Foreldre fortida er for overbeskyttandes !!!

[Anonym bruker]

Jeg synst dagens mødre er for opptatt av hva barna gjør på.

Og att barna må ALLTID vere under oppsyn, uansett om de er kun 2 m unna.

 

Føler det er kun jeg igjen i verden som lar sønnen min på 2 år styre seg selv.

Han får gå ute i hagen med bikkjene våres og leike menst jeg er inne og vasker og rydder hus.

Får gå og vandre i hele huset, hoppe i sengen vår, og herje på soverommet vårt uten jeg bruker en kalori på og tenke på hva han driver med der inne.

 

Og ikke minst får han klatre på spisebordet og stå og vaske opp lekene sine i vasken under oppsyn.

 

Faller ungen når den driver og herjer slik, lære den til neste gang att han skal vere mer forsikig.

 

Jeg tar selvfølgelig vekk alle store farer.

 

Men jeg synst alle barn skal få leve fritt uten og bli følgt i helane av foreldrene, slik dei lære seg litt knall og fall.

 

 

[Anonym bruker]

savner en liker knapp er helt enig! litt oppsyn må de ha selfølgelig, men mine var ute å lekte i hagen alene fra de var 1-1,5 år vi har gjerde rundt så trengde ikke tenke på om de stakk av!

[Anonym bruker]

Helt enig med deg HI:) Mange hysteriske foreldre der ute:)

[Anonym bruker]

mange slappe foreldre også, ut i fra innleggene over.

Haha, latsabber.

[Anonym bruker]

Dette har skjedd når vi har overlatt våres 3åring til seg selv, fått ødelagt filmer/pyntegjenstander,, div.drikke har kommet mye og ofte på gulv fordi han syntes det er morro og helle drikka fra ene koppen til den andre.Det har endt opp med orkan rot på stue/soverom/bad. Han elsker og åpne bura til dyra, åpner kjøleskapet og frysern veldig ofte. poenget er at ikke alle har like rolige unger.

[Anonym bruker]

22:30: Det du skriver er jo bare enda et klassisk eksempel på barneoppdragelse som har slått feil:)

 

 

[Anonym bruker]

ganske enkelt og bare skylde på oppdragelsen

[Anonym bruker]

Jeg er enig i overskriften, men min 2 åring kan ikke leke ute alene. Tomten er ikke inngjerdet og veien har fartsgrense 40 og ligger kant i kant med tomten.

Med overbeskyttende mener jeg å ta barna til legen ved myggstikk, ikke lov å lage en lyd når barnet sover, ikke gå barbent i gresset pga insekter, ikke spise mat med for mye/lite av et eller annet og ikke spise kukjøtt 5 år etter at munn og klov syken er over i tilfelle den dukker opp igjen og slike ting.

Barna mine får IKKE hoppe i sengen og de får IKKE klatre på spisebordet. Ikke fordi jeg er overbeskyttende, men fordi jeg ikke synes det er rett oppdragelse at de får gjøre akkurat som de vil. De får heller ikke leke på badet. De leker ute eller på rommet sitt. Vi spiser ved spisebordet og vi vasker sammen. Barna mine har spist grønnsåpevann, falt ned halve trappen, har skrubbsår på knærne hele sommeren, faller og reiser seg igjen og de er møkkete hver dag. Glade, fornøyde og veldig friske barn er de, men noenn av punktene du beskriver er for meg mangel på oppdragelse.

[Anonym bruker]

Hahaha! Dagens:)

[Catheriine]

Enig med deg i at det til tider kan bli litt mye.

 

MEN, alene i hagen med hundene mens du vasker inne?! Mener du det?

[Anonym bruker]

Bare én kommentar. Det kommer jo helt ann på hvor du bor og hvordan du bor om du kan slippe en 2-åring ut på egenhånd. Bor du midt i byen vil det være en risikosport, bor du ved et vann også risikosport osv osv. Har du en trygg inngjerdet hage med ikke altfor mang psykoer i nabolaget er det helt trygt å sende ut en 2-åring :-)

 

Jeg er selv ikke spesielt hysterisk, men jeg er ikke helt blank i nøtta heller! Bruk hodet så går det som regel bra :-)

[Anonym bruker]

Jeg er ikke enig med deg. Jeg mener mange er for slappe. En kan se etter ungene sine uten at det går ut over utvikling og læring.

 

Jeg hadde aldri latt min 2 åring leke ute mens jeg selv var inne og vasket. For meg er det en selvfølge at jeg er ute og ser etter han. Han får lov å klatre, tulle og leke som han vil MEN jeg vil være der for å avverge at det skjer noe alvorlig.

 

 

[Catheriine]

Det er det med hundene jeg reagerer på. Barn og hunder alene er ikke bra mener jeg!

[Anonym bruker]

Det kunne aldri falle meg inn å ikke ha 2-åringen min under oppsyn, spesielt ute. Hun kan selvsagt være på rommet sitt uten at jeg må være der inne, men hun får ikke holde på for seg selv i hele huset uten at jeg sjekker hva hun driver med. Hun pleier ikke å gjøre så mye galt, men som 2-åringer flest får hun noen innfall iblant.

