særkullsbarn og felles barn: gaver

[Anonym bruker]

jeg har alt for mye tid å tenke på tror jeg. men det jeg tenker på for øyeblikket er julegaver. jeg har ikke barn fra tidligere, men dte har min samboer, vi venter nå vårt første felles barn. og som sagt tenker jeg mye. så er nå usikker på om vi skal gi doddelt så dyre gaver til vårt felles barn som det særkullsbarna får. for hvis en ser på regnstykke da så får særkullsbarna gave fra sin pappa og meg, mamman sin og stefaren, pappan sin familie, min familie, mamman sin familie og stefaren sin familie. hvilket blir veldig mye gaver fra alle kanter. mens vårt felles barn kun får gaver fra pappan sin og meg, pappan sin familie og min familie. så hvia særkullsbarn får for 1000kr fra oss og 1000kr fra mamman og stefaren, burde ikke felles barn få gave for 2000kr da (1000kr fra far og 1000kr fra mor)? jeg vet ikke hva som er riktig å gjøre for å være ærlig. for på en måte føles det da riktig med dobbel så dyrt til felles barn, men på den annen side kan det oppfattes som om felles barn er viktigere enn særkullsbarn. hvis alle barna fær likedyrt vil det si at det året særkullsbarn feirer jul med oss har de en over dobbels så stor gave haug hver som det fellesbarn har nettopp fordi de får fra 4 familier mens felles får fra 2 familier.

 

måtte bare lufte litt tanker. og håper på seiøse svar rundt begge alternativ.

[Anonym bruker]

Dere kjøper det barna ønsker seg og det dere har lyst til å gi.

Noen ganger får de da sikkert for samme belø, noen ganger får deres felles for mer og noen ganger hans fra tidligere mer.

Å si at den ene skal ha for dobbelt så mye som den andre fordi den tross alt får gaver fra flere er bare teit.

Barna lever i to forskjellige familiesituasjoner og og det skjønner de tidsnok.

[Anonym bruker]

Enig med anonym 14:20.

 

Dessuten er det mange år til deres felles barn skjønner pengeverdier, det å kjøpe dyre gaver til et lite barn kun fordi at verdien skal være det samme er nesten som å kaste penger ut av vinduet.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har ett barn fra før, vi har ett felles.

 

Vi kjøper det ungene trenger eller ønsker seg, innenfor rimelighetens grenser selvsagt. Noen ganger får den ene mer enn den andre, eller omvendt. Selvsagt får den eldste sønnen min flere gaver, men de blir jo stort sett værende hos faren.

 

Det er både pluss og minus med at foreldre ikke bor sammen. Flere gaver og mer ferie er et pluss:)

[Anonym bruker]

Jeg har en fra før, og vi har en sammen

For det første, gavehauen blir ikke større fordi:

Gaver fra far, og fars familie åpnes hos far før eller etter jul. (eller på julaften om det er hans jul)

Ungene er får ca like mye... ikke sån at vi her hysteriske på prisgrensen, men prøver å holde det sån ca... Foreløpig har vårt felles fått minst, enkelt fordi hun ikke ønsker seg noe, så da blir det bare klær hun trenger el.

Min fra før er jo såpass stor at han ønsker seg ting, og da prøver vi å oppfylle det.

Er det veldig dyrt kan vi tilogmed finne på å kjøpe gave sammen med far og hans samboer..

[Anonym bruker]

Vi kjøper det ungene trenger/ønsker seg, han har to, og vi har to. Jeg sprer utlegg, kjøping til fellesbarna slik at det ikke særkullsbarna føler at de selv får mindre. Si 500,- til hvert barn til jul, men siden hans barn også får 500,- fra sin mor, bruker jeg 500,- til mine i januar.

 

Er litt opptatt av at ungene skal føle de åpner likt antall gaver, like mye i gaver som en total. Små barn får gjerne mange små gaver, større barn får ofte ferre, men dyrere gaver. Prøver å gi dem en følelse av at ting er likt, innenfor hvert enkelt barns fatte evne.

[Anonym bruker]

Syns det blir feil å regne kroner og øre jeg... Man gir barna det de ønsker seg, og man gir ca likt UANSETT !!

 

Det er da ikke ungenes feil at foreldrene har flyttet fra hverandre!!

 

Dere gir deres felles barn gave fra "mor og far", og hans tidligere barn gave fra "far og stemor", i praksis så bør det være to identiske gaver!

 

(Skikkelig utrivelig for hans barn å bli "avspist" med en genser, men lillebror/-søster får sykkel.... kun fordi de eldre barna har enda en mor og stefar)

 

Ikke alle har besteforeldre, ikke alle blandingsfamilier har like mange tanter/onkler på hver side...

MEN som foreldre og steforeldre er man pliktig til IKKE å forskjellsbehandle ungene !!

[Anonym bruker]

Steforeldre er strengt tatt ikke pliktige til en dritt

[Anonym bruker]

Vi har litt mine og dine barn. Ungene får får nesten samme beløp, men ungene som bor her fast får gjerne litt mer i hverdagen. Behovene til ungene er forskjellige. Også ser vi det litt uifra hva de ønsker seg.

