Jeg sliter med å takle min samboers barn =(((

[Anonym bruker]

Jeg har ett, han har to. Mitt barn går godt overens med både stefar og stesøsken. Hans eldste er det null problemer med, litt treig å høre etter, men hvilken 13åring er ikke litt tett i øra i blandt. Yngstemann derimot er en nøtt. Han er snart 10 år og jeg må innrømme at jeg sliter med å få til et godt forhold til gutten. Han er frekk, bruker utrolig mye banneord og er veldig opptatt av å snakke om penis, alkohol, tiss, rompe, kuk, fitte osv. Viser fingeren og bruker håndbevegelser og "runkebevegelser". Han bæsjer seg ut flere ganger for dag, fordi han "ikke gidder å gå på do for det er så kjeeedelig". Han nekter å legge seg å sove for det er så kjedelig. Han har et sterkt behov for å la seg underholde, finner skjelden på noe av seg selv, han må settes i gang eller motiveres sterkt for å orke, hvis ikke lager han bare kvalme eller bråker med de andre ungene. HAn snakker/roper høyt selv når vi er helt inntil hverandre. Han har kjøpemani, spør stadig om vi kan fare på butikken å kjøpe godteri, ny sofa, ny bil osv. Han ødelegger ting, "for vi kan jo bare kjøpe nytt". Han snakker med baby-survestemme stort sett hele tiden. Og han er urenslig, dvs han kan fortsatt ikke vaske seg selv, dusje alene eller pusse tennene, han bare later som, så han må ha følge inn i dusjen, og hjelpes til tannpuss og håndvask etter dobesøk.

 

Gutten har påvist dysleksi. Jeg har bedt faren (min samboer) om å få moren med på å be om en videre utredning, men moren ønsker ikke dette. Han har normal intelligens, men jeg tenker i retning av add/adhd... I steden for utredning ønsker hun å flytte han hit til oss...og jeg vet sannelig ikke om jeg vil ta på meg noe slikt. Annenhver helg med våkenetter og bæsjetruser klarer jeg kanskje, men hver dag....

 

Noen med erfaringer, som kjenner igjen noe, som har råd eller trøst? I glimt er han en flott gutt, men jeg sliter sånn med å finne lysten til å ha han her oftere når det medfører så utrolig mye ekstrajobb, og når det går sånn ut over den jeg har fra før......

[Anonym bruker]

Det høres veldig slitsom ut.

[Anonym bruker]

Glemte bare, når vi har de to andre, pluss deres venner på overnatting feks, eller andre barn på besøk, uten denne gutten merker vi ikke at det er unger i hus. Når han er her, omså alene, er vi fullt ut opptatt begge to 24 timer i døgnet, for han lager så mye bråk med de andre barna. Steller til krangler hele tiden og klager og maser over alt (får ikke sove, vil ikke spise, urettferdig at, vil ikke, har lyst på, jeg skal, jeg vil, kjøpe, kjøpe,)

 

 

[Anonym bruker]

Syns det er merkelig at hans mor ikke vil utrede han vidre. Tenker at det er en grunn til at hun vil at dere skal ta over omsorgen, hun er sikkert sliten selv og ser kanskje ikke helt løsning på problemene.

Har ikke far mulighet til å fortsette eller sette i gang en utredning på gutten?

 

Jeg har ikke anelse om hva som kan plage denne gutten, men det høres ut som om det er noe som ligger bak denne oppførselen. Vil tro denne gutten trenger å følges opp innen helsevesnet.

[Anonym bruker]

Denne gutten trenger definitivt hjelp. Det er ikke normalt for en tiåring å bæsje på seg flere ganger om dagen, fordi det er kjedelig å gå på do... En normal tiåring ville skammet vettet av seg over slike uhell.

[Anonym bruker]

Kan hende gutten bruker det som en unnskyldning at det er kjedlig å gå på do, at han syns det er kjempe flaut.

[Anonym bruker]

adferden til denne gutten, forteller meg at han ikke har det bra, og at han gjør alt dette for å få oppmerksomhet. alt er bedre enn ingenting.

jeg synes synd på gutten, for dette kan ikke være bra for han heller.

og jeg skjønner deg veldig godt.Det er ikke bare,bare å være der for han hver dag, så lenge han oppfører seg som han gjør.

 

men gutten må sjekkes, og han må bli sett av noen som skjønner seg på denne adferden.

 

Lykke til....er nok mange her som ikke hadde hatt guts nok til å ta han imot med åpne armer.

[ConsuelaBananaHammock]

Hadde jeg vært deg hadde jeg ville hatt han over på heltid slik mor foreslår, for så å finne ut hva gutten egentlig sliter med og hjelpe han videre derfra.

