Samsoving med baby og far henvist til sofasoving...

[Anonym bruker]

Jeg har en sånn fin tanke om at barnet mitt skal få sove i sin egen seng, på sitt eget rom fra den dagen vi kommer hjem fra sykehuset. Tror nemlig at faste rutiner er godt for oss alle. Nå skal det sies at døra til babyrommet er rett ved der jeg ligger, og det tar knappe fire sekunder før jeg vil ha stått opp og løftet opp barnet når det trenger meg. Har hørt om så mange som selv om de har barnets seng i sitt rom velger å ha barnet i voksensenga og kaste ut far. Er dette av praktiske årsaker for mor? Jeg forstår ikke hvorfor, og mistenker nesten at det er ren latskap det er snakk om. Men så har jeg som sakt ikke født enda, så ikke halshugg meg om du er en av de som gjør det. Lurer bare veldig på hva grunnen er. En annen ting er at med far i stua får man jo ikke noen hjelp fra han om natta. Det er vel ikke rettferdig?

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke valgt å hatt barnet på eget rom i begynnelsen. Natteammingen kan bli slitsom da tror jeg. Det er greit å bare få ligge i sengen og heller ha en sprinkelseng eller en annen seng som kan settes helt inntil sengen slik at høyden på madrassene blir like. Da er det bare å dra barnet over til seg slik at man slipper å gå oppe så mye på natta.

Kaster folk far ut av sengen? har du hørt på maken. Det hadde jeg nok aldri kommet til å gjort heller. Hvis han vil gå å legge seg en annen plass en gang i blant så er det selvfølgelig helt OK. Men jeg kaster da vel ikke mannen ut av sengen sin.

[Anonym bruker]

Har flere bekjente som nesten skryter på facebook av at far ikke får være på soverommet i spebarnsperioden. Jeg har ikke plass til å ha babysengen på samme rom uansett. Eller jo, men da må jeg klatre over pappan for å komme meg selv ut av senga. Velger å bruke babyens eget rom da. Å ha babyen på samme rom ville i mitt tilfelle bare bli en tidsbesparelse på to sekunder. Desuten mener jeg å ha lest at det anbefales at man ammer sittende, og at babyen ikke skal sovne i foreldrenes seng med pupp i munnen.

[Super-Mish]

Du kunne ikke bare bytte plass med pappaen, da? Istedetfor å klatre over ham, mener jeg?

[Anonym bruker]

Jeg hadde fine tanker om at babyen skulle på eget rom etter noen uker, og aldri opp i vår seng.. Så ble han født, og jeg endret mening.. For vår del er det mer praktisk å ha han på vårt rom så lenge han fortsatt spiser om natta. barnerommet er nemlig i andre etasje. Faste rutiner er godt, men du kan jo ha rutiner selv om barnet sover på samme rom som dere, men dere må selv finne ut hva som funker.. Vi samsover litt, men har ikke kastet mannen ut for det. Jeg pleier å legge babyen i vår seng om morran når pappaen er gått på jobb, da får vi slumret og sovet litt ekstra.. Gjør det fordi at det er koselig, og en tid du aldri får igjen. Babyen er superhappy hver gang jeg tar han i vår seng. Noen ganger våkner han i 5tiden og vil gjerne opp da, og da er det mye enklere å ta han over i dobbeltsenga, mellom meg og samboer..Såligger vi der å koser, snakker, ler, pludrer og sover.. Samsoving hele natten hadde ikek funket for oss, og vi har en seng som ikke er egnet til det syns jeg. Madrassen er for myk, og både jeg og samboer liker å sove i samme seng. Men folk må jo gjøre det de føler for.. Noen menn sover jo og veldig lett, og når de da skal på jobb dagen etterpå, er det kanskje ikke så enkelt å måtte våkne 2-3ganger hver natt..

[Anonym bruker]

hehe nei for jeg er merkelig og får ikke sove på feil side av senga. Desuten står han opp for å tisse om natta og da må i såfall han klatre over meg. Uff så irriterende da!

[Anonym bruker]

Jeg ville aldri kastet mannen min ut fra soverommet, jeg liker å ha han der jeg :-)

 

Mine barn har sovet på eget rom helt fra begynnelsen (dvs, jeg prøvde i 5 netter å ha førstemann på vårt rom, men fikk ikke blund på øynene pga alle lydene han lagde.....Nr. 2 ble lagt på eget rom fra første natt vi kom hjem). Gutten vår er 4 uker og sover 5-7 timer i strekk om natten, og jeg er overbevist om at det er fordi han får fred og ro til å sove. Samme med oss voksne.

