samboers 10 åring

[Anonym bruker]

Er litt vanskelig å takle. Hun er grei og snill, fornuftig og omsorgsfull. Men har så mange "issues".

Men det er noe HELE tiden.

Hun liker så og si ingenting av mat

Krever oppmerksomhet i hennes alle våkne timer

Klarer ikke å finne på noe som helst alene

Vil kun gjøre ting med pappa

Er ikke sammen med venner, fordi hun ikke gidder hvis det ikke skjer som hun vil - nå har venninnen så og si sluttet å ta kontakt.

Sitter kun inne hele dagen, sol som regn fordi det ikke er noe å finne på, eneste hun kan gjøre er å sitte på youtube eller se tv

vil ikke se en film alene

krangling nesten hver kveld fordi hun vil sitte oppe like lenge som oss voksne, spesielt når vi har besøk.. da går hun jo glipp av MASSE (tror hun)

Vil ikke bli med på ting med andre fordi hun er livredd for å gå glipp av noe her hjemme, hvor det skjer NADA.

Hun leser ikke bøker eller blader, ikke kan hun tegne eller pusle eller spille med andre barn - kun hvis en voksen er med

skal sitte sammen med de voksne hvis vi har middagsgjester, selv om det er et eget barnebord (pga plassmangel)

hvis hun slår seg eller f.eks brenner seg på brennmanet, er det hylskriking i en time og alle må bli involvert

Blir dritsur hvis hun må hjelpe til med noe.

Rommet sitt har hun aldri brukt, skrivepulten hennes har hun aldri brukt.

 

Altså finnes ikke selvstendig, og jeg holder på å klikke.. spesielt nå i ferietiden. To uker hjemme uten å gå utenfor døren.... vi har jo vært på forskjellige parker og aktiviter, så hun har jo opplevd ting. Men synes ikke det skulle være nødvendig og aktivisere en 10 åring HELE tiden....

Samboer lar henne bare holde på.. jeg prøver jo litt å oppfordre henne til å gjøre ting på egen hånd, for ikke annet å bli litt mer selvstendig. Men ikke lett når ALT er kjedelig, eller vanskelig. Jeg tror hun er usikker og sliter med forskjellige ting etter brudd med mor og far, men det er jo nå 7 år siden, og burde være vant til 50/50 situasjonen.

 

Ahh... noen som har noen synspunkter her... hva kan man gjøre. Føler som stemor at uansett hva jeg sier og gjør så går det ikke inn alikevel.

Det når ikke så mye inn til faren hennes når jeg ymter innpå disse tingene, han bare sier at hun blir selvstendig etterhvert.. Men hun har allitd vært sånn. Andre barn på hennes alder sitter jo ikke oppå foreldrene hele dagene... ?? Eller?

 

[Anonym bruker]

Jeg har en jente på 10 år som er nesten som du beskriver.

 

Hun liker så og si ingenting av mat. -Dette stemmer ikke med mitt barn. Men vi spiser det vi får eller vi lar vær å spise og forstyrrer ikke de som spiser.

 

Krever oppmerksomhet i hennes alle våkne timer -stemmer delvis. Hun liker ikke å leke lenger. Hun ser på seg selv som nesten voksen og vil derfor involveres i voksenlivet. Jeg tar meg tid til å sette meg ned og involvere henne det hun har godt av å høre og venter med de andre tingene.

 

Klarer ikke å finne på noe som helst alene -Kjedeligalderen er kommet:-) Forbered deg på at det vil bli verre. De er på vei inn i tenårene og er nå i prepubertet. Alt er kjedelig hvis de voksne foreslår det. Foreslå at hun setter seg ned med noe selv en stund, så kan dere se en film sammen på kvelden.

 

Vil kun gjøre ting med pappa -Han er jo pappaen. Det er i hovedsak han hun skal komme til. At du er der er bare en ekstra bonus.

 

Er ikke sammen med venner, fordi hun ikke gidder hvis det ikke skjer som hun vil - nå har venninnen så og si sluttet å ta kontakt.- Min datter har mange venner, både gutter og jenter. Foreslå at hun kan ha en jentefest med overnatting med denne venninnen dersom hun klarer å la være å sjefe over henne.

