Min mor bryr seg ikke om ungene

[Salat]

Jeg er så drittlei min mor at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det handler om manglende interesse for ungene. Helt fra største ble født for over 6 år siden har hun snakket til alle andre om fantastiske barnebarn som hun gleder seg til å ha på besøk heeeele tiden. Hun hadde eldstemann litt de første årene, men kun hvis vi spurte fordi det var noe spesielt. Hun har aldri tilbudt seg eller spurt om ungene vil komme på besøk. Hun er hjemmeværende og 51 år, så det er liksom ingen grunn der heller.

 

Når andre kom for 3 år siden var det akkurat samme greia, hun gleeeedet seg til å ha ungene, og kjøpte reiseseng og vogn til å ha hos seg. Hvor mange ganger har hun hatt ungene på 3 år? 2 jævla ganger. Og da har JEG spurt. Jeg har selvfølgelig spurt flere ganger, for ungens skyld. Men hun har alltid en eller annen unnskyldning. Tidligere i vår var det fordi min stefar var bortreist og hun kunne ikke ha ungene alene pga drittbikkja. Ungene kom til verden før drittbikkja, bare så det er sagt. I juni var jeg bortreist og en i familien på min fars side gikk bort. Det var begravelse mens jeg var borte og mannen min skulle gå i den. Men så fikk største omgangssyke natt til begravelsen og kunne selvfølgelig ikke gå i bhg. Mannen min ville ikke ta henne med i begravelsen i tillfellet hun ble dårlig igjen og spurte mamma om hun ikke kunne passe henne et par timer så han fikk gått. Men nei, hun skulle til frisør så det gikk ikke.

 

Vi skal flytte på mandag og jeg har spurt om ikke hun kan passe ungene noen timer så vi får flytta. Hun sa litt nølende ja. Vi snakker kanskje 3 timer her altså, for da kommer min far og overtar for meg så jeg kan ta ungene selv. Så ringer hun nå og lurer på hvilket klokkeslett vi hadde tenkt, for hun skal til frisør klokken 11 og det tar jo noen timer. Hun har visst at vi skal flytte denne datoen siden mai!!! Kunne hun ikke bestilt time på tirsdag da? Jævla kjærring. Jeg er så dritt lei. Såååå dritt lei. Det er selvfølgelig en hel masse slike episoder og jeg vil egentlig bare grine. Det verste er vel at mine tanter og min mormor tror mamma er så fantastisk flink og har ungene masse, men hun lyver til de!

 

Hav gjør man med sånt da? Ungen blir jo så lei seg. Når mormor sier til eldste at hun skal få komme på beøk og overnatte, og så skjer det aldri.

 

Har heldigvis en far og stemor som stiller opp masse. Men jeg blir så lei meg av mammas prioriteringer.

 

[Ksenia & Anjem]

Det er jo ingenting du kan gjøre med det. Du fikk vel ikke unger for at din mor skal passe dem? Moren din har rett til å gjøre det hun vil, og hvis hun vil prioritere frisørbesøk så er hun jammen gammel nok til å bestemme det selv. Du kan jo godta at situasjonen er slik, så slipper du å være så sinna og skuffet. Hvis det har vært slik i 6 år kommer ting tydeligvis ikke til å forandre seg

[Gjest]

Skjønner det er trist, men det er ikke noe å gjøre noe med... Kan ikke tvinge folk dessverre

 

Min mor har heller ikke blitt helt den mormoren jeg hadde trodd hun kom til å bli, men har vel bare akseptert det.

 

Behenne slutte å love ungene besøk hvis hun ikke har tenkt å komme...

[Gjest]

Hadde også blitt lei meg hvis min mor ikke hadde brydd seg. Barna har jo også glede av å være sammen med besteforeldrene.

Skjønner deg godt!

[Gjest]

ikke noe å gjøre noe med, gitt..Blås i å spørre henne, fortell henne hvordan du opplever det, og si at hun får ta kontakt heretter om hun vil ha noe med kidsa å gjøre

[Salat]

Jeg forventer faktisk ingenting, men hun sier jo til ungene at snart skal komme på besøk. Og holder det aldri. Og hun lyver om at hun driver å har de på overnatting og sånt til resten av familien. Snakket med tante om det i fjor, og var lettere sjokkert, for hun trodde mamma hadde ungene nesten annenhver helg.

