Hva vet dere egentlig om medisin som blir gitt til AD/HD barn?

[Anonym bruker]

Har sett flere ganger at det blir synes opp og ned i mente rundt dette, men sjeldent eller aldri har jeg lest noen svar som tyder på at noen faktisk har noen som helst kunnskap om medisinen annet det det de plukker opp fra det akk så troverdige media (ironi).

 

Så hva vet dere? Hvilke kunnskaper har dere om dette? Om bieffekter. Om avhengighet? Om virketid? Om hva medisinen faktisk gjør rent biologisk inni kroppen?

 

Og synes dere virkelig at dere burde diskutere dette emnet, om barn med AD/HD bør få medisin eller ei, dersom dere ikke har gode kunnskaper?

[Anonym bruker]

Jeg vet svært lite og er ikke opptatt av temaet heller. Inntil videre i alle fall.

[Anonym bruker]

Men hiver du deg da på diskusjoner om hvor vidt medisin er en god løsning eller ei for AD/HD barn? Poenget mitt er bare at mange later til å ikke ha noen kunnskaper, eller kun kunnskaper hentet fra media, men likevel mener å kunne diskutere hva som er best.

 

HI

[Anonym bruker]

nei

[Anonym bruker]

Jeg vet mer enn gjennomsnittet, mindre enn legene. Jeg vet nok til å vite at denne medisinen er en livredder for litt over halvparten av barna som får den. Mange barn har ingen effekt av den, og noen sliter med bivirkninger, hvorav manglende matlyst er vanlig. Jeg vet at når mitt barn skal prøve skal vi forsøke concerta, ikke ritalin eller medikinet. Strattera er et alternativ når ungen blir større, equasym kjenner jeg ingen som har forsøkt på sine barn. Strattera er ikke sentralstimulerende så det er en av mine favoritter, men siden den ikke er like effektiv på opposisjonell atferd og utaering som følge av manglende impulskontroll er den ikke like aktuell. Virketiden varierer fra medisin til medisin siden noen av typene er depotmedisin.

 

De nyeste medisinene, og de omfattende fysiologiske testene som foretas før foreskriving, har gjort at alvorlige bivirkninger er drastisk redusert. Tilfellene av plutselig barnedød ved bruk av ritalin er ikke registrert i norge, og hypotesen er at disse barna har hatt en skjult hjertefeil i forkant. EKG er derfor rutine. Helsetilsynet har også skjerpet inn retningslinjene, medisinering er derfor ikke anbefalt for barn under 7 år, og for å medisinere barn i førskolealder stilles det ekstra strenge krav.

[Anonym bruker]

Vet du jeg er så enig. Jeg har ikke kunnskap om temaet men ser at bonusdatter får liten matlyst, blir tiltaksløs og faktisk veldig slapp av den medisinen hun tar.

 

Jeg leste sist en artikkel hvor det var gjort undersøkelser i Bergen på adhd barn og det var så mye som 60-70% av barna som var feilmedisinerte!!!!

 

Mange barn får diagnosen selv om de ikke har adhd. Jeg hadde aldri gitt mine barn adhdmedisin for alt i verden. Beklager til dere mødre som ser gode resultater av dette men jeg er så imot dette og mener at sunn aktivitet og regelmessige rutiner vil føre til bedre barn i 9 av 10 tilfeller.

 

Har diskutert dette veldig ofte med mannen og han er litt enig med meg men tør ikke si noe til moren. Hun har hovedansvaret og jeg skjønner at hun må ta avgjørelsen. Og jeg pakker i bonusdatteren denne dritten hver dag og føler jeg er med på å ødelegge personligheten til en søt jente:(((

[Anonym bruker]

Reaksjonene våre styres av balensen mellom forskjellige væsker i hjernen vår.Hvor mye som finnes av disse væskene, bestemmes av cellene, og beskjeden fra celle til celle om den skal produsere mer eller mindre av en væske kalles nevrotransmittere.

 

tenk deg følelsen av at du skal på en karusell, du egentlig ikke er helt sikker på at du tørr å ta. Når du spennes fast i setet, øker adrenalinet, og du blir oppstemt og stresset.

Se for deg at cellene dine ikke produserer nok av den væsken som demper denne følelsen, slik at du faktisk alltid går rundt og har denne stressede og oppstemte følelsen (hyperaktiv). Går du med den hele tiden, er den ikke lenger forbundet med glede. Det blir en stressfaktor. Og det er dette som er et av problemene til adhd-barna.

Jeg bruker nå dette som eksempel. det er mange andre væsker som er i ubalanse hos de med adhd, men jeg konsentrerer meg nå om denne.

