvstendig og vi eier hus, rett og seltt fordi det er mye, mye billigere og leie (altså lånet vårt er rimeligere hver måned enn enhver husleie ville vært..Takket være mye selvarbeid) Vi jobber begge to og vi må tenke på hva vi skal bruke penger på..

 

Jeg er HI..Jeg mener ikke man må være RIK....Jeg mener man bør ha nok til å slippe og gå rundt og vente på at strømmen blir slått av, om man blir kastet ut grunnet manglende husleie, at man har mat på bordet hver dag og nok klær,- ikke nødevendigvis merkeklær... Må man gang på gang spørre foreldre, venner, naboer eller andre om økonmisk hjelp så er man kanskej ikke rede til å sette barn til verden? Er man???Hvor mye som er "Nok" varierer selvsagt til hver enkelt...En person kan "Lve fett" på minstepensjon, rett og slett på grunn av en livsstil som ikke krever et høyere forbruk, og dermed fint greie og forsørge et barn eller to uten mer fast inntekt enn det..Mens andre må ha både 40 og 50 000 i måneden for å "ha nok" til livsoppholdet sitt.....Og dermed ha "Nok " til å begynne å tenke på å fø en til....

 

Om man greier seg på det man har, så kan man begynne og se på om det er økonomsik plass for en til..Heldigvis er det sånn at man ved "uhell" fortsatt kan leve bra og velge og få barnet, men ved et planlagt barn så bør man legge i vei og få barn fodr "samfunnet ordner det for meg" uansett...

 

[Anonym bruker]

Om du ser på det på den måten du gjør er det vel kanskje få som hadde klart å sitte i huset som de har med partneren om de skulle gå fra hverandre? Når man er et par og har kjøpt seg bil, hus og div er man såklart økonomisk avhengig av den andre personen.

Nå er jeg alene, og tok utdannelse før jeg fikk barn. Likevel irriterer jeg meg ikke over at andre ikke har gjort ting i samme rekkefølge. Det fins mange tiltak som kan settes inn for å styrke den samfunnsøkonomiske effekten, men det å hjelpe de unge, ofte uutdannede til å få utdannelse er nok den viktigste faktoren.

Så en slik "lov" som du hentyder til. Hvor mye ser du for deg at en burde ha i mnd for at du skulle godkjent noen som mamma?

[Anonym bruker]

Om du knapt har kjøpt et klesplass til dine barn syns jeg faktisk du feiler selv. Om du ikke har råd til å kjøpe klær men kun arver, er du i tillegg dum som legger inn et innlegg med slikt et innhold.

[Anonym bruker]

1) Vi har råd til å kjøpe klær, men velger og bruke arvede klær om vi kan..SÅ sparer vi der, til annet bruk..Feriekassa for eksempel...

 

2) Jeg mener ikke man bør EIE et hus for å kunne regnes som i stand ti lå fø på seg selv-..Men man bør være i stand til å betale en husleie selv......

 

Skal det være så vanskelig? Altså, for å sette det på spissen,-bor du i kjellerstua til svigers eller mamma og pappa. Man spiser flere måltid der enn "hjemme" og man er avhengig av deres bil for og komme fra a-til å, evt til og med for å KJØRE seg....... så bør man ihvertfall spørre de om lov til å få barn (det gjelder de som planlegger det) før man setter igang..For det er ikke sikkert disse har lyst til å fø på enda et barn i tillegg til deg?

[Anonym bruker]

MEN hadde DU klart huslånet dere sitter med alene? Samt bhg, sfo, fritidsintr, bil, strøm osv? For det er det du sier.. Om at en bør være istand til å kunne betale for seg uten å være avhengig av noen. Og her nevner du til og med partneren. Om du ikke kan kjøpe klær for at dere må spare til ferie mener jeg fremdeles at du kaster stein i glasshus!

[Anonym bruker]

Å ta ut foreldrepenger er jo å benytte seg av en lovbestemt trygderettighet. Å ta i mot overgangsstønad er å ta i mot en annen lovbestemt rettighet.

 

De fleste som får barn planlegger ut i fra retten til foreldrepenger, jeg ser ikke noe galt i det. Jeg ser heller ikke noe galt i at noen planlegger ut i fra retten til overgangsstønad. Greit at den ene er opptjent rettighet, og den andre ikke er det. Men når man har vært tilbake 6 mnd mellom hvert avkom er det jo bare en symbolsk oppspraing man har gjort seg.

