Trist når venner ikke lenger forblir venner..

[ungmortil3]

Har aldri vært en av de med den største vennegjengen, aldri vært en av de "populære". Har aldri vært noe viktig for meg å ha mange venner og rulere på, men ha gode venner man kan stole på, betro seg til og ha når man har det litt tøfft. Er ikke av de som har veldig lett for å få seg nye venner, men har alltid tatt godt vare på de vennene jeg har hatt.

 

Ble gravid for første gang da jeg var 17 år gammel. Gikk andre året på vidregående og var mye ute av huset, traff venner på kafe, dro på kino osv. Var mye sosial. Fikk intrykket av at vennene mine ville forbli. de snakket stadig om at de gledet seg til å bli "tanter", var opptatt av og kjenne på magen, kjøpte babytøy og var vceldig støttende. De fleste av disse jentene hadde jeg hatt et nært forhold til siden barneskolen..

 

Sitter nå å tenker.. hvor ble alle av? Under halvparten kom på barselbesøk, sendte gratulasjonsmeldinger eller viste noe som helst interesse da jeg ble mamma. Møter jeg de på gaten nå er det det samme gammle; "å så stor han er blitt, en ordentlig kjekkas. Er utrolig lenge siden vi har funnet på noe nå, får ta en kafe tur eller noe slikt snart..? Ringer deg!"

 

Syntes det er trist.. ikke det at jeg sitter igjen med færre venner nå enn før jeg ble mamma. Men fordi jeg trudde så godt om de, at de har så lite respekt og at det måtte bli sånn.

 

Setter nå mer pris på de som forble, mer enn jeg noensinne har gjordt. For meg er venner viktig. Men det viktigste er at de vennene man har fakktisk setter pris på deg også..