Slitsom amming.. hvor lenge skal jeg holde ut?

[<3Minesmå<3]

Har en sønn på 1 mnd som jeg fullammer. Han ble født ved keisersnitt å jeg fikk derfor ikke melka mi før 4-5 dager etter fødsel.. Ble derfor myyye sliting og stress med amminga i starten for å få han til å suge- som han da ikke ville fordi det ikke kom noe melk.

 

Å han tar heller ikke brystvorta mi i det hele tatt. De på sykehuset mente at det kanskje var for at den var for liten, at han ikke fikk tak, som gjorde at han ikke sugde. Så jeg prøvde derfor med ammeskjold, å da tok han med en gang! Melka kom for fullt den 6 dagen å siden da har jeg slitt med å finne riktig stilling, sette på brystskjold hver gang å at han ligger veeeldig lenge ved vært måltid. Det er nesten så jeg gruer meg til hver amming for det er så slitsomt..

 

Så da tenker jeg.. Er det virkelig verdt det? Amminga blir jo liksom ikke koslig, som det egentlig skal være.. det blir bare forferdelig styr hveer gang.

 

Innimellom prøver jeg å ta av ammeskjoldet å setter brystvorta i munnen hans for å prøve å se om han tar den, men nei.. han nekter.. blir kjempesint om jeg prøver for lenge.. Men så vil jeg jo liksom amme så lenge som mulig så han får i seg de næringsstoffene som er i morsmelka som de trenger.

 

Men nå begynner det virkelig å tære på meg.. å jeg merker også at det blir mindre melk når jeg stresser sånn med det. så jeg lurer på om amminga snart skal avsluttes. Han tar jo flaske like bra som puppen, så det er ikke noe problem å få i han mat uansett om jeg velger å avslutte det.

 

Tenkte kanskje jeg kunne pumpet meg å gitt fra flaske heller i noen mnd til å deretter mme.

 

Hva tenker dere om det? Burde jeg holde ut litt til? Eller er det beste å gå over til kun flaske i og med at det blir sånn stress..?

 

[Gleder_oss m. komplett familie]

Skjønner hvordan du har det. Har selv to barn og har hatt mye styr med ammingen begge gangene.

 

Du trenger ikke å ta noen stor avgjørelse nå hva du skal gjøre i lang tid fremover nå, men heller ta en dag av gangen. Det kan være lurt at du kanskje pumper deg i noen dager slik at du får en pause fra den tilværelsen du er i nå.

 

Når du orker kan du f.eks. prøve å legge han til et måltid om dagen og se hvordan det går. Blir du sliten av pumpingen er det bare å slutte og gå over til mme.

 

Lykke til videre:-)

[mamsen30]

Hvis jeg var deg ville jeg heller pumpet og gitt morsmelk på flaske siden han tar den greit. Prøv heller å legge han til brystet innimellom når du orker slik at det ikke blir bare stress. Lykke til

[Mamma te Mini]

Dette var akkurat som å lese om meg selv! Fikk selv ei lita jente for fire uker siden, hun ble også født med keisersnitt og melka kom sent.. Jeg måtte også bruke brystskjold ettersom hun ikke tok brystet uten. Slet med at hun ikke fikk nok melk (fordi hun ikke hadde rett teknikk, var slapp pga for lite melk osv) og gikk ned i vekt etter at vi kom hjem fra sykehuset, og jeg begynte da å pumpe meg og gi fra flaske i stedet. I tillegg hadde jeg veldig såre brystvorter slik at jeg grein meg gjennom hvert måltid.. Så nå har hun fått flaske i nesten tre uker. Men jeg har mistet mye av melkeproduksjonen etter at jeg begynte å pumpe meg, i tillegg har jeg slitt mye med brystbetennelse. Så det er ikke nødvendigvis bare enkelt å pumpe heller. Nå får hun nesten bare mme, men jeg håper jeg skal klare å få opp produksjonen og begynne å amme henne når brystbetennelsen er over, og alt ligger litt mer til rette for å klare å amme. Synes det er dumt å måtte gå over til mme etter bare en måned.

