uengasjerte besteforeldre:(

[Anonym bruker]

Mine foreldre er tilsynelatende så uintresserte av sitt kommende barnebarn:( De spørr hvordan det går og sånn, mamma er jo mer interssert enn pappa.

 

Jeg har termin 10 augusti, og mine foreldre ønsker ikke å komme på visitt før i oktober... Mamma sier at pappa får bestemme når de ska komme, men de er jo pensjonister å kan komme når pokker de ønsker. Andre besteforeldre kommer å hilser på sitt barnebarn på føden - mine venter 2 måneder før de kommer:(

 

Jeg vet ikke hva som er verst - sorgen over at de ikke er mer interessert i mig og sitt barnebarn, eller skammen over å måtte si til alle som spørr om når mine foreldre kommer - at de faktisk ikke ønsker å komme å se den nyfødte...

 

De feirer mine brødre når de har typ syklet til hytta i noen dager -med fest og glam, men å feire at mitt 9 mnd svangerskap er slutt og de har fått et barnebarn - det er ikke så nøye:(

 

fy for skittne foreldre! Dette trudde jeg ikke om dem, jeg er så lei meg.....

 

Vi bor langt i fra hverandre så det betyder i

[Anonym bruker]

Så dårlig av dem, jeg hadde skrevet et brev til dem ang dine følelser og at hvis de er så uintereserte så kan de egentlig lavære å komme.. Får håpe foreldrene til mannen din er mer interesert da..

[Anonym bruker]

Trist nå besteforeldre ikke bryr seg. Babyen er ikke født enda,så det kan snu. Selv har barna her i huset besteforeldre som bor langt vekke. bestefar såg ikke 1mann før hun var 3mnd, og 2 når hun var 5mnd. Men jeg tenker ikke så mye over det, og når noen spør så sier jeg det som det er: De kommer da og da. Ikke noe å skammes over det. Gled deg heller over din kommende baby:)

[Anonym bruker]

Hvis de bor så langt unnaat det er naturlig å overnatte hvis de skal komme venter de nok av respekt for deg. De færreste ønsker vel å ha gjester boendede første ukene. Om de bor i nabohuset er jeg enig i at det er sært, men ikke om de bor langt unna. Fest er vel hellerikke det de fleste ønsker seg rett etter fødselen ;-)

 

Når det gjelder brødrene dine så er jo det de gjorde typiske "god undskyldning for at alle kan ha det morro meden fest" prestasjoner. En fødsel er det mer alvor og dypere glede over.

 

Hvis du ønsker at foreldrene dine skal komme før synes jeg du skal si det til dem. De holder seg kansje unna en stund fordi de tror det er best for deg.

[Anonym bruker]

For å se det fra foreldrenes dine sin side:

 

Siden de bor langt fra dere så oppleves det som ganske masete å skulle bo hos dere mens du er på sykehuset/like etter dere kommer hjem. Det er ikke alle som er like komfortable med nyfødte babyer, amming, melkesprengte pupper og alt som hører med i et barselhjem. Dessuten vet man jo aldri, det kan jo hende dere må bli på sykehuset en god stund etter fødsel osv.

 

Tror både barn og besteforeldre har mye bedre utbytte av å møtes når det er to mnd gammelt.

[Anonym bruker]

Mine foreldre er SVÆRT engasjerte foreldre. Men de kom ikke på besøk før etter at min gutt var 1,5 mnd. Så kom de til dåpen som var litt over 3 måneder etter fødselen. Jeg kunne jo ha trengt hjelp rett etter fødselen, men hadde ikke lyst til å ha gjester i huset så tett innpå. Trenger de første ukene til å bli vant til den lille, og bli vant til å miste nattesøvnen. Kroppen min var i elendig forfatning, ble sydd mye. I tillegg plagdes jeg mye med ammingen, såre brystvorter og tette melkeganger. Orket ikke å ha besøk av folk mer enn en time for å si det sånn de første par ukene. Masse barseltårer. Snakket med mamma på telefonen hver dag, det var god trøst det.

 

Nå bor vi i samme by som mine foreldre, så det skal bli luksus med litt middagshjelp etc. Og barnevakt for vår lille rakker på 3 år:)

 

Det er ikke sikkert foreldrene dine er uengasjerte, det kan bare være at de husker tilbake på hvordan det var da de ble foreldre. Og vet at det ikke er en rosenrød fest de første ukene. Mer ett blodslit, men med en veldig lykkefølelse likevel. Som gjør at man gidder å gå gjennom det en gang til:)

[FruSkurk&BandittBarna]

Når det kommer til besteforeldre vil jeg anbefale dere å snakke med dem om hvilke forventninger og ønsker dere har.

 

Her er det lurt å legge stoltheten til side og være den som tar initiativet. Skal tross alt være til gavn for et lite barn som ikke kan snakke for seg selv.

 

I min familie oppdaget vi at folk faktisk ikke var tankelesere. Kom som et aldri så lite sjokk, men sånn var det faktisk.

 

Hos oss var vesla nesten 3 mnd før mannens foreldre dukket opp nå i sommer. De bor langt unna de også.

 

Mine egne foreldre er voldsomt engasjert i sine barnebarn, men de driter omtrent i meg som gravid.

 

Forsøk nå å snakk med dine foreldre og forklar hvordan du tolker deres adferd. Legg an en positiv tone og fokuser på at deres nærvær og ressurser er ønsket.

 

Lykke til med innspurten i graviditeten, blir en spennende høst for deg dette 8-) *Trøsteklem*

[Anonym bruker]

TAKK alle som har kommet med kommentar! Det føles mye bedre å vite at "alle" ikke får besøk på føden og noen besteforeldre faktisk venter ganske lenge med å komme på besøk... Skal nok ta en prat med mamma og isteden for å utgå i fra at de ikke er interessert... Det kan jo være slitsomt å bo langt unna og i tillegg med hormoner som sprudler er humøret opp og ned - ikke alltid helt realistisk kansje.

 

takk igjenn, det var godt å få litt støtte!

 

*klem*