Høres ut som om han har utrolig stort behov for å bli lagt merke til og få oppmerksomhet.

[Anonym bruker]

Jo, men selv om han flytter hit er det fortsatt mor som har foreldreansvaret (sammen med far) og må være med på utredning og godkjenne alt som gjøres. Jeg har villet få gutten til lege for å utelukke at det ikke er noe fysisk feil med lukkemusklatur, men dette vil ikke mor (og far er litt treg på området, slikt er jo både flaut og unødvendig å dra til lege med). Gutten på sin side er fullstendig uberørt av dette med utbæsjing.

[ConsuelaBananaHammock]

Må mor være med på legebesøk o.l altså?

Hvordan har han og mor det da? Tenker på at hun kanskje er veldig sliten og han da gjør "værre" ting for å få oppmerksomheten. (som å bæsje på seg osv)

Jeg ville uansett prøvd å ha han hos dere, snakk med eventuelt hs? Kanskje hun har noen formeninger.

[Gjest]

Hei..

Ut i fra det du skriver her, så virker det som gutten har ADHD!

Å dette fordi jeg kjenner meg desverre igjen, på hvordan jeg var som 10 åring.. Nå er jeg 18 år og har lært å takle og leve et helt normalt velfungerende liv.

 

Snakk med samboern din, og si du er bekymret for 10 åringen.

Ingen " normal" 10 åring gjør slik. Å det LOVER jeg deg!

Isåfall kan du ta kontakt med helsesøster og lærere til gutten.

Har vært igjennom bup - ppt og hele det systemet der. Så kjenner det godt.

 

Er det noe du lurer på, så kan du gjerne sende meg en PM..!

 

 

[Anonym bruker]

Stakkars unge, tenker nå jeg. selv om han framstår som en liten beregnende jævel. Men noe plager han uansett. Tror ikke så mye på disse ADHD-greiene, mer at ungen har havnet i en konflikt mellom voksne som ikke blir enige om på hvilken måte de skal takle ham. min erfaring (laang) er at unger forsøker så godt de kan å håndtere det de voksne påfører dem. Du virker som en oppegående dame. Få utelukket at det er noe fysisk feil med ungen. Og gi han et fristed (PPT, eller lignende, der han får muligheten til å snakke med en nøytral person som han forhåpentligvis kan få tillit til. Begynn der, så vil det vel vise seg etter hvert. Unger er i utgangspunktet ikke onde (med noen unntak)

 

Lykke til, du er en (så vidt jeg kan lese) en dame som ønsker at det skal fungere mellom dere alle. Dessverre er ikke alle menn på det hakket..

[Anonym bruker]

Denne gutten har det jo ikke bra. Ingen barn i den alderen bæsjer på seg fordi det er kjedelig å gå på do. Ingen! Dette er et stort rop om hjelp fra hans side, så jeg syns du skal gi han den hjelpen han trenger. Om ikke pappaen vil, så gjør det du! Det er jo fælt at han skal ha det så vondt, stakkar Uff, fikk helt vondt av han jeg

[Anonym bruker]

Herregud, hvorfor skal alt diagnostiseres? Hva med muligheten for at ungen faktisk ER en frekk drittunge som trenger strenge grenser, konsekvenser for negativ atferd/oppføresel osv? Herregud, her inne skal alt unnskyldes med lidelser og psykiske problemer osv.

 

Dersom mor ikke går med på utredning ville jeg begynt å innføre strenge regler.

 

1. Bæsjer han på seg får han pent skifte selv, eller være utenfor huset til han er klar til å gjøre det.

 

2. Bråker han med de andre barna ville jeg fjernet ham og puttet ham inn på rommet til han oppfører seg.

 

3. Ødelegger han noe må han jobbe for å tjene penger til å betale for det, eller ta penger fra sparebøssa.

 

Tydelig at det er GRENSER som mangler her, og KONSEKVENT oppfølging av disse grensene. IKKE gi dere, noen barn har bare mer behov for å få klare beskjeder og strenge grenser enn andre, det har noe med trygghet å gjøre. Sånn var det for meg vertfall på den alderen.

[Anonym bruker]

Ja, hadde han bare vært en hund.

[Anonym bruker]

Hvordan fungerer han på skolen da, sosialt, fagmessig?

 

Kunne det vært en ide og starte der? Om far mener det er på tide å ta tak (og det bør han) kan han ringe læreren til gutten for å få hjelp. Skolen kan ta kontakt med ppt og de kan kalle alle berørte inn på et møte, f.eks helsesøster, ppt, læreren og begge foreldrene. Når alle fakta legges på bordet i en sånn forsamlig vil moren neppe nekte videre utredning og hjelp til gutten.

 

Helt tydelig at noe "rir" denn gutten. Har en gutt på samme alder selv og dette er overhodet ikke normal adferd. Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg har ingen myndighet til å gå videre, jeg er stemor til gutten og er avhengig av at far og mor kontakter etater osv. Om jeg ringer skolen får jeg jo kun beskjed om at de har taushetsplikt. Derfor maser jeg på far.

 

Når det gjelder regler og disiplin kan jeg liste opp følgende: ved avføring i buksa vasker han selv med veiledning og noen til stede, både seg selv og tøyet. Dette bryr han seg ikke med, det er bare noe han gjør, hverken flaut eller ekkelt eller rart. Han, og de andre barna har meget strenge leggetider og klare grenser for oppførsel. Vi har utarbeidet oversikter, i samarbeid med barna som går på regler og konsekvenser. Vi følger opplegget til PMTO her hjemme, med gode beskjeder og enkle konsekvenser. Gutten fjernes fra lek ved uro. VI har i perioder døren til soverommet hans hektet av fordi han slamrer så veldig med døra (vi bor i et gammelt hus som ikke tåler slikt før ting detter av veggene). Når det gjelder å erstatte det han ødelegger får vi det ikke til. Han er oppdratt med at penger kommer flyvende og han forstår ikke dette med å jobbe for noe. Dersom han får penger (av os eller andre, feks feriepenger som alle ungene får) så brukes disse opp med det samme. Vi klarer ikke å hindre at han bruker dette. De andre barna får jo, men de sparer eller bruker på ting de ønsker seg, han handler utfra "hva kan jeg få for disse pengene", de andre handler utfra "dette har jeg lyst på". Og vi har hatt utallige samtaler om viktigheten av å være flink med penger. Mitt barn bruker skjelden penger og det ender med at han alltid har 2-3-400 kr i pengeboken/sparebøssen. Min samboers gutt kan lage store krigscener når han finner ut av dette for han mener at han også skal ha like mye penger, han forstår ikke at de har fått samme beløp men at han selv har brukt opp pengene på ting han ikke lenger har. Vi har strenge rutiner, og merker med en gang at han blir urolig og værre å ha med å gjøre om vi feks reiser bort eller det blir andre endringer i hverdagen når han er her. Moren er forøvrig en god mamma, men der i hjemmet er det en god del slappere når det kommer til grenser.

 

Ang diagnose så nevner jeg det fordi jeg ikke tror det er at han er "bare en drittunge". Det er ting som han rett og slett sliter med og jeg ønsker veldig at han skal få det bedre. Bade for hans egen skyld, men også egoistisk for å få vår nye lille familie til å fungere.

[Anonym bruker]

Skjønner at du ikke får gjort noe, derfor jeg skrev at far kunne kontakte skolen. Om mor er uvillig, må skolen høre på far og kanskje mor hører på skolen?

 

Er far med på konferansetimer da? Vil jo tro evt problemer på skolen kommer opp der.. Kan ikke forstå annet enn at denne gutten må ha problemer på skolen også, skal han i 5.klasse denne høsten?

 

Kan ikke annet enn å synes synd på dere alle, dette høres ikke lett ut. Far bør tenke på at dette antagelig ikke blir bedre av seg selv. Plutselig skal han på ungdomskolen og det er viktig å få ting på plass. Nevøen min slet med mange ting han også, men foreldrene nektet å innse at noe var galt før han fikk ny klasseforstander siste året på ungdomskkolen. Hun tok tak og forlangte utredning, det viste seg at ungen hadde en liten hjerneskade! Han er hyperaktiv, klarer ikke ta imot kollektive beskjeder, lever hele tiden foran det som skjer akkurat nå (klarer ikke konse om matte fordi han tenker på gymtimer som kommer neste time osv), pluss mange andre småproblemer. Når han fikk tilrettlagt undervisning med kortere økter osv ble han jo en ny gutt på skolen, men det var på en måte for sent, dette var jo i 10.klasse.. Foreldrene er jo fulle at dårlig samvittighet fordi de ikke tok tak før, han har jo slitt så utrolig mye, skapt så mye uro og konflikter med lærere og medelever, også kunne alt vært tilrettelagt på en annen måte og han kunne fått forståelse for problemene sine istedenfor å bli møtt med sinne.

 

Hva håper pappaen å oppnå ved å vente? Tror du må ta en ny snakk med han og prøve åpne øynene hans en gang til. Vi skjønner alle at det er en terskel man må over for å innse at barnet ditt ikke er helt som andre og trenger spesiell hjelp, men det er barnets beste han må tenke på her, og det må jo være å få hjelp til han!

[Anonym bruker]

æsj, for et ekkelt barn!

Jeg hadde sakt ifra til min samboer at enten så må det gjøres noe, eller så får han ikke være i mitt hus, enkelt å greit.. han lærer jo de andre barna.

Dessuten så må moren hannes gripe inn, jeg ville ha sakt at hun skal ta seg av ungen til den er "normal" herregud, makan på oppførsel !

[Anonym bruker]

Gutten trenger uten tvil for SIN EGEN DEL å utredes - NÅÅÅÅ

Snakk med barnevernstjenesten der du bor.

Det er din eneste mulighet siden du som stemor ike har noen rettigheter i forhold til fastlegen hans og skolen.

 

Barnevernet kan snakke med barnets foreldre, slik at de kan få henvist ham videre til PPT og/eller BUP.

 

Jeg skjønner at dette vil være vanskelig for deg. men gutten har alvorlige adferdsvansker, og tro meg, han har det IKKE bra.

Ta ansvar for barnets velferd. Foreldrene hans er voksne og kan snakke for seg selv, så de får seile sin egen sjø.

Men gutten trenger noen til å tale SIN sak. Og hvis ikke du gjør det, hvem skal gjøre det da?

Jeg synes det er veldig svakt av skolen å ikke ta affære.

Det har du jo all rett til å fortelle dem. Men de har ikke lov til å si noe til deg om barnet. men jeg regner med han utagerer på samme måte på skolen også, så de burdte ha sendt en bekymringsmelding til barnevernet.

 

Så lenge ingen rundt denne gutten tar affære, vil han slite resten av livet. dette vil IKKE gå over av seg selv.

 

Håper for hans del at du tar affære og tar det opp med barnevernstjenesten.

Foreldrene hans vil kanskje bli sinte på deg i utgangspunktet. Men på lang sikt, vil de nok etter hvert forstå at dette er riktig overfor ham, når de bare ser at han får det bedre.

 

Dersom du vil levere en bekymringsmelding til barnevernet, kan du gjøre dette anonymt. Det er da viktig at du grundig redegjør for hvilke adferdsvansker han har, og hvor lenge du har oppservert at han har disse.

Håper du er tøff og gjør det rette for denne gutten.

 

LYKKE TIL:

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært deg hi så hadde jeg satt meg på bakbeina om verken far eller mor er villig til og finne ut om det er noe galt.

 

Gi også far klar beskjed om at det er helt ulatuelt og ha denne gutten boende hos dere om de ikke er villige til og få full utredning av guttungen. Detter er absolutt ikke normal oppførsel hos en 10 åring!

 

Få med deg far og få mor på et møte. Fortelle henne at det er noe galt med gutten og at han må få hjelp. Bare tenk frem i tid; Hva vil skje om han får hjelp og hva kan skje om han ikke får hjelp??

 

Hadde også tvunget far og mor til og få et møte med skolen, de må da merke noe? Har dere ikke fått tilbud om hjelp fra ppt? Noe skolen kan henvise dere til!

 

Lykke til og husk at det faktisk er guttens fremtid som står på spill her!

 

 

[Anonym bruker]

Han er ikke et ekkelt barn!!! Han gjør av og til ekle ting, men han er ikke ekkel i seg selv. Og de ekle tingen han gjør tror jeg at han gjør uten at han egentlig vil selv. Derfor mener jeg at det finnes muligheter for hjelp, om det bare tas tak i. Selv om jeg har problemer med å takle arbeidet rundt ham, betyr ikke det at jeg syns gutten i seg selv er fæl eller ekkel, han krever bare så enormt mye mer enn det jeg kan noe om akkurat nå.

 

Det ser ut til at det går ok på skolen, han utaggerer ikke i like stor grad der. Far er med på konferansetimene. Men pga sønnens dysleksi (alvorlig sådann) er det vanskelig å se hvor mye lærdom han tar til seg. Han er derimot urolig også på skolen, men holder seg stort sett tørr der (mulig han føler det er mer pinlig der?).

 

Nå skal vi reise bort noen dager med alle ungene, håper virkelig at ting går greit for seg. Så skal jeg ta skikkelig tak når vi kommer hjem. Far er ikke uvillig, men jeg tror han er fastgrodd i at sønnen "bare er sånn" og ikke egentlig trenger mer hjelp enn det han får (som jeg syns er alt for lite).

 

Skal snakke med far. Gutten har det ikke bra, men det går ut over oss andre om ikke noe blir gjort snart....