Jeg er så trist:(

[Twintipp og himmelblå]

I dag overtar jeg ny leilighet, da min ekssamboer og jeg skal gå i fra hverandre.

Jeg valgte å gå ut av forholdet da jeg i flere år har følt meg som en annenpilot. Det meste har dreid seg om å tilpasse vår tilværelse etter hans behov.

Vi har hatt fine stunder også, men også mye motgang.

 

Han tenker mye på seg selv, og selv etter jeg har jobbet nattevakt må jeg være oppe etter jobb fordi han trenger å sove noen timer ekstra i helgen.

Skal jeg på vennetur er det min far og hans kone som passer på sønnen vår fordi han ikke "gidder" å sitte hjemme mens jeg har det gøy.

Det er _en_ eneste tur jeg har vært på alene, han har vært på maaange reiser og gutteturer.

 

Etter utallige forsøk på å få ting bedre fikk jeg absolutt nok...

 

 

Men, i dag når vi pakker og jeg skal flytte er jeg bare så usigelig trist.....

 

Gjør jeg det rette????

[Gjest]

Innerst inne tror jeg du vet at du gjør det rette. Men klart det er trist:( Dere har sikkert delt mange gode stunder og dette er slutten på en "æra" i livet ditt.

Vær litt trist du. Det gjør godt og det er sundt. Og tenk fremover: At dette er starten på en ny, og spennende, epoke i livet ditt.

 

Ønsker deg masse lykke til og stå på!!

 

Klem*

[kroi]

Det høres ut som du flytter fra en gutt, ikke en mann...

 

Kos deg med det nye livet!

[Mom2Two]

Kjæreste snuppa,

Det at det er riktig avgjørelse betyr jo ikke at det ikke er trist. Dere har delt mange år og ikke minst har dere en nydelig gutt sammen. Det kommer sikkert til å gjøre veldig vondt.

 

Jeg har flere ganger tenkt over at jeg synes han har vært urimelig (husker bl. a en gang du skulle på jentetur til en hytte eller noe, og du hadde såå dårlig samvittighet osv.). Det er helt merkelig at en far ikke skal greie å ta seg av ett barn når moren reiser bort. Og det er helt hinsides at du skal være oppe etter nattevakt for at han skal sove lenger i helgen. Kanskje ikke så lett å se det selv når man har glidd inn i rutiner (rutiner som tydeligvis er tilpasset han og hans behov). Men sett utenfra virker det helt urimelig.

 

Jeg synes du er kjempetøff og sterk som har greid å ta denne avgjørelsen. Det står det stor respekt av. Når ting går seg til, kan det hende du føler deg mer lettet en trist. Jeg har en følelse av at du kanskje også er mer trist på Ts vegne enn på egne vegne? Man vil jo bare det beste for gutten sin, og du er en ekstremt oppofrende mor.

 

Det er det gamle ordtaket om at det tross alt "is better to come fom a broken home than to live in one". Tror det er mye visdom i de ordene...

 

Sender deg mange varme klemmer for det trenger du sikkert. Så må du rope ut om du føler for en prat.

 

 

 

 

[Villa Perlesukker]

Det du står oppi nå er absolutt det verste når det gjelder å bryte opp. Selv om du ikke tror det nå så blir det bedre og bedre etterhvert.

 

Husker at jeg følte det på samme måte som deg men det er en grunn for at man drar. Mye man tviler på ... ennå i dag 2 år etter avgjørelsen tenker jeg innimellom om jeg gjorde det rette og er veldig enig med mom2two at det er bedre å komme fra "a broken home" enn leve i det

 

Sender deg også en god klem herfra og i morgen er det en ny dag med nye muligheter

 

 

[Mille**]

Jeg tror at den tristheten du føler er helt naturlig. Trist fordi det ikke funket, trist fordi barnet deres ikke får vokse opp i et hjem hvor mamma og pappa bor sammen, trist fordi drømmer og planer for framtiden ikke blir noe av. Men jeg tror så absolutt at du gjør det rette. Du blir jo helt utslettet til slutt hvis du skal fortsette sammen med den mannen/gutten. Etter hva jeg har lest her inne så fortjener du så mye, mye mer. Og det vet du nok selv også. )

 

Masse klemmer herfra

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

noen ganger må ting bli værre før det blir bedre

 

 

du kommer til å greie deg flott og det kommer sønnen din til også!

