Inspirert av klasseskille-debatten....

[2barns mor]

Spennende lesning synes jeg.

Ser også ut som en god del av dere damer her inne har høy utdanning og "godt betalte" jobber.

 

Så..... hva jobber dere som/med?

 

Kanskje noen gode tips kan dukke opp å insipirere til "nytenkning"..

[lille sprelle]

man må finne ut hva man liker, og gjøre det beste ut av det!

 

jeg har diverse fag i min utdanning og har brukt det til fulle

 

det viktigste tror jeg imidlertid er at man finner noe man selv kan like/trives med.

[Lektor Doppler med tillegg]

Du må følge hjertet ditt. For yrket skal du ha i mange år, og om du får et yrke du ikke trives i vil mye av livet ditt føles verdiløst.

 

Med min utdanning kunne jeg jobbet som forsker, sikkerhetsrevisor, sikkerhetsleder og annet innen IKTdrift og sikkerhet. Alt ville betalt meg mer i kroner enn hva lektortittelen gir meg, men jeg vil ikke. Jeg trives med skolen, med ungdommene (selv om de av og til gir meg mark) og det faktum at jeg kan bo på landet og ha jobben. De andre jobbene måtte jeg bodd i Oslo for å ha, og da måtte vi enten flyttet eller jeg måtte pendlet. Det er ikke noen mulighet for meg. I alle fall ikke nå.

[2barns mor]

Jeg er veldig godt fornøyd med den jobben jeg har. Jobber innen helsesektoren på et privat senter, så jeg har en helt grei lønn ihht utdanningen min - som kun er videregående skole.

Mannen min har så å si null utdanning, men driver eget firma med flere ansatte.

Så vi har det veldig bra synes jeg, tatt i betraktning at vi startet arbeidslivet tidlig (lite på skolebenken).

 

Men det valget en tok da en var 16 å begynte på videregående trenger ikke være det samme som en har lyst på i dag, men så er det dette med denne sikkerheten da - arbeidsledighet og finanskrisen... ikke lett å få seg jobb i dag har jeg forstått, men dette varierer vel fra felt til felt.

 

Kanskje det hadde vært en ide å ta litt studie ved siden av jobb? Tja.... kanskje når barna blir litt større!

[Huldretussa ' en av hver sort']

Holder på med en master i pedagogikk.. Men foreløpig har jeg klart meg på studielån og deretter vikarjobbing i butikk, bhg ol. Synes mye av dette såkalte klasseskillet er bullshit! Kommer jo veldig ann på hvordan man mener man må bo, hvilket forbruk man vmener man må ha, og ikke minst om man MÅ bo i Oslo. Jeg har aldri tjent over 150 000 og har ikke følt meg "fattig". Mannen min har heller ikke hatt en godt betalt jobb får nå de siste par årene, men vi har klart oss fint likevel. Om man velger å ikke bo i en by srtekker pengene så mye lengre til. Så har ingenting til overs om man bor i Oslo og klager over dårlig råd. Greit nok at "all familie" også bor i Oslo. Men man kan fint bo relativt rimelig om man er villig til å bo en time eller to unna nærmeste familie. Mener det er et luksusproblem om man ikke kan flytte fordi man da får litt reisevei til besteforeldre og annen familie..

[Studine mevik]

Jeg jobber i ferskvare og har tarifflønn. Har kun studiekompetanse og hadde vel aldri trodd jeg skulle jobbe flere år med mat. Har planer om å ta en bachelor i økonomi&administrasjon når det passer seg og jeg vil gjerne ta noen ekstra fag med ledelse og ansvar. Når jeg har gjort det så kan jeg jobbe med ganske myeog får en del bedre betalt enn nå i flere av dem

[2barns mor]

Enig med deg, Huldretussa, at en MÅ ikke bo i Oslo selv om resten av familien og venner bor der. Bor selv utenfor en by, men har både familie og venner i byen. Men vi er flinke til å besøke og ringe hverandre. Fungerer helt fint for oss. Vi har fått en kjempefin enebolig (villa iflg regninga på eiendomsskatten) for prisen vi ville fått en 3-roms i byen på. Men det har alt etter interesser også. Vi liker hus og hage, oppussing og prosjekter - men forstår de som ikke har tid, anledning eller anlegg for dette. Da blir det dyrt med hus, å dyrt å bo utenfor byen.

 

Ser at klasseskilledebatten pågår enda, å synes det er spennende å lese hva dere skriver!

[Studine mevik]

Hvor er egentlig den opprinnelige klasseskille-debatten? Kunne vært interessant å lese