 

Når adhd-barn får medisin, påvirker denne cellene til å produsere mindre adrenalin, og de blir roligere.

Hos barn som ikke har adhd, vil effekten derimot bli motsatt, og de vil bli hyperaktive og oppstemte av medisinen.

 

Når egenutnevnte enkeltpersoner uttaler seg om slike ting, må vi ikke ta det de sier for god fisk. Vi må helle se på forskning og dokumentasjon bak. Disse såkalte ekspertene er flinke til å få det til å e ut som de kommer m,ed fakta, men opplysningene de kommer med er ofte svært mangelfulle, og baserer seg på deres personlige meninger. Det er forskjell på objektivt og subjektivt basert informasjon!

 

En annen ting vi må se på er hva de MENER med feilmedisinering.

De sier FEILMEDISINERING, det betyr ikke nødvendigvis at barna ike skal være medisinert i det hele tatt. Det kan bety at de ville hatt bedre effekt av en annen type medisin eller at selve dosen er feil!

JA og for mange barn OG voksne med adhd, vil dosen være feil, fordi det tar veeeeldig lang tid å prøve ut medisinene til man finner både riktig type OG dose.(faktisk mellom 6-12 mnd)

Og i perioden man er på utprøving vil man være FEILMEDISINERT.

MEN husk at også de som har adhd, og som ville hatt hjelp av medisiner, men som IKKE tar dem, OGSÅ er feil"medisinert" nettopp fordi de kanskje SKULLE vært medisinert, men ikke er det.

 

Mine kunnskaper om dette vil jeg ikke si noe om. Om jeg har mye eller lite kunnskap får andre avgjøre

 

 

 

[Anonym bruker]

ja, dette var kanskje enkelt fortalt, og vanskelig å forstå. Men vil du ha enda mer inngående forklaring kan jeg gi deg det.

Men da vil jeg at du leser om reopptakshemmere og nevrotransmittere først, så du har fagterminologien til å forstå meg

[Anonym bruker]

Godt innlegg HI. Det er dessverre mye propaganda og lite kunnskap rundt dette temaet (og kanskje medisin generelt?)

 

[Anonym bruker]

HI her

 

Jeg har mye samme kunnskaper som deg. Kan en god del, men ikke så mye som leger.

 

Poenget med innlegget mitt var mest å få folk til å tenke seg litt. Kanskje ikke buse ut med meninger om noe dersom de faktisk ikke har peiling. Du er nok en som har svært god peiling

[Anonym bruker]

Jeg har aldri før deltatt i diskusjoner angående medisinering ved ADHD. Jeg antar at oppegående og ressurssterke mennesker setter seg inn i barnas situasjon og tar veloverveide avgjørelser.

 

Jeg tror at de mange med ADHD barn ikke er i stand til å svare på disse spørsmålene heller. På langt nær alle med ADHD har oppegående foreldre. Det er mange ressurssvake mennesker som ganske så ukritisk gir barna disse medisinene, slik at de har en "enkel" løsning på barnas adferdsproblemer.

 

Nå er det allikevel ikke slik at foreldre selv kan bestemme seg for at barnet skal medisineres. Når det kommer til ADHD-medisiner må dette forskrives av leger med spesiell tillatelse for å rekvirere sentralstimulerende medikamenter. Jeg overlater valget til foreldrene og legene hvorvidt barnet bør medisineres. Jeg må gå ut i fra at barna får kyndig oppfølging av leger, og derfor ikke får tilbudet om medisinering uberettiget.

 

Å finne ut om bivirkninger er virkelig ikke vanskelig: To eksempler hentet fra felleskatalogen:

 

Concerta

 