 

De fleste som motar overgangsstønad har nok tidligere jobbet og bidradd, eller kommer til å gjøre det senere i livet. Det heter en velferdsstat, og jeg er glad vi har en. Tiltross for at jeg aldri har mottatt overgangsstønad så har jeg mange andre goder jeg setter pris på. Forlater mannen min meg, så er det ikke umulig at jeg trener overgangsstønad jeg heller.

 

Jeg synest det er et skammelig snobberi.

[Anonym bruker]

Kjære vene..Det er jo nettopp det jeg vil frem til.:Man trenger ikke være RIK. Ha råd til flere biler, eie hus, mange og dyre ferier eller noe slikt for å "få lov til" å få barn..Man må kunne forsørge seg selv!!!! Hvor j.... vanskelig kan det være og forstå det??? Vi har råd til klær og vi har råd til ferier...Men OM vi bruker arve-klær så har vi råd til en LENGRE/Dyrere ferie enn om vi IKKE gjør det.....Det var bare et eksempel for å vise hva jeg mener....Vi sparer der det kan spares og vi trenger ALDRI spørre noen om penger eller jobben om forskudd på lønn for å få gjort det vi vil og MÅ gjøre....VI er økonomsik selvstendig......Og har nok til en livsstil VI er fornøyd med...

 

Ja, begge klarer vi hele lånet alene om vi må....Det er ikke mer enn det..Og om begge lever, men at det blir slutt, så deler vi på SFO, barnehage, og alt som gjelder ungene..Så ungene vil ikke bli dyrere for hver av oss ved et brudd..Alternativt så selger vi og LEIER hver for oss...Et sted med husleie vi kan ha råd til..Men det blir ikke rimeligere enn lånet vi har på huset her vi bor....VI kommer til å gjøre med ferie som et vennepar av oss..Moren tar med ungene et år, og faren neste, men begge er med på og betale på ungene også det året de ikke har med barna selv....

 

Om han dør, og jeg så blir alene, eller motsatt, så er vi forsikret og får utbegtalt en sum som dekker mye mer enn "hans del" av lånet. Og vil sitte bedre i det økonomisk enn hva vi gjør i dag..Om en av oss blir ufrø og ikke kan bidra mer økonomisk, igjen, forsikret slik at inntekt til den uføre ikke blir redusert med mer menn 15% mak..Avhengig av alder når det skjer.....

 

Vi har tenkt mye før vi "laget barn" og regnet på det. Vi har til og med regnet på at vi greier oss om en av oss blir arbeidsledig og set på satsene for hva man kan få etter x-antall måneder og år uten jobb..Om det verse skulle skje......

 

Jeg mener ALLE burde se på slike ting før de lager barn..For å ha en stødigere "plattform" og tilby ungene, en mer avslappet hverdag (økonomsike problemer må da være slitsomt???) og for å finne ut hva man vil med livet sitt og ikke minst BARNA sine liv..Hva vil man selv ha i livet hvilket liv vil man leve og hva vil an kunne tilby sine barn...Selv om naboen "trenger" tre biler, en motoreykkel, hytte på fjellet, hytte ved sjøen, tre sydeturer i året og en garderobe Madonna kunne misunt kona hans,- så er det ikke dermed sagt at det er det du/dere ønsker med livet.:Eller at det er det dere vil gi barna..Har man nok med og føler seg trygg og avslapet med bare det å leie et lite "krypinn", ha akkurat nok mat, men ikke rom for å spise ute, og synes Fretex er en gudegave man elsker og benytte seg av,- så ja..Da er man økonomisk selvstendig selv om man får inn, har og bruker MYE, MYE mindre enn den "kravstore " nabo...Og dermed, etter "mitt krav" selvstendig nok til å "lage barn"......Men kanskje naboen, som har råd til alt det andre ikke er det,- fordi han stadig trenger lån fra faren sn for å betale på disse tingene...Skjønner dere nå hva jeg mener?

 

Eller må jeg prøve og finne en annen måte og formulere meg på..

 

Kort sagt,-repitisjon; greier ikke du (og mannen) og holde tak over hodet, mat på vordet og klær på kroppen UTEN regelmessig bistand fra venner/familie eller at dere blir "vist nåde" med å få bo "rimelig" hjemme, så er dere ikke i stand til å fø på en unge selv heller..Da er det disse regelmessige bdragsyterne som bør godkjenne at det er ok for DE og fø på et menneske til...

 

[Anonym bruker]

Jeg snakker ikke om offentlige stønader, jeg snakker om folk som ikke er i stand til å fø på seg selv FØR de får barn og som likevel planlegger og få barn..Selv om det er deres foreldre/venner som betaler/låner til det meste av deres livsopphold pr dags dato..