 

Men poenget mitt er egentlig at du også må tenke på deg selv. For meg var det en stor lettelse å gå over til flaske og jeg ble et annet menneske! Jeg hadde mistet matlysten og raste ned i vekt, gråt flere ganger om dagen, og var veldig sliten. Når jeg gikk over til flaske ga alt dette seg, og selv om jeg nå har litt dårlig samvittighet for at hun kanskje blir flaskebarn i en alder av 1 mnd så er det allikevel mye bedre både for henne og meg.

 

De på helsestasjonen kan sikkert også hjelpe deg, jeg får i alle fall veldig god oppfølging fra helsesøster der jeg går.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg ville nok prøvd å holde ut litt lenger. Eller rettere, jeg holdt ut litt lenger med min nr 1, og hadde det veldig likt som deg. Fødte vaginalt og hadde stor gutt på nesten 4 kg, men han hadde feil sugeteknikk, jeg ble veldig sår, han fikk ikke tak på brystvorten og måtte bruke ammeskjold hver gang, jeg overproduserte melk, fikk brystbetennelse med 40 i feber når han var 3 uker, klarte ikke å amme sittende, så måtte alltid ligge osv. Var et blodslit, smertefullt og alt annet enn kos. På det verste gikk melkeproduksjonen veldig ned og jeg måtte gi tillegg på kveldene.

 

Du kan tro jeg gråt mine modige tårer, var lei meg, frustrert og oppgitt. Var jo ikke sånn det skulle bli jo! Men jeg holdt ut litt til og litt til. Prøvde uten brystskjold av og til, og så en dag når han var ca 6 uker klarte han å ta tak ene gangen. En stund. Så klarte han det igjen, og igjen, og hele ammingen etter enda en stund. Så klarte jeg etterhvert å sitte når jeg ammet, når han var ca 2-3 mnd. Melkeproduksjonen stabiliserte seg mer. Jeg slappet mer av og det var ikke lenger stress. Ikke kos heller, ammingen har aldri vært noe særlig kos synes jeg (ammet 4 barn nå), men helt greit og veldig lettvint.

 

Husk på at veldig mange, spesielt førstegangs, har startproblemer med amming. De fleste får det likevel til etter de første 6-8 ukene. Ofte løsner ting veldig rundt den tiden. Så prøv å unngå flasken om du kan. Legg deg i sengen med babyen i 1-2 døgn og bare sov og amme hele dagen, ikke noe annet (bortsett fra å spise og gå på do da). Godt mulig dette er alt som skal til for å få deg til å slappe av og få mer melk igjen. Det er en luksus du kan unne deg med bare ett barn og som du aldri vil få igjen :-) Lykke til!

[Nikki 75]

Jeg ga opp ammingen helt etter 2 måneder... Da hadde vi slitt siden fødselen med lite melk og en utålmodig liten tass som ble sintere og sintere når det ikke kom melk nok til ham...

 

Og jeg skal si deg det at det å slutte å amme var en STOR lettelse, for oss begge, tror jeg. En mor som er utslitt og gråter hver dag er ikke mye bra for babyen det heller. Og nå kan pappaen og jeg dele på matingen både dag og natt, og jeg har en større frihet til å gå ut, reise bort osv.

 

Men jeg er glad jeg fikk til å amme en liten stund, sånn at han fikk de viktigste antistoffene i seg.

[abella]

Det er bare du som kan avgjøre hvor lenge du vil holde ut.

 

Jeg ammet i 2 mnd og det er det verste marerittet jeg har opplevd i hele mitt liv... Ammeproblemene mine var annerledes enn det du beskriver og Knerten fikk heller ikke nok mat. Jeg var så utrolig samvittighetsfull, ville amme fordi alle vet at det er best for barnet. Og alle sa det kom til å løse seg etterhert.

 

Det gjorde det ikke for meg. Det var en kjempetung beslutning å gå over til flaske. Jeg hadde ikke mulighet til å pumpe meg heller, da det ikke ville løse ammeproblemene mine. Men i ettertid ser jeg at jeg kanskje la for stor byrde på meg selv. Flaske er faktisk helt greit for barnet.

 

Jeg skulle ønske jeg hadde sluttet tidligere. Jeg var nær ved å gå helt i kjelleren. Hvis det blir en neste gang for meg kommer jeg ikke til å amme. Så får andre mene hva de vil om det. Jeg har lagt den dårlige samvittigheten bak meg.

 

Som sagt, det er du som avgjør hvor lenge du orker eller om du vil prøve å pumpe i stedet. Lykke til uansett hva du velger!