Bivirkninger: Svært vanlige (≥1/10): Nevrologiske: Hodepine. Psykiske: Insomni, nervøsitet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Abdominale smerter, diaré, kvalme, ubehag i magen, oppkast, munntørrhet. Hjerte/kar: Arytmi, takykardi, palpitasjoner, hypertensjon. Hud: Alopesi, pruritus, utslett, urticaria. Infeksiøse: Nasofaryngitt. Luftveier: Hoste, smerter i svelget. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Svimmelhet, dyskinesi, psykomotorisk hyperaktivitet, somnolens. Psykiske: Anoreksi, affektlabilitet, aggresjon, agitasjon, angst, depresjon, irritabilitet, unormal atferd. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, redusert appetitt, moderat reduksjon i vektøkning og høydeøkning ved langtidsbruk hos barn. Undersøkelser: Endringer i blodtrykk og puls (vanligvis økning), vekttap. Øvrige: Pyreksi, veksthemming ved langtidsbruk hos barn. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Obstipasjon. Hjerte/kar: Brystsmerter. Hud: Angionevrotisk ødem, bulløse tilstander, eksfoliative tilstander. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner, som angionevrotisk ødem, anafylaktiske reaksjoner, hevelse i øret, bulløse tilstander, eksfoliative tilstander, urticaria, pruritus, utslett og erupsjoner. Lever/galle: Forhøyede leverenzymer. Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, muskelrykninger. Nevrologiske: Sedasjon, tremor. Nyre/urinveier: Hematuri. Psykiske: Psykotiske lidelser, hallusinasjoner knyttet til hørsel, syn og berøring, sinne, selvmordstanker, endret sinnsstemning, svingninger i stemningsleie, rastløshet, lett for å gråte, tics, forverring av eksisterende tics ved Tourettes syndrom, hypervigilans, søvnforstyrrelse. Undersøkelser: Bilyd på hjertet, økte leverenzymer. Øye: Diplopi, tåkesyn. Øvrige: Brystsmerter, fatigue. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Angina pectoris. Hud: Hyperhidrose, makuløst utslett, erytem. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Psykiske: Mani, desorientering, forstyrrelser i libido. Øye: Akkommodasjonsproblemer, mydriasis, synsforstyrrelser. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Anemi, leukopeni, trombocytopeni, trombocytopenisk purpura. Hjerte/kar: Hjertestans, myokardinfarkt, cerebral arteritt og/eller okklusjon, perifer kuldefølelse, Raynauds fenomen. Hud: Erythema multiforme, eksfoliativ dermatitt, fast lokalisert utbrudd. Lever/galle: Unormal leverfunksjon, inkl. hepatisk koma. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper. Nevrologiske: Konvulsjoner, koreoatetoide bevegelser, reversibel iskemisk nevrologisk deficit (RIND). Nevroleptisk malignt syndrom (NMS, rapportene var mangelfullt dokumentert og i de fleste av tilfellene brukte pasientene også andre legemidler, og det er dermed uklart hvilken rolle metylfenidat hadde). Psykiske: Selvmordsforsøk (inkl. fullbyrdet selvmord), forbigående nedstemthet, unormale tanker, apati, atferd med gjentatte handlinger, overfokusering. Undersøkelser: Økt alkalisk fosfatase i blodet, økt bilirubin i blodet, redusert blodplatetall, unormalt antall hvite blodceller. Øvrige: Plutselig hjertedød. Ukjent: Blod/lymfe: Pancytopeni. Hjerte/kar: Supraventrikulær takykardi, bradykardi, ventrikulære ekstrasystoler, ekstrasystoler. Kjønnsorganer/bryst: Ubehag i brystet, hyperpyreksi. Nevrologiske: Cerebrovaskulære lidelser (inkl. vaskulitt, hjerneblødning, cerebrovaskulære hendelser, cerebral arteritt, cerebral okklusjon), grand mal-kramper, migrene. Psykiske: Vrangforestillinger, tankeforstyrrelser, forvirringstilstand. Tilfeller av misbruk og avhengighet er beskrevet, hyppigere med formuleringer med rask frisetting. Øvrige: Ubehag i brystet, hyperpyreksi.

 

Ritalin:

 