 

Men, du har nok rett i at det ikke kommer til å forandre seg.

[Piken på landet]

Skjønner godt du blir skuffet jeg, når hun kommer med slike utsagn som at hun skal ha de masse. Da skruer hun jo opp forventningene til både deg og ungene, og såklart blir dere skuffet når forventningene ikke innfrir.

 

Jeg må også innrømme at jeg er litt skuffet, men det går også på endel andre ting.

 

Vi velger selv å få barn, og kan ikke forvente at besteforeldre skal stille opp når en knipser. Men det finnes jo en gylden middelvei, og jeg syns det er helt naturlig å bli skuffet viss denne moren har hatt ungen 2 ganger på 3 år.

[Gjest thricane]

skjønner godt du er skuffet. slik jeg forstår det handler det jo ikke om at du fikk unger for at andre skulle passe dem, men mangel på engasjement fra henne, som man strengt tatt burde kunne forvente noe av når det kommer til sine egne foreldre vel?

[Lita tulle & stor gutt <3]

Huff, skjønner at du blir innmari skuffa på både ungene og dine vegne..kan bare si at jeg skjønner deg innmari godt- svigermor er akkurat likedan.. Gikk begge svangerskapa og snakka sånn om hvor hun gleda seg..så kommer ungene, og de er knapt på besøk..ringer heller ikke og spør hvordan det går.. men er gubben syk- ja da ringer hun flere ganger om dagen!! Heldigvis er mormor der for ungene- og de forguder henne og hun dem!

 

Så jeg har rett og slett valgt at det ikker aktiv kontakt med svigermor jeg..for at ungene ikke skal bli så skuffa..

[Nagilimia]

Ja, man blir lei seg enda man vet hvordan mamman sin er. Det finnes ingenting som unskylder at hun lyver, så det har jeg begynt å si fra om til min mamma. Ikke lage en slik stor sak om fortiden, men når hun snakker om noe foran ungene, rett og slett si i fra at hun ikke får love dem ting. Bruker selvf ikke ord som at du hun lyver, men sier i fra ja DET gjør jeg.

 

[lille sprelle]

Du har noen muligheter:

Du kan fortsette å spørre eller la vær

Du kan begynne å invitere dere på besøk (ikke som barnevakt, men besøk).

 

Eller du kan gi f - og la henne ta skritt for kontakt.

[therehag]

huff.. man blir jo litt satt ut av hvor barnslige noen mennesker kan være. en ting er å ikke være mormor på heltid, men noe annet er å lyve om det. Jeg hadde vært akkurat så barnslig at jeg hadde sakt til min mormor(oldemor) og mine tanter hva som egentlig forgikk jeg da:p barnslig, jeg vet det. men hun for søren meg stå for de valgene og prioriteringen hun tar i livet!

[¸.·´¯`·.¸><((((º>]

min mor er også ganske lik, og etter mitt syn er det lite å gjøre med det - bortsett fra å legge frem ditt syn på saken til henne, og forklare henne hvor mye det sårer deg og barna.

jeg kunne aldri gjort det med mamma, hun hadde klikket i vinkel pg aldri snakket til oss igjen.

 

fokuser på gode venner, og familie ellers, og hjelp barna å knytte bånd til andre stabile voksne.

[Tøysetipp]

Jeg synes du har god grunn til å være skuffet. Man forventer en viss interesse fra sine foreldre. Det er så politisk korrekt å si at man ikke fikk barn for at foreldrene skulle passe dem. I mine øyne er besteforeldre som ikke er interessert i sine barnebarn, dersom de er i stand til det - egoistiske. Jeg ville tatt det opp med henne HI. Og ville aldri klart å bære på dette uten å sende regningen til riktig adresse.

[Gjest marie-s]

Det finnes noe du faktisk kan gjøre. Bor de hun skryter for langt unna? Om de ikke gjør det kunne du jo f.eks. spurt en av dine tanter om de kunne ha hjulpet deg, jeg er sikker på du vet godt hvem som er best å spørre i forhold til skrytet til moren din.

 

Jeg har hatt det slik selv med min far som ikke er så veldig ivrig etter å treffe sitt barnebarn, så sist han skulle stille opp fikk jeg beskjed om at han plutselig ikke kunne så jeg fortalte han bare: "Flott, jeg skal fikse det på egenhånd men ikke be meg om hjelp selv en annen gang."