[Hanna30]

Når du synes det er så slitsomt synes jeg du skal tenke på deg selv også. Hva med å gi både mme og flaske? Jeg syntes også amminga var noe herk, gruet meg til hver amming (som hvar iallefall hver time) og det var bare styr. Begynte å gi mme på flaske i tillegg og det ble redninga! Hadde så dårlig samvittighet til å begynne med fordi jeg ikke fullamma lenger, men etter en stund bestemte jeg meg for at jeg skulle slutte å ha det, og heller nyte at tilværelsen ble mye bedre for både meg, babyen og mannen etter at vi begynte med flaske. Nå ammer jeg litt innimellom, men gir mest mme. Og vi har det så mye bedre! Gjør det som passer best for deg, bare du som kan vite hva som er best for dere! Og ikke ha dårlig samvittighet iallefall om du ikke greier å amme mer.

 

Lykke til uansett hva du bestemmer deg for!

[sillyfilly og Olivia]

Jeg ville prøvd å pumpe meg en stund og se om du kan syns det er greit, men hvis du syns det blir for stress så er det ikke noe nederlag. Som du selv sier hvis du stresser for mye så blir det jo mindre melk.

 

 

[ma:)]

Hadde jeg vært i din situasjon ville jeg gjort som flere her foreslår, pumpet og gitt flaske og så prøvd å få han til å ta pupp når du har overskudd til det.

 

Man får mange råd, men det viktigste er å tenke på hva som er best for dere. Jeg gikk selv over til å gi jenta mi mme på flaske i tillegg til amming fra hun var 3,5 uke. Det var for lite melk, hun la dårlig på seg og maste nesten konstant om mer mat. De fleste rådene jeg fikk gikk på å jobbe med øking. Jeg har prøvd, men det blir ikke nok. Var hos helsesøster på 6-ukers kontroll og hun mente også at det fortsatt var mulig å få til bare amming. Skulle det bli sånn at hun ikke trenger mme på et tidspunkt er jo det positivt, men her opplever vi det slik at det er langt mindre stress med flaskene i tillegg til amming enn med ei jente som er konstant sulten og ofte sutrete.

 

Tenk på hva som er best og prøv deg fram. Begynner du å pumpe for å gi flaske er det likevel mulig å gå tilbake til å jobbe med å få til bare amming om du skulle ønske det.

 

Lykke til

[Formerly known as Tina]

Uff det høres veldig slitsomt ut.

 

Jeg tror det er viktig å få slappet av. Ammingen skal ikke gå ut over kosen med barnet. Selv om ammingen gikk greit for meg fra første stund, syntes jeg det var utrolig slitsomt med såre brystvorter, lekking og alt som følger med. Det er jo gjerne de 2-3 første mnd som er verst. Jenta mi er nå nesten 5 mnd og det var ikke før for en mnd siden at ammingen var stabilisert. Jeg har heller ikke gitt henne flaske utenom når hun har vært hos bestemor.

 

Legg vekk alt annet av matlaging, rydding osv. ha heller all fokus på barnet ditt så kanskje etterhvert vil det bli lettere.

 

Lykke til:-)

[Luftig med nr2 på vei*Høygrav*]

Uff, det høres slitsomt ut... Men vil anbefale deg å gi det en sjanse videre selv om det sikkert oppleves som tungt nå. Vil anbefale deg å gjøre som Alva foreslo over - legg deg i senge og KOS deg sammen med baby. Sørg for å hamstre inn noen koselig filmer dersom dere har tv/dvd på soverommet, stack opp med snack og drikke og ha noen blader og lignende i umiddelbar nærhet slik at du slipper stå opp. Legg baby inntil deg med puppene ute (høres litt rart ut..) og la han selv søke opp brystvorten og forsøke suge på den. Ikke tving han, bare ligg der med han ved siden deg inntil brystet.

 

Er verdt et forsøk hvertfall!

[stearin]

Hadde også en baby som var så liten at hun ikke tok pupp, må bruke skjold.

 

Vet akkurat hvordan du har det, måltidene varer ganske lenge her også.

 

Om jeg klarer det, så klarer nok du også det kan jeg tenke meg (er alenemor med alt som må gjøres i huset + at jeg ammer hver andre time eller mer:) Og du har jo holdt ut en god stund allerede.

