ME-syke.. Ofte følelseskalde/følelsesløse?

[Anonym bruker]

Jeg har en ME diagnose, og har i tillegg en depresjon. Er ikke av de sykeste, men har ikke vært i jobb på noen år. Men hverdagen går greit nok. Nå skal jeg og sambo gå fra hverandre etter 11 år. Vi er enige om det. Har vært en del krangling de siste årene, og følelsene har blitt borte for min del. Er så mye jeg har savnet i forholdet vårt, og nå syns jeg det bare skal bli godt å bli alene, selv om vi har 3 barn sammen. Føler jeg er mye alene om ansvaret for dem slik det er i dag også.

Men familien vår skjønner jo ikke dette her at vi vil gå fra hverandre.. Min far hadde visstnok hørt at ME syke kan bli følelseskalde, og var redd for at dette var årsaken til bruddet vårt (han har sagt det til min søster).

Men jeg vet ikke... men ble litt i tvil. Føler meg egentlig ganske følelseskald ofte, liksom som om jeg ikke helt klarer å bry meg eller involvere meg så mye på en måte. Nei jeg vet ikke jeg. Vil ikke at han skal ha rett, men.. ?

[Anonym bruker]

Har han sett på dr house i kveld og blitt inspirert kanskje?

[Anonym bruker]

Det var MS han pratet om,ikke ME ;-p

[Anonym bruker]

Hi hi, sånn går det når jeg ikke følger helt med

 

Nabokona over oss har i hvert fall ingen tegn på å være følelsesløs. Makan til furie skal en lete lenge etter, he he.

[Anonym bruker]

Er vel depresjonen din som gjør det, ikke ME.

[Anonym bruker]

Er noen som opplever det slik som har ME selv. For min del priotiterer jeg hardt hver dag og med enormt stor bevissthet rundt hvordan jeg bruker energien min forsvinner spontaniteten. Dermed blir følelsene nedpriotitert. Jeg spør sjelden meg selv hva jeg føler hvis det er viktig å klare noe praktisk og sosialt. Da bare handler jeg.

 

Når jeg er veldig nedslitt vokser stresset og jeg blir raskt sint.

[Anonym bruker]

Ja temperamentet mitt er fortsatt i orden i hvertfall. Spesielt når jeg er sliten og stressa ja.. hmm.. Var mer det å være glad i som jeg ikke vet. Men jeg er såpass frisk at jeg ikke trenger å begrense meg pga sykdommen, i hvertfall ikke i stor grad. Men det er årsaker til at jeg og sambo ikke vil fortsette sammen, og årsaker til at følelsene mine er borte. Disse vet jo ikke faren min om. Han hadde ikke sett det på TV, men ei tante av meg hadde visstnok pratet om det

 

HI

[Nisand]

Jeg har ME, moderat grad.

Vil absolutt ikke kalle meg følelseskald på noen måte. Men har nok kanskje blitt mer "egoistisk" om jeg kan bruke det uttrykket.

Før sto jeg alltid på pinne for andre og prioriterte meg selv i andre rekke. Skal jeg fungere i dag så må jeg av og til prioritere meg selv først. Eller det vil si, barna kommer i første rekke og min mann til slutt. Jeg kan nok oppleves som mer direkte fordi jeg nå i større grad enn før sier hva jeg mener og setter mer grenser.

Og vet at når jeg krangler med mannen min så har jeg en tendens til å sette mine egne behov først. F eks så tar han veldig avstand når vi er uenige, og om det er opp til han kan det gå en dag før vi prater ut. Jeg har mer behov for å løse ting med en gang fordi jeg vet at å gå sånn og være sinte på hverandre tar mye energi som jeg heller vil spare til andre ting.

Så jeg har nok forandret meg endel etter sykdommen, og kan nok oppfattes av andre som mer kald enn før. Men det har som sagt med at jeg setter mer grenser for meg selv.

Å få en sykdom som ME (og andre kroniske sykdommer også) gjør jo masse med en person og et forhold. Man skal selv leve med og akseptere at man ikke fungerer 100% og familien vil jo også oppleve store forandringer. Det er klart at dette tar på et forhold, og av og til så endrer ting seg og man velger å gå fra hverandre.

Tror nok ikke faren din har rett, og at du føler at du ikke involverer deg på samme måte som før kan jo ha noe med at du av og til må sette dine egne behov først. Og det er helt lov - hvordan skal du ellers kunne fungere?

[Anonym bruker]

Spør her også jeg. Har dere med ME prøvd Lightening Process? Har hørt om et par stykker som ble kurert av det nemlig. De hadde hatt ME en god stund.

 

http://www.metamind.no/

 

 

[Nisand]

Nei, har ikke det.

Har lest masse om det og satt meg endel inn i det. Men er i utgangspunktet skeptisk til prosessen. Tror kanskje det kan fungere for de som er veldig syke, men jeg fungerer greit i hverdagen og jobber 50%. Resultatene har LP er usikre, mye fordi de ikke får testet hvor mange som en periode blir bedre for så å bli verre i etterkant.

Og noe av hensikten med prosessen er at man er innstilt på at den skal fungere. Det dreier seg jo i hovedsak om å snu tankeprosesser.

For min del har jeg heller valgt gestalt-terapi og hatt samtaler med "vanlig" psykolog. Det dreier seg mye om å akseptere at man ikke lenger fungerer 100%, lære seg å planlegge og unngå unødvendig stress.

LP er dyrt, tror det er 15000,- og vil ikke bruke så mye penger på noe jeg ikke helt tror på. Mange vil sikkert mene at 15000 må være verdt forsøket om man ble 100% frisk. Men for meg som fungere ok så er jeg også redd for at jeg skal bli verre, for noen blir det og den sjansen ønsker jeg ikke å ta.

Haukeland holder på med å forske på en type medisin som skal hjelpe ME syke. Ønsker heller å vente på en medisin som er klinisk testet og som man vet fungerer.

Har også hørt om mange som har blitt bedre av LP, men vet også om mange som ikke har blitt det.

 

[Anonym bruker]

Mange med depresjoner har utbytte av LP. Ikke ME syke. Bare en dum media hype LP. De færreste med ME har utbytte av LP, kun på mestringsnivå - de blir ikke friske.

[Anonym bruker]

LP er ikke noe man bare prøver, for å få plass på kurs må du intervjues først og få godkjenning, de har en sjekkliste på kriterier du må oppfylle for å få lov til å betale 15000,- med beskjed om at du selv er ansvarlig for prosessen og med det resultatene av den. Ikke bra å indirekte si til kursdeltakeren at det er din egen skyld dersom du fortsatt er syk etter lp.

 

Jeg tror lp har størst effekt på dem som har kjørt seg fast i et mønster som ikke er nødvendig enda og som trenger å se seg selv på en ny måte med hovedvekt på ressursene sine. Jeg er skeptisk til lp-coachenes holdning om at du gjør ME og at kroppens signaler skal ignoreres. Jeg ville mye heller hatt time hos en psykiatrisk sykepleier eller tilsvarende. Du kan få mange timer for ett lp-kurs og du lærer mye mer.

 

 

[Anonym bruker]

det er vel ikke me syndromet i seg selv som gjør det, men depresjonen som følger med. jeg har selv me og er stikk motsatt.