[2barns mor]

Jeg skjønner deg godt jeg, Salat, at du er skuffet over mora di. Jeg har det litt sånn med svigermor. Aldri at hun ringer hjem til oss, ringer hun - så er det på mobil til gubben, å han jobber veldig mye - så det er sjelden han er hjemme - så hvis hun skal snakke med barna, bør hun ikke ringe til han!

Hun har aldri - ALDRI - passet barna. Eldste blir 6 år i høst. Hun har aldri tilbudt seg, selv om hun vet at vi har vært i knipe noen ganger. Men det faller henne ikke inn. Men til gjengjeld så passer hun to andre barnebarn så å si hver andre helg. Mulig hun synes at disse foreldrene trenger barnevakt, for det er ikke alltid de skal noe - men de spør.

Derfor spør jeg aldri heller. Vet at det er mer enn nok til henne med de to andre. Men allikevel..... ett og annet besøk har de vel tid til, ofte de kjører døra forbi for å passe de andre, men jeg har snakket ut med gubben om dette - å vi er begge enige om at det er de som må ta initiativ til å ha kontakt med barnebarna. Hvis ikke... tror jeg nok de kommer til å angre når barna blir større. Ungene kjenner jo nesten ikke besteforeldrene.

Til gjengjeld har de verdens beste mormor (å det sier jeg ikke kun fordi det er min mamma!) Hun stiller opp når det trengs, ringer nesten daglig å kommer på besøk ofte.

 

Så enten får du ta det opp med mora di, eller godta situasjonen som den er, så får du la barna knytte voksenkontakt med andre. Kanskje noen av dine tanter kan passe nå og da?

[mai mammaen til to]

jeg skjøner godt du er skuffet. hadde det vært min mor så hadde jeg sagt i fra til henne at hun IKKE fikk lov til å love ungene noe for å ikke holde det. DVS hun får aldri si at de skal sove hos henne.

 

Det er jo også lov å si i fra at du er skuffet. jeg har en mor som er SUPER engasjert. hun vil helst passe dem hver uke. men jeg liker best å ha dem hjemme.. så hun passer bare innimellom. men for to år siden når det var sommerfest i bhg ville hun ikke være med. sa det ikke var for besteforeldre osv. noe jeg syns var rart for jeg var sikker på at hun kom til å syns det var veldig kjekt å være med på. nå før ferien var det sommerfest på nytt og jeg spurte jo ikke henne siden hun hadde sagt at det ikke var for besteforeldre. så sier hun en dag at hun hadde vært på sommerfest i barnehagen til min niese. og det var så kjekt osv. jeg kjente jeg ble ganske irritert. jeg sa i fra til henne at jeg syns det var veldig rart at hun ikke ville være med med oss men min niese sin bhg var det greit å gå i. da ble hun helt paff og kunne ikke huske at hun hadde sagt noe slikt osv. så ordnet det seg jo... hun beklaget og ville veldig gjerne være med oss neste år.

 

det jeg vil frem til er jo at om du tar det opp med henne så kan du jo få et svar. kanskje hun er redd for å ha dem alene? at det er noe som ligger bak? er jo bare å spørre. blir hun sint så får hun bli sint.

 

min svigermor er litt sånn også. uttad er hun veldig engasjert. vi var i 50 årsdag til henne og i talene var det mye snakk om den engasjerte farmoren. jeg tenkte bare HÆ? men men. hun stiller iallefall opp om vi spørr henne. Hun er veldig glad i ungene og engasjerer seg når vi er der. men hun komer aldri på besøk til oss og ringer aldri og spørr hvordan det går. her er farmor og mormor svært fornskjellige. mormor snakker de med på tlf hver dag. men ejg har akseptert at slik er det. det er farmoren som taper på det i lengden. for å si det sånn, de kommer nok til å besøke mormoren sin mest når de er gammel....

[Honningmelon]

Blir så provosert når noen skriver: "du har vel ikke fått barn for at din mor skal passe dem?" Dette innlegget handler da ikke om det i det heletatt! Skjønner godt du er skuffet. Ja, hun er voksen og bestemmer over seg selv, men når en er voksen burde en ha lært seg å ta hensyn til andre, og spesielt sine egne barnebarn.