Pumpet meg i begynnelsen i syv uker (for et slit må jeg si!). Pumpe omtrent hver tredje time i minst ti minutter for å ikke miste melka (belive me, det kan skje om du kun pumper til det ikke kommer mer melk).

 

Kanskje ikke så motiverende innlegg da, men det er slik det er.. Prøv å amme så lenge du klarer så du slipper å koke flasker, sitte med pumpa osv..

 

Og forresten, det går an å supplere med flaske og amming, det gjør jeg:) På ettermiddagen når jeg har mindre melk gir jeg flaske så småen blir fornøyd.

[gulterkult]

hold ut ,det er ABSOLUTT verdt det!

jeg syns ikke det var enkelt å amme før det hadde gått to og en halv mnd.... nå kjenner jeg ENDELIG hvordan det egentlig skal føles:

bare koselig og ikke NOE vondt! helt fantastisk, så HOLD UT, du klarer det!

[Elsie84]

Åh innlegget ditt er som å høre oss!! akkurat de samme utfordringene.. jeg gav med å amme helt når han var 2,5 mnd.. delammet fra han var ca 4-5 uker.. pumpet en stund og gav på flaske, men det var slitsomt!!!

 

tro meg vi prøvde.. leenge.. men det blie ikke bedre.. skuldrene min ble senket hundre hakk når jeg gikk helt over til mme.. gutten min er nå 6mnd.. vokser og trives og er helt frisk og fin..

 

det er en vanskelig avgjørelse å ta for man vil jo gjøre det beste for barnet sitt.. men jeg tror at det er litt overfokus på amming.. hvis det går så er det jo topp, men for de som sliter seg helt fullstendig ut så er det mme som er kjempe bra også..

 

det er ditt valg og prøv å ikke ha dårlig samvittighet uansett hva du velger å gjøre... det er mye mer en morsmelk som gjør deg til en god mor

[Hanna30]

Jeg er så enig! Det er veldig fokus på amming, og det er ikke til å unngå å få dårlig samvittighet når man ikke greier det. Men jeg vet at jeg selv ble en bedre mor da jeg begynte med mme i tillegg! Da jeg slet med amminga satt jeg og gråt flere ganger om dagen og krangla med kjæresten og alt var et herk. Når jeg begynte med mme ble tilværelsen så mye bedre for hele familien!

 

Man kan ikke slite seg selv helt ut, og jeg synes ikke man skal amme for en hver pris. Det er som hun over sier veldig fint hvis man får det til, men hvis det er mer styr og problemer enn glede, så synes jeg det skal være helt greit å gi flaske istedet! Man skal ikke være nødt til å "holde ut" i flere måneder når man ikke har det godt med det selv synes jeg.

 

 

[Sweet Amber]

Har ikke lest gjennom alle svarene dine her, men må likevel få skrive at å amme eller ikke amme er et valg. Du MÅ ikke å gjøre noe som blir mer stress enn nytte. Mme-en som selges i Norge i dag er fantastisk godt satt sammen for å møte babyens behov for næring, og ingen mødre trenger å ha noe dårlig samvittighet for å gi den til sine barn, hverken som tillegg eller eneste næring.

 

Hvis amminga blir for slitsom og føles som en belastning for deg kan du velge å avslutte uten at noen kan kreve deg for en forklaring.

 

Selv gir jeg mest mme, og pumper et par ganger om dagen slik at hun får en liten skvett mm daglig. Fortsetter med det så lenge det er noe melk igjen. Det går an å fullpumpe, men du risikerer å bli sittende å pumpe hele døgnet for å opprettholde produksjonen og det kan jo bli veldig slitsomt det og.

[Bippe77]

Har ikke lest igjennom alle andre sine svar her...

men jeg slet også med amminga i starten sist gang... var sår og fikk brystbettennelser... holdt på med skjold i 3 mnd...

holdt nesten på å slutte...

men vet du hva, det var så utrolig verdt det etterhvert!!!

Lykke til!

Håper du klarer å fortsette, men helt klart inget nedelag om du ikke klarer! (bare litt mere tungvindt....)

[Nikki 75]

HVORFOR er det så utrolig verdt det å stresse med å få til ammingen i månedsvis? Kan noen fortelle meg det?