Bivirkninger: Svært vanlige (≥1/10): Nevrologiske: Hodepine. Psykiske: Insomni, nervøsitet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Magesmerter, diaré, kvalme, ubehag i magen og oppkast. (Dette forekommer vanligvis i begynnelsen av behandlingen og kan lindres ved samtidig inntak av mat). Munntørrhet. Hjerte/kar: Arytmi, takykardi, palpitasjoner, hypertensjon. Hud: Alopesi, pruritus, utslett, urticaria. Infeksiøse: Nasofaryngitt. Luftveier: Hoste, smerter i svelget. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Svimmelhet, dyskinesi, psykomotorisk hyperaktivitet, somnolens. Psykiske: Affektlabilitetaggresjon, agitasjon, angst, depresjon, irritabilitet, unormal atferd. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, redusert appetitt, moderat reduksjon i vektøkning og høydeøkning ved langtidsbruk hos barn. Undersøkelser: Endringer i blodtrykk og puls (vanligvis økning), vekttap. Øvrige: Pyreksi, veksthemming ved langtidsbruk hos barn. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Obstipasjon. Hjerte/kar: Brystsmerter. Hud: Angionevrotisk ødem, bulløse tilstander, eksfoliative tilstander. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner, som angionevrotisk ødem, anafylaktiske reaksjoner, hevelse i øret, bulløse tilstander, urticaria, pruritus, utslett og erupsjoner. Lever/galle: Forhøyede leverenzymer. Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, muskelrykninger. Nevrologiske: Sedasjon, tremor. Nyre/urinveier: Hematuri. Psykiske: Psykotiske lidelser, hallusinasjoner knyttet til hørsel, syn og berøring, sinne, selvmordstanker, endret sinnsstemning, svingninger i stemningsleie, rastløshet, lett for å gråte, tics, forverring av eksisterende tics eller Tourettes syndrom, hypervigilans, søvnforstyrrelse. Undersøkelser: Bilyd på hjertet. Øye: Diplopi, tåkesyn. Øvrige: Fatigue. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Angina pectoris. Hud: Hyperhidrose, makuløst utslett, erytem. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Psykiske: Mani, desorientering, forstyrrelser i libido. Øye: Akkommodasjonsproblemer, mydriasis, synsforstyrrelser. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Anemi, leukopeni, trombocytopeni, trombocytopenisk purpura, pancytopeni. Hjerte/kar: Hjertestans, myokardinfarkt, cerebral arteritt og/eller okklusjon, perifer kuldefølelse, Raynauds fenomen, supraventrikulær takykardi, bradykardi, ventrikulære ekstrasystoler. Hud: Erythema multiforme, eksfoliativ dermatitt, fast lokalisert utbrudd. Lever/galle: Unormal leverfunksjon, inkl. hepatisk koma. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper. Nevrologiske: Konvulsjoner, koreoatetoide bevegelser, reversibel iskemisk nevrologisk deficit, nevroleptisk malignt syndrom, cerebrovaskulære lidelser, inkl. vaskulitt, hjerneblødning, cerebral arteritt, cerebral okklusjon, grand mal-kramper, migrene. Psykiske: Selvmordsforsøk (inkl. fullbyrdet selvmord), forbigående nedstemthet, unormale tanker, apati, atferd med gjentatte handlinger, overfokusering, vrangforestillinger, tankeforstyrrelser, forvirringstilstand. Tilfeller av misbruk og avhengighet er beskrevet, hyppigere med formuleringer med rask frisetting. Undersøkelser: Økt alkalisk fosfatase i blodet, økt bilirubin i blodet, redusert blodplatetall, unormalt antall hvite blodceller. Øvrige: Plutselig hjertedød, ubehag i brystet, hyperpyreksi.

 

Her har jeg ikke tatt med forsiktighetsregler og interaksjoner, og de listene er lange.

 

Videre skjer det ikke noe biologisk i mennesket ved medisininntak, men kjemisk. Med medisinering vet man som oftest ikke hva som skjer i kroppen, man ser bare resultatet. Selv med Paracet kan man ikke sikkert si HVA som skjer i kroppen og hvorfor det virker akkurat som det gjør, men man vet at det senker feber og virker smertestillende.

 

Mange av tablettene man har på markedet for behandling av en tilstand, er funnet ut som en bivirkning når man har forøkt å bruke midlet mot noe annet. Derfor bør man han en sunn og kritisk holdning til legemidler, men selvfølgelig benytte det ved behov.

 

Her inne kan man delta i hvilken diskusjon man måtte ønske. Hvis man har barn med ADHD og ønsker konstruktiv tilbakemelding, er nok ikke dette det rette forumet. Alle vet at dette stort sett er et synse og ikke vite forum.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Det er mange ressurssvake foreldre som ukritisk gir barna medisiner? Kan du forklare hva du mener med dette? Nøyaktig hvor mange er mange? Og hva slags prosentandel snakker vi om her?

[Anonym bruker]

Poenget med innlegget mitt var mest å få folk til å tenke seg litt. Kanskje ikke buse ut med meninger om noe dersom de faktisk ikke har peiling. Du er nok en som har svært god peiling

 

 

Synes det er KJEMPEBRA at du gjorde det!

Kunne ikke vært mer enig med deg!!!!

[Cat.68]

Anonym 12;41. Hvilken artikel henter du den påstanden fra, om at det er 60-70 % som er feildiagnostisert?? Skulle likt å vite HVEM som står bak den artikelen jeg , skulle også likt å vite om DU vet hvordan en utredning foregår? Du er skeptsik til adhd medisin og ville ikke gitt barnen dine medisin hvis dem skulle trengt det?? DET er skremmende lesing det føler jeg. Hadde det gjeldt hvis det vært hjertet barnet ditt måtte hatt medisiner mot?? Å ikke behandle sine barns lidelser når dem trenger det er omsorgsvikt i mine øyne.

