Anonym bruker Skrevet 31. juli 2010 #1 Skrevet 31. juli 2010 Jeg har sterkere følelser for lillesøster - tre måneder, enn jeg har for storebror - fire år. Storebror fikk jeg sammen med eksen i en tid jeg absolutt ikke var klar for barn. Lillesøster har jeg sammen med min nåværende samboer som er drømmemannen min på alle vis. Storebror ligner eksen i personlighet og væremåte. Når andre snakket om lykken ved å få barn klarte jeg absolutt ikke kjenne meg igjen. Jeg er kjempeglad i storebror, men jeg har aldri følt en overveldende strøm av kjærlighet og lykke når jeg tenker på han. Jeg hadde nok en fødselsdepresjon mens han var baby. Mens lillesøster... NÅ skjønner jeg hva dere har snakket om. Det er jo helt fantastisk! ...Og så blir jeg lei meg fordi jeg aldri kjente det slik med Storebror. Ikke misforstå: Jeg ville gitt livet mitt for han. Alle store avgjørelser jeg har gjort siden han ble født har vært til hans beste. Jeg får vondt når han har det vondt. Men... Det var den "dette er fantastisk" følelsen? Hvor ble den av? Jeg har så dårlig samvittighet. Er det noen som har gode råd?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå