Når ble jeg "hun klarer seg alltid!" dama???

[Anonym bruker]

Er små deppa i dag. Syns ikke det er verdens enkleste sak å være alene mamma, ikke valgte jeg det selv heller.

Av en eller annen grunn synes alle det er så greit å komme å dumpe alle problemene sine på meg. Føler meg som en ufrivillig hobby psykolog.. å jeg har ikke hjerte til å si nei heller.

Skulle bare ønske noen spurte meg hvordan jeg har det av og til. Ikke at det skjer noen gang. Og dersom det er noe som skjer, negativt, er det ingen som spør om jeg vil ha litt hjelp eller avlastning det er alltid: "Men du klarer deg alltid!!"

Når ble jeg supermamma som aldri trenger hjelp?? Ikke en gang familien min spør eller spør om jeg ønsker hjelp. Det må jo være noe jeg gjør galt her....

 

[Anonym bruker]

Kanskje du bare rett og slett må bli flinkere til å bruke andre selv? Si til andre at nå trenger du hjelp, eller nå trenger jeg noen å snakke med.

 

Hvis de sier at du klarer deg alltid. Godtar du det, eller si du faktisk i fra at nei, det gjør jeg ikke?

 

Ingen er tankelesere. Du må si i fra selv! ) DU må si i fra at du trenger andre, på samme måten som de sier at de trenger deg.

[Anonym bruker]

Jeg er akkurat som deg, men jeg skal ærlig innrømme at det er nok mye min egen feil. Jeg er ikke flink til å be om hjelp, fortelle om de mindre gode tingene og signalisere at jeg klarer faktisk ikke alt alltid.

 

Da jeg ble gravid ble jeg alene og ble veldig opptatt av at dette skulle jeg klare, ingen skulle si at jeg ikke kunne være alene med baby osv. Og jeg har kanskje tatt litt av i iveren til å vise at selv om jeg er alene så kan jeg klare alt.

 

Så jeg har bestemt meg for å roe litt ned. Takke ja til barnepass og trilling innimellom, være litt mer ærlig og signalisere at jeg er ikke "supermamma" som klarer det meste hele tiden;)