 

Sitter kun inne hele dagen, sol som regn fordi det ikke er noe å finne på, eneste hun kan gjøre er å sitte på youtube eller se tv -Datteren min får se tv eller sitte på data en time hver dag, men det blir sjelden så mye. Hun vet så vidt hva youtube er og har ikke stor datainteresse. Foreslå at hun kan sitte med data etter at rommet er ryddet/vasket eller hva det er dere ønsker hun skal gjøre.

 

vil ikke se en film alene -Se en film sammen med henne da vel? Min datter vil gjerne at jeg gjør dette sammen med henne selv om hun fint kan se en film alene også.

 

krangling nesten hver kveld fordi hun vil sitte oppe like lenge som oss voksne, spesielt når vi har besøk.. da går hun jo glipp av MASSE (tror hun) - Heeeeeelt normalt. Får hver kveld høre: Hva er det som er så viktig med søvn?? Vel. De må sove, men de kan få sitte oppe en halvtime overleggetid dersom det er helg eller det er besøk, men dersom de ikke følger reglene den første gangen, viser det at de ikke kan få lov senere.

 

Vil ikke bli med på ting med andre fordi hun er livredd for å gå glipp av noe her hjemme, hvor det skjer NADA. -Kanskje litt redd for at pappaen gjør noe gøy sammen med deg så fort hun er ute av døra? Forklar at hun trygt kan reise mens dere kjeder dere hjemme og at når hun kommer tilbake, kan dere kose dere alle sammen? Da venter dere med det morsomme til hun kommer tilbake.

 

Hun leser ikke bøker eller blader, ikke kan hun tegne eller pusle eller spille med andre barn - kun hvis en voksen er med -Det er alltid best å være 2 på slike aktiviteter.

 

skal sitte sammen med de voksne hvis vi har middagsgjester, selv om det er et eget barnebord (pga plassmangel) -;an sitter der man får tildelt plass. Hvis hun er eldre enn barna som er på besøk, kan man lokke med at "hun er jo så flikn å passe på de, så dere trenger henne der"?

 

hvis hun slår seg eller f.eks brenner seg på brennmanet, er det hylskriking i en time og alle må bli involvert -Det er vel lov? Det er vondt og det blir mindre vondt når alle vet det og synes synd på henne. Datteren min kan plutselig komme på vondten hun fikk for en uke siden og nesten begynne å gråte på nytt, for det var jo så vondt. Jeg anerkjenner ved å si "huff ja, da hadde du skikkelig vondt, men det er over nå, så vi kan snakke om det uten gråt"

 

Blir dritsur hvis hun må hjelpe til med noe. -Så klart! Men snu på det. "jeg trenger deg til å gjøre......." De liker at vi trenger de.

 

Rommet sitt har hun aldri brukt, skrivepulten hennes har hun aldri brukt. -Det er mye bedre å sitte sammen med de voksne og smuglytte. Sørg for å snakke om noe kjedelig eller ikke snakk. Kanskje hun trenger å pynte rommet sitt en dag? Henge opp litt sommerfugler der hun ønsker og fikse det litt sånn hun vil ha det uten at det odelegger vegger, gulv og tak? Kanskje hun ikke føler seg hjemme der om det ikke har noe preg av henne?

 

10 åringer endrer mening rimelig fort og om man føler man aldri får pappaen for seg selv, så kan behovet for det øke og da krever man i stedet for å spørre om det. Hvis det er slik at hun aldri får lov å være med de voksne og alltid får beskjed om å gjøre noe annet enn det hun ønsker, så skjønner jeg henne litt, men vet jo ikke hva som er fakta. Kanskje trenger hun å ha mer voksenkontakt? Kanskje hun kan introduseres litt for voksenlivet?

[Anonym bruker]

Min samboers gutt var veldig sånn i den alderen der, han har tendensene enda, mne det har kommet seg mye. Skal sitte oppå voksne hele tida, da helst faren, han diktet opp historier og spørsmål som han maste om, bare forå mase. Typisk var masing på far om vi snakket om andre ting, så når han fikk svar, hva var det du ville spørre om, så var det ikke noe, han hadde glemt det, eller det var noe helt idiotisk, eller noe han allerede visste. Han måtte mase, avbryte å styre, kontrollere samtalene, og aktivitetene.

Han gjorde også som den ti åringen i det andre stefamilie innlegget, bare at han tisset og ikke bæsja, men han enste det ikke, lot seg ikke affisere.

