Vi har delt omsorg, og har nå funnet ut at far vil flytte til en annen del av landet med barnet vårt!! (langt)

[Blå03, Blå 09, Rosa11]

Dette kan forklares på en lang måte, men jeg velger den korte...

For noen år tilbake var jeg og barnefaren veldig uenige av mange grunner, om hvem barnet vårt skulle bo hos. Etter mange diskusjoner og forskjellige avtalter, ble vi på rettsforberedende møte enige om at barnet skulle bo 60% hos far og 40% hos meg.

 

For et år siden ba barnet selv om å få bo like mye hos oss begge, en 50/50 løsning. Barnet er forresten 7 år nå. Denne 50/50 ordningen har fungert veldig bra og det har aldri vært noe problemer eller diskusjoner rundt dette. Jeg og far bor ca 1-2km unna hverandre nå og har gjort det de siste åra. Vi har KUN en muntlig avtale på denne løsningen, barnet har fortsatt boadresse hos far. Grunnen til dette er at løsningen alltid har fungert bra og jeg har ikke sett noen grunn til å måtte ha det skriftlig. Forøvrig er det maaaange som kan bekrefte denne avtalen.

 

På mandag fortalte barnet vårt under middag at h*n viste om noe som jeg ikke kunne vite, for pappa hadde sagt aat jeg kunne bli sur... Etter mye om og men fortalte h*n at h'n skulle flytte til en by i en annen del av landet, 6-7 timer unna med bil. Faren h*ns har tydligvis tenkt på det en stund for barnet vårt var veldig opptatt av alt det fine som h*n skulle få der borte. Stor tomt, skog, forskjellige leker osv....

Faren vet ikke at jeg vet dette, jeg lovet å ikke fortelle noe fordi barnet vårt fryktet at faren skulle bli sur på h*n.

 

Barnet vårt har ALL familie og venner her i byen. H*n har begynt på skolen som ligger 900m unna, har alle vennene her og fritidsaktiviteter. Jeg og samboeren min (vi har bodd sammen i snart 4 år) har fått en sønn (15 mnd gammel), og barnet mitt og min nye sønn kommer kjempe godt overens. De elsker hverandre kjempe masse og min yngste ser på sin storesøsken som sin helt :-)

Barnet mitt har nære bånd til besteforeldre på min side og far sin side, de bor i umiddelbar nærhet alle sammen.

De eneste barnet mitt vil kjenne i den nye byen er faren sin, samboeren hans og hennes barn fra tidligere forhold.

 

Hva skal jeg gjøre??? Faren vil flytte fordi samboeren vil tilbake til hjembyen sin og han vil ikke miste henne. Men barnet vårt har jo hele livet sitt her!! Det at han planlegger dett bak min rygg, med vårt barn, gjør det hele 10 ganger værre..... Føler meg oversett, dolket i ryggen og jeg blir igrunn ganske forbanna! Føler at han setter barnet vårt opp mot meg, og det har han jo på en måte greid. For barnet vårt har jo lyst å flytte, pgga av alle tingene faren lover at barnet skal få.. Det er ikke vanskelig å kjøpe en 7åring!!

 

Er det noen som vet hva jeg har rett til, hva han har rett til??? Og hva syns dere vil være til det beste for barnet vårt?? Jeg kan ikke forestille meg at det beste vil være å flytte, dra opp alle røttene og flytte til et sted hvor det ikke kjenner noen i det heletatt....

 

Noen som kan komme med råd, tips og synspunkter, evt. egne erfaringer??

 

 

[Gulosten™]

Ettersom jeg har forstått det kan ikke foreldrene flytte så langt fra hverandre uten begges samtykke. Foreldrene kan flytte fra barnet, men ikke omvendt. Du kan nok ta det helt med ro.

 

Men du, skaff deg ting på papir nå da ....

[Blå03, Blå 09, Rosa11]

Takk for svar!

 

Ja, jeg skulle jo heeeelt klart hatt ting på papir... det gjør jo saken mye klarere. Lett å være etterpåklok

 

Får håpe det du sier stemmer, skulle jo ikke tro at det bare kan være å flytte...

[Groosalugg]

Dette stemmer ikke. Den som har hovedomsorgen (på papiret) kan ta med barnet å flytte hvor som helst innenfor landet. Ved flytting utenlands er det andre regler.

 

Jeg ville tatt opp dette med faren til barnet, selv om du helst ikke vil røpe at barnet har sagt noe. Det står for mye på spill til å ta slike hensyn.

[Blå03, Blå 09, Rosa11]

Men er ikke en muntlig avtale, i utganspunktet, like bindende som en skriftlig? jeg har jo flere som kan bekrefte at vi har en slik avtale, både i skolesystemet og venner/familie.

[Pærefrø]

Syns du skal ta kontakt med en advokat, han har desverre (for deg) lov å gjøre det. Så lenge han har hovedomsorgen.

Du kan nekte, du kan gå til sak men det vil ta sin tid, og utfallet er vanskelig å forutse.

Men finn en dyktig barnefordelings advokat.

[Fire småtroll]

Ring familievernkontoret med en gang. Du trenger ikke spøøre om annet enn hvordan reglene er i første omgang, spør samtidig hva du skal gjøre for å få forandret på samværsavtalen fordi dere praktiserer 50/50 nå.

 

Uff, ser for meg at dette kan bli vanskelig for dere alle sammen. Masse lykke til.

[marianne3108]

Så utrolig kiip situasjon, både for deg og for barnet!!

 

Barneloven ble endret med virkning fra 1.juli i år med bla. 6 ukers varslingsplikt for begge foreldre ved flytting. Du kan lese mer her: http://www.aleneforeldreforeningen.no/index.php?mod=pcat&sess=l14416468

 

Håper det ordner seg for dere!

[Gjest Sekretøsa]

Så lenge han har hovedomsorgen så kan han faktisk ta med seg barnet å flytte. Men, siden barnet er såpass stort er det jo en vesentlig fordel å spørre barnet hva h*n vil også.

 

Det at dere har en muntlig avtale spiller egentlig ikke så stor rolle. Jeg og barnefar hadde en avtale satt opp i tingretten, men når jeg nå ønsket å endre den så gjorde jeg det. En avtale er bare gyldig så lenge ikke en av partene ønsker å endre den.

 

Ta kontakt med advokat, eller spør faren hva han har tenkt og hvordan han har tenkt å ordne dette.

 

Lykke til

 

[Gulosten™]

Men med regelen om

 

Varsling ved flytting: Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld. Dersom ein av foreldra vil flytte, og det er avtale eller avgjerd om samvær, skal den som vil flytte, varsle den andre seinast seks veker før flyttinga.

 

Når man har gjensidig plikt til å oppfylle samværet sier det seg jo selv at det blir vanskelig å flytte så langt unna, ikke bare-bare å ta med seg ungen.