 

Et vennepar av oss sover på hvert sitt rom med hver sin unge (far med den eldste og mor med den yngste pga amming), synes det høres trist ut.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Nattammingen kan bli veldig, veldig mye mer slitsom enn du klarer å forestille deg nå. Den trenger ikke bli det, for noen er det som en lek omtrent. Men å ha babyen i en seng inntil seg, eller i samme seng, gjør det lettere. I tillegg er det mange nyfødte som trenge rå sove inntil mor de frste ukene, som ikke finner roen alene uansett hvor mye man mener at rutiner er bra. Husk på at babyen har bodd trang inni magen din i ca 9 mnd når den kommer, da kan det være skremmende å bli forlatt alene i en stor seng (babysengen), og kanskje til og men på eget rom hvor hun/han ikke engang kan høre pusten og kjenne lukten av sin mor. Det nyfødte trenger mest av er nærhet, mat og søvn. Alle deler er faktisk like viktig, og nyfødte skal aldri, aldri ligge alene og gråte. At far sparkes ut skjønner jeg ikke helt årsaken til med mindre far er røyker og mor vil samsove. da er det smart at far sover et annet sted. Her røyker ikke noen, så vi har tidvis samsovet med barna med oss begge i sengen og babyen i midten (med egen dyne så den ikke blir for varm).

 

Husk også på at du øker risikoen for krybbedød ved å ha babyen på eget rom, kan være lurt å ha den på deres rom første 6-12 mnd med tanke på dette også.

[Anonym bruker]

Tror ikke denne krybbedødrisikoen blir større av at det er en åpen rør mellom oss. Det er snakk om samme avstand som lengden på et stuebord. Babyen sover jo på "eget rom" på sykehuset. Vekk fra mor. Det bør vel kunne gå fint?!

[Anonym bruker]

Gjett om du kommer til å gå på noen smeller HI...

 

Når man er førstegangs har man en hel masse illusjoner om hvordan man skal gjøre ting og hvordan det kommer til å fungere. Jeg har kastet ut mannen, fordi når du får baby våkner man av den minste lille lyd. Mannen BRÅKER, og jeg får ikke sove. Jeg praktiserer delvis samsoving. Babyen sovner i sin egen seng, men taes over i min seng når babyen våkner.

 

Etter barn nr 1 har vi sluttet å dele rom uansett, siden far snorker og jeg ikke får sove. Jeg er ikke akkurat enkel å ha med å gjøre når jeg har lyst til å ta livet av mannen pga søvnmangel... Dette fungerer fint for oss, da er vi begge opplagt. Jeg slipper å ligge våken å irritere meg hele natten, og mannen slipper å bli vekket hvert 5. minutt med en hissig albue fra meg.

[Anonym bruker]

De fleste fagfolk jeg har snakket med annbefaler liggende amming spessielt på natten på grunn av at uansett hvordan man gjør det får man for lite søvn.

 

Jeg syns ikke en far som skal opp på jobb neste dag skal trenge å hjelpe til på natten. Hva skal han gjøre mener du?

Det er du som skal amme og om ungen besjer litt på natten de første ukene er du allerede våken. Hvorfor vekke far og gjøre det slik at han får problemer på jobben.

 

Her lå mannen på eget rom mye av tiden de første 3 mnd. Men det var noe vi ble enige om i fellesskap.

Både på grunn av samsoving og hans jobb, men også på grunn av at jeg da slappet mere av med ammingen når jeg ikke følte jeg forstyrret han og var redd for at han skulle legge seg på ungen.

 

Jeg hadde også store underlivsproblemer etter første fødsel og syns det var greit å få være alene i sengen og ha god plass til meg og ungen.

 

Jeg ammet også mange og lange ganger på natten.

 

Første ungen hadde kolikk og da var det greit med en mann som hadde fått sovet store deler av natten og kom hjem fra jobb og kunne hjelpe til under de 6 timene hun skrek fra kl.18.00 til 24.00 + den vanlige skrikingen ellers.

 

Dere finner nok ut hvordan det er best for dere etter at ungen er der.

Det er så forskjellig for alle.

[Anonym bruker]

Babyen sover på eget rom på sykehuset??? hahaha, hvilken stein bor du under? Mor må vanligvis dele rom på sykehuset, og babyene tilbringer all sin tid med mor uansett hvor mor er.

[Anonym bruker]

Hvorfor øker faren for krybbedød ved å sove på eget rom? Ungen sover 3 meter fra meg, dørene åpne. Dette skjønner jeg ikke, kan du forklare påstanden din?

[Anonym bruker]

Alva: har du dokumentasjon på økt risiko for krybbedød når baby ligger på eget rom? Det har jeg aldri hørt om.

[Anonym bruker]

Hvor har du det i fra at ungen sover på eget rom på sykehuset?