[Anonym bruker]

I vår verden klatrer vi ikke på spisebord uansett hvor lite overbeskyttende vi er. Det kalles normal folkeskikk.

[Anonym bruker]

Det finnes en gyllen middelvei, og jeg forsøker å følge den framfor å være foregangsmann for "Jeg er ikke en overbeskyttende forelder"-bevegelsen.

 

Dette med "å leve fritt uten å bli fulgt i hælene av foreldrene" er noe som kommer mer og mer ettersom barna vokser til. En to-åring ville jeg passet godt på - det en to-åring foretar seg på egenhånd er ikke nødvendigvis det mor og far ville betegnet som lurt eller trygt.

[Anonym bruker]

Her i huset så har ungene ganske så frie tøyler. De vet hva som er lov og ikke lov, og det har de vist fra de er små. Mi ene jente har ært ute i hagen alene fra hun har vært 2år, hun har enda ikke gått uttafor hagen. Nå er hun 5år , hun sier alltid i fra om hun går til naboen og det er bare å gå fra vår plen, over til hans plen.

 

Ungene her i huset har nok gjort mye som andre ikke får lov til, men det står i forhold til hvordan jeg oppdrar ungene mine. Jeg vet hvor jeg har mine barn, de vet hvor de har meg. De vet jo mindre de tøyer grensene, jo greiere er jeg.

Mine stebarn har måtte lære dette på den harde måten, de tøyde grensene til meg og deres far for langt tidligere. Men nå har de skjønt poenget, og alt er kjempe greit. Jeg er vist ikke streng i det hele tatt, det er meg de kommer til om de har problemer. De vet akkruat hvor de har meg, mens deres foreldre er mer løssluppende i oppdragelsen på denne måten. Men jeg må si det er kjempe hyggelig at det er til meg de åpner seg, så noe riktig gjør jeg hvertfall.

 

Mine barn skal få lov til å få blåmerker, slå seg, blø, gråte og andre slike ting. De må utfroske og bli kjent med sin egen kropp, så om de detter på sykkelen eller andre ting så er det helt greit, jeg er der for å trøste og plastre.

Er det fare for mer enn blåmerker og skrubbsår må jeg trå mer inn, men noen ganger så må ting læres på den harde måten desverre. Mi eine jente gadd ikke å høre på oss når vi sa det var farlig å hoppe, herje i sofaen. Hun lærte litt etter at hun fikk sprukken leppe av ett hopp i sofaen, legevakta og sying av leppe var ikke god vist. Men det er også alt som har skjedd med ungene her i huset, og det må jeg si er ganske så bra ettersom jeg fant min 6mnd baby i toppen av bokhylla for noen år siden. Når ungen eikke kunne krabbe, så forsventet jeg ikke at noen minutter med ryggen til for å henge opp en klessvask skulle gi slike resultater. Og dette har hun fortsatt med, ikke ro i kroppen ett minutt.

 

Jeg har ingen adhd barn eller andre diagnoser, jeg har bare lekende, aktive barn. Etter noen mening har de kanskje en eller annen diagnose, men etter min mening er de bare vanlig aktive barn. Mine barn sitter ikke forran en data eller tv hele dagen, de er ute store deler av dagen og leker. Vi er super heldige som har ett nabolag med lekende barn, hus og hage er full av barn hele dagen. Små og store leker sammen.

 

Jeg har stor plaster boks, i mange forskjellige varianter. Hele nabolaget vet hvor boksen står, så det sier vel litt. Jeg er en mor som er i nærheten, men som ikke trenger meg på eller passer på hele tiden. Min mann sier jeg har noen følsomme ører, jeg hører de rareste ting. Om noen ramler på sykkel borti gata, hører jeg det og stormer ut døra. Når ungene gjør fantestreker ett eller annet sted vet jeg det, men gjør ungene i huset her fantestreker er det ingen som prater og ungene prater konstant til vanlig.

 

Barnesikring har vi ikke hatt i detta huset tror jeg. Knivene byttet skuff på kjøkkenet, utover det så har det ikke vært noe tror jeg.

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri latt barn og hunder være alene sammen, uansett hvor snill hunden er (Jeg ble bitt av en veninnes hund som barn, denne hunden hadde aldrig gjort noe sånn før...).

 

Men ellers er jeg nok veldig avslappet. To - og fireåringen får lov å leke bak huset alene, selvom de kan gå ned på veien (som er veeeldig rolig) eller ut i skogen så gjør de det ikke og jeg ser ut på de av og til.

 

De får lov å leke med vann i vasken, å stå opp selv å leke litt på morgenen av og til (selvom de da noen ganger begynner å finne frem havregryn, melk og roter masse), får lov å klatre og prøve seg frem, de har gått opp og ned trapper fra de var ganske små, to-åringen får lov å leke alene nede på rommet og klatre opp i overkøyen til storebror....

 

Men de vet hvor grensen går ;-) Stikkontakter, ovnen, peisen osv. ved de er farlige og piller aldri ved.