 

Du sier også at stedatteren din blir slapp tiltaksløs og mister appetitten av medisinen hun får. Da har jeg et følge spørsmål til deg ang det. Er hun i en oppstartsfase av medisinen? I så fall er det normalt, men noe som vil gå seg til ganske raskt. Hvis ikke høres det ut som hun kanskje kan ha en for stor dosering men det kan jo moren snakke med legen om, og det kan sjekkes ut med en blodprøve. Kan også være at akkurat den medisinen hun har ikke er hva hun burde hatt, men prøvd ut noe annet.

 

Du skriver også at DU føler dette ødelegger personligheten hennes, men er du sikker på at HUN føler det samme?

[Anonym bruker]

God peiling fordi vedkommende kan bruke klipp og lim?

[Anonym bruker]

Jeg regner med at mitt sted ikke skiller seg nevneverdig ut fra resten av Norge. Jeg har hatt samtaler med foreldre med ADHD barn gjennom jobben min, og det etter hvert blitt ganske mange. Jeg har fått innsikt i familiesituasjonen, deres holdninger og ressurser.

 

De som oftest hisser seg opp her inne er relativt oppegående, og er tydeligvis ute av stand til å innse at på langt nære alle har det som dem. En uttalelse som blir myntet på en gruppe har en tendens til å bli tolket som alle.

 

Av og til må man kunne basere uttalelsene sine på empiri og ikke dokumenterte studier. Å sette i gang studier og kartlegge alt er omfattende og kostbart. Derfor finnes det ikke bestandig studier som underbygger teorier - derav må man bruke erfaring.

[Anonym bruker]

MItt inntrykk stemmer ikke overens med ditt. Jeg er derfor ikke interessert i din oppfatning, men opptatt av fakta. Jeg ser du ikke kan komme med det, men tvert imot forsøker å forsvare hvorfor din mening burde tas på alvor. Intet du har sagt gir deg noen faglig tyngde sålangt.

 

Ellers burde du være fullt klar over at kommune/bydel spiller en rolle. Demografi er viktig. Det er store forskjeller mellom foreksempel Kvinesdal og Bergen, for ikke å snakke om forskjellene mellom øst og vest i Oslo.

[Anonym bruker]

Jeg har ingen kjennskaper til Ad/hd medisin utover at en tidligere svoger prøvde endel forskjellig. Legene ble aldri helt enige med seg selv hva som var galt med han, så han ble nesten en liten prøvekanin. Han ble 13år før de fant ut hvilken diagnose han hadde, noe ganske så annet enn Ad/hd for å si det mildt.

Så jeg har merket noen av bivirkningene på kroppen, og jeg må si jeg er ganske så skremt.

 

MIn tidligere svigermor er utdannet innen medisin, men er homeopat. Hun hjalp ett lite barn som hadde Ad/hd og jeg må si at skulle mine barn ha eller få Ad/hd eller andre slike ting vil jeg prøve ut naturmedisner først.

Min svigerrinne har Ad/hd og hun fikk diagnosen i voksen alder. Etter å ha brukt medisiner en stund søkte hun alternativ medisin, og har funnet det som hjelper henne best. Alle bivirkningene fra vanlig medisin klarte hun ikke lenger. Hun har det ganske strengt i forhold til hva hun kan spise og ikke spise, trening og endel annet. men som hun sier så krever det ekstremt mye av henne, men hun har blitt ett helt nytt menneske etter dette. Jeg tror hun tar noe naturmedisin, men ikke hele tiden.

 

 

Jeg har skader etter en ulykke og jeg har prøvd ut både vanlig medisin og alternativer. Jeg har endt på en blanding mellom begge deler. Vanlig legemedisin hjelper ikke, men i kombinasjon med akupungtur hjelper det såpass at jeg kommer meg gjennom hverdagen. Legemedisinen brukes bare på de vondeste dagene.

 

 

Etter å ha levd i hus med en psykisk syk mann, og følt hva omverdnen mener om å medisinere de med psykiske sykdommer har gjort meg skremt. En pille løser ikke alle problemer, det er en helhet som hjelper.

 

Men for all del, så er det mange som vanlig legemedisn hjelper for. Men mange foreldre har litt feil holdning til dette syns jeg, "gi de en pille, så er de rolige". Det virker ikke som de tenker på alle bivirkninger, hva det gjør med kroppen og ikke minst følsene til barna.

Jeg har fått spm om mine barn har ad/hd. Det har de ikke, men jeg har heller aldri sjekket det ut. Jeg har levende barn og jeg har ulike barn. De skal få lov til å være seg selv. Men endrer ting seg så skal ikke medisin være ett første valg, medisin er for lettvint for førstevalg etter min mening.