[skorpionfruen]

Kjenner den følelsen veldig godt. Det føles grusomt! Det samme gjør det den første uka i ny bolig men sakte men sikkert kommer man inn i det nye livet og setter pris på å slippe å ha det som er problematisk rundt seg! Du er sterk, dette klarer du og du får det kjempebra skal du se!

[Tøysetipp]

Sier det igjen jeg, kjære søster. Everything´s gonna be allright.

 

Du har ett liv. Lev det med kjærlighet og ikke velg minste motstands vei. Du vil tilslutt sitte med en god følelse, men innen den tid er det normalt å føle sorg. Tenk etter hvorfor du er trist. Er det omstendigheten eller ham.

Dette skal vi klare - sammen.

Elsk på deg.

[2barns mor]

Klart du er trist.... egentlig skulle det bare mangle synes jeg. Dere har delt et kapitel i livet sammen, fått et barn sammen - men det fungerer ikke mellom dere.... en har lov til å være trist over slike ting! Kanskje er du mest trist over barnet som ikke får vokse opp sammen med sin far, du gruer deg for alt det nye som du skal takle alene framover.

 

Men det er jo noe i at ting skal bli værre før det blir bedre!

 

Se framover, dette klarer du!!

 

Ønsker deg masse lykke til å sender deg varme klemmer.

[Alba44]

En varm klem fra meg.

 

 

[Medi]

Dette var triste nyheter. Men selvfølgelig har du gjort rett i å flytte. Ingen kvinne fortjener å leve som en annenpilot.

 

Fulgte bloggen din før den ble steng for allmennheten, og du virker som en sterk jente som kommer til å takle dette bra. Selvsagt er det trist, men tror bare du trenger litt ny luft under vingene, og da skal du se at alt blir mye bedre.

 

Håper du og din vakre sønn får en fortsatt god sommer.

[Snuppa!]

Signerer tøysetipp, livet er altfor kort, lev det når du kan.

Jeg bodde alene med datteren min i 4 år, jeg mistrivdes ikke en eneste dag, så mye bedre enn å leve sammen med en mann man ikke trives med. Du har nok garantert mange flere oppturer uten han.

Dette går så bra

[Mamma igjen etter 16 år.]

Syns du er sterk.

Du kommer til å klare deg helt fint med barnet ditt.

Stå på og alt ordner seg.

Tenk på at du nå har tatt grep om eget liv.

Men klart det kan føles trist. Som du sa dere hadde gode stunder også.

Stor klem og lykke til fra meg.

[Twintipp og himmelblå]

Tusen hjertelig takk for mange flottte og støttende ord.

Har snufset meg gjennom de alle.

 

I dag når ting har kommet litt på plass i den nye leiligheten har jeg fattet nytt og godt mot... Trist, men med troen på en bedre fremtid.

 

Flott ordtak mom2two, og fine ord, tusen takk:)

 

Varm klem fra

[Twintipp og himmelblå]

Tusen hjertelig takk for mange flottte og støttende ord.

Har snufset meg gjennom de alle.

 

I dag når ting har kommet litt på plass i den nye leiligheten har jeg fattet nytt og godt mot... Trist, men med troen på en bedre fremtid.

 

Flott ordtak mom2two, og fine ord, tusen takk:)

 

Varm klem fra

[Mom2Two]

Så liker jeg dette ordtaket (er visst dronningen av ordtak i kveld;-) )

 

You'll never find the right person if you don't let go of the wrong one.

 

Sender enda flere klemmer din vei

[Miss Misantrop]

Jeg vet ikke om du gjør rett, Twintipp og himmelblå, den eneste som kan vite det er du. Det jeg vet er at et er fryktelig å være annenpilot i eget liv. Den egoismen som du beskriver er grusom å kjenne på, og jeg ville ha foretrukket å være alene fremfor å leve i den.

Lykke til videre i livet.