To av ungene har ønsket seg biletter til diney on ice noen ganger, sammen med en kosetur i oslo den dagen. Det blir nok brukt litt mer penger der enn om de hadde bare fått en gave. Men jeg må si det er mye hyggeligere.

 

Men det blir litt forskjell på julaften blandt annet. Vi har måtte snakke endel om dette, siden hun største på 12 får mindre men dyrere gaver, så hun ble lei seg her ett år som gavebunken var veldig liten i forhold til de andre. Foreldre på begge sider snakker sammen på forhond, slik at om de ønsker seg dyre gaver så kjøper vi det sammen, eller så vi ikke kjøper samme ting.

Men besteforeldre på alle kanter er kjempe flinke, de gir til alle barna selv om de ikke er deres egene. Sine egene barnebarn får mer, men de andre får noen smågaver de også. Min mor er en reser på å strikke, så der kommer det en stor haug til alle. Hun lager ikke en pakke, men mange småpakker. Ullsokker må jo pakkes inn i par blandt annet (og vi har unger som ønsker seg ullsokker og andre strikka greie. Hun har liste på veggen hjemme over fargene de liker)

[Anonym bruker]

Man gir for omtrent like mye penger til alle barna!

 

Ingen barn ønsker å være skilsmissebarn, at de får flere gaver og mer ferie er goder de skal få uten at du trenger tenke over det synes jeg.

 

Det er mange år til barnet i magen din forstår verdien av gaver, og den dagen det skjer er han/hun også gammel nok til å forstå forklaringen. De fleste barn vil heller velge å ha foredrene boende sammen enn flere julegaver. Det blir din oppgave å lære barnet dette, at det skal unne halvsøskenen sine disse ekstra gavene og ikke misunne.

[Anonym bruker]

Dersom man har moral, hjerte og hjerne har man det !!

 

(lovmessig - sikkert ikke, men dette handler ikke om slikt...)

[Anonym bruker]

her er det min, din og felles barn på tur. Begge bor her fast, og likt skal det være! det krever jeg faktisk fra besteforeldre/stebesteforeldre ikke barna som har valgt dette. Selv vokst opp i mine,dine og våre barn familie. Og veldig glad for at mine foreldre alri gjorde forskjell, sikkert derfor vi også den dag i dag ikke tenker over at vi er halvsøsken/stesøsken. Men regner hverandre som en komplett familie.

 

sant at steforeldre ikke er pliktet til noe.. men når man går inn i et forhold hvor det er barn fra før. Så sier det vel seg selv at man tar på seg et ansvar for at barnet/barna også skal ha det best mulig?

 

[Anonym bruker]

Man kan da ikke føre regnskap sammen med den andre forelderen når det gjelder julegaver.

 

Våre mine, dine og våre barn får gaver som er av lik verdi. Leker og utstyr de får her hos oss, blir også her hos oss. Så det er i grunnen bare rett og rimelig.

[Anonym bruker]

Besteforeldre/reservebesteforeldre gir oss likt til alle barnabarna, ektefødte eller ei.

[Anonym bruker]

hi her. som sagt i topp innlegget. jeg vet ikke hva som er riktig å gjøre eller ikke. og ja jeg tenker nok mer enn hva som godt er innimellom, men ingen skal komme å si at jeg ikke tar min plikt som stemor alvorlig. det er jeg som ordner mat til barna, jeg som følger i seng, jeg som passer på at de har rene og pene klær her, jeg som finner frem det de trenger når det er dusj tid. jeg gjør alt for de som jeg ville gjort for mitt eget barn. jeg bruker tusenvis av kr hvert år på klær, sko og div annet på de barna. så det at jeg av og til blir usikker på hva som er rett og ikke i forhold til mitt kommende barn gjør ikke meg til en dårlig stemor. og det betyr heller ikke at jeg har tenkt å slutte med det jeg gjør for de andre barna

[Anonym bruker]

Jeg er i samme situasjon, bortsett fra at fellesen er 3 år. Og det går seg til:) Vi teller ikke kroner og øre, og jeg tenker at uansett er de to glade unger vi har!

 

Så ikke tenk så mye enda, dette er småting man ikke må la få ta stor plass:))

[Anonym bruker]

Det er ikke mange fordeler i det å være skillsmissebarn, men dette er en fordel man bør unne dem. De har også to hjem de er tvunget til å flytte i mellom og brude ikke måtte pakke med seg hele livet hver gang.

 

Tenk deg at da, Lise Petrine er Lars og Una sin datter. Lars og Una er skillt og har barn med nye partnere. Du ønsker deg en sykkel til bursdagen, men både Lars og Una er enige med sine nye partnere om at du sikkert får så mange gaver likevel. Derfor gir begge deg gaver som tilsvarer halvparten av det de gir sine felles barn. Derfor får du aldri sykkel i motsettning til dine halvsøsken. Familiene på begge sider synes synd i fellesbarna som får så få gaver i forhold til deg, så de gir nærmest symbolske gaver i form av sjokolade og klistremerker. Du ender opp med et fjell med ubrukelig crap, og får aldri gleden av å pakke opp sykkelen du har ønsket deg i lange tider.