[Formerly known as Tina]

Dersom du ikke har ammet eller liker det, er det vanskelig å forklare. Jeg er veldig glad for at jeg kan amme. Jeg føler at jenta mi og jeg har en ting som bare er vår og som binder oss nærmere sammen. Selvfølgelig kan far få gi mm på flaske, men det er i så fall for at han skal få oppleve matingen han også.

 

Bortsett fra at det jeg sa over, er det veldig lettvint uansett hva vi skal. Skal vi reise langt er det bare å stoppe bilen i veikanten om nødvendig. Jeg trenger aldri å tenke gjennom hva jeg må ha med av mat.

 

Jeg mener heller ikke at det er feil å gi mme. bare sånn hvis noen tror det:-) Dette er bare hvordan jeg føler det

[Nikki 75]

Så vi som ikke ammer er ikke så knyttet til babyene våre?

Nei da, du mener sikkert ikke det - men jeg tror at de fleste av oss som har måtte gi opp ammingen av forskjellige grunner egentlig ikke går glipp av noe.

[Overraskelsen]

Vi hadde ammetrøbbel av ymse slag i to måneder. Jeg bestemte meg for å slutte, og da løsna det. Og fy søren så glad jeg er for det. Det som skjedde, var at jeg gikk 100% over til flaske med pumpe-mm og mme. Men gutten var sutrete og utilfreds, og hele matinga føltes så teknisk. Så, jeg begynte å legge han til litt igjen, og det gikk bare bedre og bedre.. Nå virker månedene med ammetrøbbel som en parentes i mammakarrieren.

Da vi begynte å få til amminga skikkelig, bestemte jeg meg for å holde ut til gutten var 6 mnd. Nå er han straks et år, og puppeelsker.

 

Leste en gang et tips for å bli kvitt ammeskjold: prøv å klippe av litt og litt av tuppen, og se om han gradvis venner seg til brystet.

 

Angående ammepress, så opplevde jeg at det i hovedsak var noe som satt i meg selv. Alle rundt meg viste full forståelse for at jeg ville slutte, inkl. barselpol, ammehjelpen, pappaen og en haug med venner. De oppfordret meg faktisk til det.

 

Avgjørelsen er din. Lykke til, uansett hva du velger!

[Odinsen, Gulle & Lillebror]

...og de fleste som gir opp ammingen har prøvd lenge for å klare det, men noen ganger så går det bare ikke. Og det skal ikke gå utover mors helse at man MÅ amme. Jeg måtte gi opp første gangen, andre gangen var det ikke sjangs pga ganespalte, men nå ammer jeg. Veldig glad for å få oppleve det, men vet hvordan det er å ikke få det til. Det er ikke bare å sette de på, selv om mange tror det...

[supersalg]

Hold ut ! Jeg hadde store problemmer med såre brystvorter, skrik og hyl og div.. Gruet meg til hver amming :S Pumping var et slit.

 

Jeg " håndmelket" i flaske, og ammet når det ikke var så smertefult.

Anbefaler å "håndmelke ikke pumpe foresten.

 

Idag er lille 8mnd, og jeg delammer. Fullammet ungen til ungen var 6mnd.

 

Og jeg er stolt og glad over at jeg ikke ga opp. Til tider trodde jeg at jeg hadde mistet melka, men bare fortsatte å prøve å pumpe/håndmelke, og melkaproduksjonen gikk opp

 

Ammingen blir for de fleste lettere etterhvert. De 3 første mnd er verst.

Lykke til

[Formerly known as Tina]

Jeg mener selvfølgelig ikke det:-) Det er heller ikke noe nederlag å gi mme. du spurte og jeg svarte slik jeg ser på det.

 

Jeg tror at båndet er der uansett. Men det kommer litt ann på hvordan man gir flaska tror jeg. dersom barnet blir liggende alene med flaske oppstøtt av puter ol (nesten alltid), ser jeg ikke helt hvordan man kan få den samme nærheten i matesituasjonene. jeg regner ikke med at de fleste gjør dette. Jeg skjønner også at dersom man gjør det av og til kan det være veldig lettvint. Jeg har hørt noen si at det er så greit fordi de da kan gjøre unna husarbeidet mens babyen spiser. Jeg tror nok at denne situasjonen jeg skriver om forekommer sjeldent hos dere som gir mme:-)

 

Babyen trenger en mamma som trives og har det godt sammen med h*n. Det er det viktigste tror jeg.