Jeg tror det var oppmerksomhet, usikkerhet, kontroll etter skilsmisse og nye familieforhold og etablering. Det var veldig slitsomt å ha han i hus, men velkommen var han jo når det skulle være.

Her var det en diskusjon mellom meg og min mann om hva ungen egentlig trengte. Jeg mente han burde ha faste rammer, fast samvær, faste rutiner på legging og vekking, faste måltider, og faste aktiviteter, også fast tid med far, der de gjerne skulle gjøre en aktivitet sammen.

Far mente at han skulle få komme å gå mellom oss og mora som han ville, da ville han føle seg velkommen. At han skulle få svar npr han spurte om noe, da ville han føle seg viktig. At han ikke trengte å legge seg, for da ville han føle seg uønska. At han skulle få sitte med voksenbordet, for da fikk han det som han ville, og kom til å føle seg bra.

Jeg krevde tilslutt at han måtte få hjelp, etter det toppa seg med en truende episode, noe foreldrene gikk med på. Heldigvis, men de var motvillige de også til å søke legehjelp, men de godtok å få sjekke ut at det ikke var fysiske årsaker til å tisse seg ut.

[Anonym bruker]

"Jeg tror hun er usikker og sliter med forskjellige ting etter brudd med mor og far, men det er jo nå 7 år siden, og burde være vant til 50/50 situasjonen."

 

Det er vel ingen fasit som sier at et barn som pendler 50/50 mellom to hjem, automatisk vil bli mer fornøyd med tida?

Barn er forskjellige. Det finnes sikkert noen som hater denne ordningen, mens andre synes den er ganske OK.

[Anonym bruker]

Barnet har det ikke bra, og i følge beskrivelsene dine kan det nasten høres ut som om barnet har Tourettes synrom. Nå er det farlig å stille diagnose selv, men les litt om diagnosen og forsøk å få barnet utredet. Lykke til.....

[Anonym bruker]

Er hun sånn hjemme hos morgen også? Hvis ikke er det kanskje det du er uinne på, at hun sliter med familiesituasjonen og savn etter faren i det daglige.

[Anonym bruker]

Tourettes syndrom? Er du fullstendig fjern, eller? Hva i all verden i HIs historie får deg til å tenke på den diagnosen?

[Anonym bruker]

Tourettes tror jeg nok ikke det er.. ;-) Hun er en helt vanlig jente, har bare litt mye greier for seg.

Vet ikke helt hvordan hun her hos moren, men hun er veldig pappajente.

 

Takk anonym 00:54 for langt og konstruktivt svar.

 

Hun spiser stort sett det vi serverer, men det er ofte med misnøye, hun spiser ikke grønnsaker at all.

 

Hun har fra hun var liten aldri lekt selvstendig. Har hun blitt satt igang med noe, blir hun lei etter to minutter. Kan kun leke eller gjøre noe med en voksne. Selv ikke med andre barn gidder hun å spille/leke.

 

Hun ser ofte film med pappaen/oss i helgene, men synes ikke det bør være sånn alltid. Hun har en søster hun kan gjøre ting med også.

 

Hun vet at det ikke skjer noe her hjemme hun går glipp av. Pappaen ligger ofte på sofaen og leser aviser eller sitter på dataen, og vi prater sjelden om spennende ting når hun er rundt oss.

 

Jo det er lov å få vondt, men hun skriker som en 3 åring.. skikkelig høyt drama, og forventer at alle skal fikse det for henne. Blir sur når ingen kan fikse vondten, kommer vi med råd, vil hun ikke høre.

 

Hun får alltid være lenger oppe i helgene, men hun våkner forholdsvis tidlig, så synes ikke hun bør være alt for sent oppe. Men blir ofte halv 11, synes det er sent nok.

 

Hun har alltid ville ha besteplassen når vi har besøk, midt i sentrum. Skal ha den beste stolen/plassen. Blir skikkelig sur og grinete når hun ikke får den.

 

Hun vil igrunn være i sentrum hele tiden, sånn har hun alltid vært. Blir litt intenst synes jeg.

 

Men jeg ser det du skriver, men vanskelig som stemor å ta tak i det, fordi hun hører mest på pappa. Men det er lagret, og vil bli brukt om mulig....