 

Den er hos mor hele tiden om det ikke er noe galt med den.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Babyene sover da ikke på eget rom på sykehuset? Etter 4 barn har i hvertfall ikke jeg opplevd det. Man har babyen hos seg hele tiden, eller omtrent hele tiden. De kan se etter babyen i et par timer om mor er helt utslitt, men de vil helst at man skal ha babyen selv hele natten.

 

Grunnen til å risikoen for krybbedød øker er at babyene kan falle i for dyp søvn når de er alene på et rom. Sammen med oss voksne vil de høre lyder fra oss når vi snur oss, snøfter i søvne osv og dette vil normalt forhindre dem i å gå inn i en (for) dyp søvn. et er ikke meningen at verken små babyer eller nybakte mødre skal sove så veldig godt første 6 mnd, god og tung nattesøvn er noe som kommer senere.

[Anonym bruker]

http://www.lub.no/id/80244C7A42842796C1257689005046DB

 

Jeg er ikke Alva, men har får du mye nyttig innformasjon også om hvorfor man ikke skal ha teppe over vognen.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Har forklart hvorfor lenger oppe. Informasjonen leste jeg for et par år siden på sidene til foreningen for uventet spedbarnsdød. Du kan sikkert finne det der om du vil, jeg orker ikke lete etter det nå.

[Anonym bruker]

Hadde aldri orket hatt barnet på eget rom når det skal mates hver 2. time. Hadde ikke hatt nerver til det heller, jeg. Må liksom sjekke at baby har det bra.

Mitt første barn dette, er 7 uker i dag. Lagde til seng ved siden av vår, helt inntil. Men han endte i senga vår gitt. Så koselig å ha han nær, så sover han lengre også. Pappan får selvsagt også ligge i senga, men er forvist til gjesterommet om han har drukket/vært på fest

Har ikke tro på rutiner på så små barn. De trenger nærhet og kos til alle døgnets tider. Man får ikke denne tiden tilbake. Men man får gjøre det som føles rett for hver enkelt:)

[Anonym bruker]

Kanskje det bare er slik der jeg bor, men på sykehuset her kommer pleiere ofte og henter babyene så mødrene får fred til å sove litt, og så sover babyene på eget rom. Når det igjen er tid for mat kommer de inn med dem igjen. Og siden det er en liten by med skjelden mer enn en fødende om dagen, får man ofte eget rom på sykehuset.

[Anonym bruker]

Hva har teppe over vognen med dette å gjøre?

[Anonym bruker]

vi har hatt begge våre i dobbeltsenga frem til de er 4mnd. Synes det er helt fantastisk å samsove

 

Vi satte babysenga inntill foreldresenga, slik at det fungerte som en vegg så ikke babyen kunne falle utfor.

Senga vår er 200 x 220, så plass er det ikke mangel på

 

Skulle gjerne hatt de lengre i vår seng også, men de ble flytta når de begynte å rulle, og ikke lengre lå på sin plass om natta.

 

Begge mine har sovet rundt fra de er 7 uker, så det har aldri vært noe problem å ha de der.

 

Og nei -pappan har aldri vært forvist til noe sofa/gjesterom (men så har vi som sagt aldri vært plaga med nattevåk..)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tok med det om teppe siden det er så mange som ikke får med seg at man ikke skal gjøre det.

 

Er det noe i veien for litt ekstra innformasjon?

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Hmm, at de legger en nyfødt baby på eget rom høres helt rart ut, sikker på at pleierne ikke har dem på vaktrommet med seg da? De så etter vesla her i 3 timer når jeg lå inne fordi jeg var utmattet (hadde ikke sover på 1,5 døgn) og skulle hjem til 3 andre barn, men da hadde de henne på vaktrommet med seg. Hun lå ikke alene. Resten av tiden ønsket jeg å ha henne hos meg, og det tror jeg de fleste andre mødre også gjør. Ønsker å ha den lille hos jeg mest mulig altså.

[Anonym bruker]

Vel, her sover barnefar på barnerommet og jeg og babyen i dobbeltsengen. Far skal tidlig på jobb, og jeg er i permisjon - ser ingen grunn til å holde bf våken om nettene. Jeg ammer mange ganger hver natt, og da er det veldig praktisk å ha den lille veldig nær meg. Kall meg gjerne lat, men etter x antall våkennetter gjør du nok alt for å få mest mulig søvn om natta Og angående det med at far skal hjelpe til: Hva skulle han hjulpet til med ? (uten om bæsjebleier da, men det er ytterst sjeldent at min unge bæsjer om natta). Klarer fint å stappe brystet inn i munnen til babyen uten at bf stryker meg på ryggen ;-)