[solstråle69]

Selvfølgelig er det lov å bli skuffet. Men hva hjelper det da?

 

Får inntrykk av at du ikke har tatt det opp med henne - er det riktig? I så fall er det vel på tide å gjøre det, ellers vil det jo uansett ikke skje noenting.

[anonym dib'er]

Min mor er også sånn - med unntak av at hun heller ikke gledet seg under graviditetene og nok helst hadde ønsket at jeg hadde tatt abort (første gangen spurte hun til og med om det var for sent med abort, da jeg akkurat hadde fortalt at jeg var gravid i tredje måned... :-( ) MIn mor tilbyr seg aldri å ha barna hun heller, selv om hun er på alder med din mor og også hjemmeværende. Det er alltid noe hun skal, eller så er hun sliten eller har vondt her og der eller hun skal forberede noe hun skal eller et eller annet. Når jeg en sjelden gang spør, er vi ganske desperate etter barnevakt, og jeg hører hun vrir hjernen sin etter unnskyldninger for å slippe. Når hun har hatt barna noen timer en sjelden gang, må vi alltid høre et langt foredrag om hvor slitsomt det har vært, og hvor sliten hun var forrige gang og at hun egentlig har det veldig travelt, så hun hadde egentlig ikke tid. Når jeg ringer henne hender det at hun sier "Egentlig hadde vi tenkt at X og Y skulle komme hit en tur, men... så det går ikke likevel, det får bli senere". De blir vel voksne før det passer...

 

Synes det er trist at min egen mor viser så liten interesse for barn og barnebarn, for hun er jo ikke interessert i mitt liv heller. For min egen del kjenner jeg at jeg har lyst til å få flere enn to barn, fordi jeg føler at jeg ikke har familie (foreldre) lengre, og da er det kjernefamilien og mannens familie som er min familie...

[ormeynglet]

Blir så irritert på alle som sier at man ikke skal forvente noe fra besteforeldre osv. Klart man kan det! Ikke for sin egen del, men for barna sin del. Bestandig sårt når noen som står deg nær ikke viser interesse for barna dine vel!

 

Jeg har ikke snakket med min mor på mange mnd, hun har sett min yngste datter 1 gang og hun er snart 10 mnd. Alt pga drama og faenskap hun lager til innad i familien, og jeg som egentlig ikke har noe med det å gjøre får blø jeg også, og ikke minst mine barn. Hun er også veldig opptatt av å være en god bestemor utad og vil gjerne ha bilder av dem på mail slik at hun kan late som hun har kontakt med dem til andre. Den eneste hun har hatt bittelitt interesse for en min eldste datter på 5 og hun har vært der på besøk uten oss 4 ganger, og ikke uten store kvaler og lang planleggingstid. Hun klarer bare ikke å skifte bleier så de andre er så og si uintressante. Hun klarte det på min eldste før hun sluttet men ikke uten store klager på telefon til meg.

 

Min svigermor bor langt unna, men har gratis leilighet midt i byen hvis hun vil komme på besøk, men hun vil ikke. Ikke husker hun bursdager heller, tviler på at hun husker hva alle heter en gang. Har ikke sett de to minste. Gubben snakker vel med henne en 3-4 ganger i året og har bestandig bedt henne nedover, men nei. Ikke har det passet til noen av dåpene til jentene heller.

 

Heldigvis så har vi min pappa som kommer så ofte som han kan. Han bor 4 timer unna, men han er interessert! Vi snakker ofte sammen på tlf og har et godt forhold. Den eneste mine barn har et forhold til med tanke på besteforeldre.

 

Ser mange her sier at man skal bare si i fra, så løser det seg liksom. Vel, det fungerer iallefall ikke her, har man en mor uten selvinnsikt så kommer man ikke så langt med det. Blir bare et lite helvete.

 

Vel, jeg føler iallefall med deg, og skjønner godt hva du føler! Vi har 4 barn og klarer oss godt selv til tross for kjefting og dommedagsprofetier fra min mor under de to siste svangerskapene. Det er jeg stolt av!

Mitt råd til deg er vel å prøve å la alle forventninger til henne ligge. Hvis ikke det går å snakke med henne om det, så blir det nok aldri annerledes likevel er jeg redd.