Aaaargh! 3. avtalen hun driter i denne uken!

[Anonym bruker]

Min såkalte beste venninne sliter for tiden og det har jeg full forståelse for. Men hun velger å "takle" problemene sine ved å feste hardt flere ganger i uken. Nå har vi ikke sett hverandre på over en mnd, så denne uken skulle vi finne på noe.

 

På mandag spør hun om hun kan komme på frokost dagen etter. Selvfølgelig, svarer jeg. Får sms på tirsdags morgen at hun ikke føler seg så bra. Jaja. Greit. Hun spør så om hun heller kan komme på onsdag. Jeg sier ja, selv om jeg vet at hun alltid drar ut på tirsdager og kommer til å være for fyllesjuk til komme seg ut av huset dagen etter. Hørte ingenting fra henne før jeg sendte en mld langt utpå dagen. Da kommer hun med en skrøne om at moren hennes kom på besøk, som jeg vet er bullshit!

 

Så spør hun i dag om hun kan komme på kvelden. Ja, sier jeg (hvorfor sier jeg ja hver gang?!). Sier hun kan komme kl 19, for da har ungene lagt seg. Hun skulle vært her for over en time siden og har slått av telefonen. Er på ingen måte overrasket, men drittlei!

 

Så si meg: er det på tide å droppe dette mennesket som helt tydelig ikke respekterer meg? Hun gir jo fullstendig F i hva som skjer med meg og mine.

 

Jeg hater å innrømme det, men nå er jeg skikkelig skuffet.

[Anonym bruker]

Kjenner meg veldig igjen. Hadde det nettop slik med min egen besteveninne for ca 1 år siden. Var også slik at hun slet en del på den tiden, men så aldri på det som en unnskyldning for at hun behandlet meg slik hun gjorde.

 

Jeg har alltid hatt litt vanskligheter med å si ifra når det er noe jeg reagerer på, så det tok lang tid for meg før jeg tok motet til meg og så det rett ut som det var; "dersom du skal fortsette og behandle meg slik du har gjordt en stund nå og vise meg så lite respekt, så mener jeg at jeg fortjener en bedre veninnde enn det du er for meg nå".

 

Etter det skjerpet hun seg faktisk en del..

[Anonym bruker]

Du er heldig som har en venninne med snev av selvinnsikt. For det har ikke min venninne. I tillegg er hun helt grusom å diskutere slike ting med fordi hun går til angrep med en gang. Til slutt sitter jeg der og forsvarer meg selv, mens jeg febrilsk prøver å huske hva jeg egentlig skulle si.

 

Kan egentlig ikke huske hvorfor jeg fremdeles er venner med henne, bortsett fra at jeg ikke har så mange andre. Har følt at jeg trenger de vennene jeg har, men dette trenger jeg ikke!

[Anonym bruker]

Hvor er du bosatt HI?

[Anonym bruker]

Hvorfor vil du vite det?

[Anonym bruker]

Mange som sliter med vennskap når de blir eldre- deriblant meg. Mine tidligere "nærmeste" venninner har den dag i dag ikke barn- noe jeg har, og dermed har vi glidd litt fra hverandre av den grunn. Andre igjen har jeg rett og slett ikke orka å opprettholde kontakten med fordi jeg ser at vi egentlig er veldig ulike og ikke passer så godt sammen. Mens de venninnene jeg har, og det er vel 10-12 stk, kan ikke kalles nære venner. Det er slike jeg ikke treffer så veldig ofte fordi vi alle er opptatt på hver vår kant (hvertfall er folk nå til dags veldig flinke til å skylde på det.) Jeg kan ikke skylde på at jeg er så veldig opptatt...har jo sønnen min og samboer som jeg bruker tid på, men ellers er det ikke annet enn jobbsøking for tiden, og såklart husarbeid. Så det jeg vil frem til med spørsmålet mitt er vel at hvis vi tilfeldigvis skulle bo i noenlunde nærhet så kunne vi jo kanskje fått til å møtes. Vet veldig godt ut fra egne erfaringer, hvilken situasjon du er i

 

Hilsen Anonym som lurte på hvor du bodde

[Anonym bruker]

Aha! Jaja, nå vet du ihvertfall hvor paranoid jeg er... Haha.

 

Jeg bor i Oslo. Og har akkurat samme problemet som deg. Jeg vokste ikke opp her, så alle de jeg kjente opp igjennom barndommen og tenårene er borte for lenge siden. Etterhvert har jeg fått store problemer med å bli kjent med folk. Klarer ikke å slappe av og være meg selv, men tenker altfor mye på hva de tenker om meg. Det er veldig slitsomt :/

 

Hvor bor du?

[Anonym bruker]

Jeg tror dere egentlig har glidd fra hverandre som venner....trist, men det skjer!

[Anonym bruker]

Uff, du bor 8 timers kjøring fra meg da, det var kjipt

Jeg bor i Stavanger.

 

Men jeg ønsker deg hvertfall lykke til videre og håper det ordner seg for deg Etter min mening ville jeg ha droppa venninna som du skrev om i hovedinnlegget, nettopp fordi hun ikke er noen god venninne slik hun holder på.