Blir dere også behandlet litt nedlatende?

[Anonym bruker]

Lurer på om det bare er meg som fremstår som mye yngre og mer barnslig enn det jeg er utseendemessig, eller om det er vanlig å bli behandlet slik?

 

Jeg er 30 år gammel og har 4 barn, minste er 2 år, eldste er 9 år. Jeg var med andre ord en relativt ung mor, men ikke kjempeung. Jeg kler meg helt normalt, bruker litt make-up og gjerne litt smykker og sånt, men ikke sånn at jeg ser pyntet ut eller oversminket. Er normalt slank og normalt pen synes jeg selv. Føler ikke selv at jeg er en som skiller meg så veldig ut egentlig. Mulig jeg ser yngre ut, for jeg blir ofte spurt etter legitimasjon på polet når jeg kjøper vin, men jeg oppfører meg ikke som en ungdom. Jeg har 6 års høyere utdanning, og dette har jo også gjort sitt for å modne meg.

 

Likevel synes jeg at jeg så ofte blir behandlet nedlatende. Når jeg er på apoteket og skal kjøpe noe, f.eks vanlig paracet til barna om noen av dem er syke, så blir jeg ubedt belært om at jeg ikke bør gi for mye av dette. Kjøper jeg medisin spør de om jeg vet hvordan jeg skal bruke den, når jeg svarer ja ser de mistenksomt på meg og forklarer likevel punkt for punkt hvordan jeg skal gi den, som om jeg var stokk dum.

 

Nå sist når et av barna skadet seg, ringte jeg legevakten og spurte om jeg skulle dra dit eller på sykehuset siden jeg var usikker på det. De spurte hva som var skjedd og jeg forklarte at guttungen hadde fått en gren i hode som hadde laget en dyp og stor flenge i hode, og ba meg komme inn. Når jeg kom inn og meldte meg i luken, så hun damen på meg og gav meg den leksen om at hun var lei av hysteriske mødre som kom løpende bare fordi ungene deres blødde litt fra småsår. Gutten min måtte sy 4 sting han, så var ikke akkurat noe småsår. Har også flere ganger opplevd å komme til legevakten med dem når de har feber og sett at de i luken eller legen faktisk har himlet med øynene når jeg har beskrevet tilstanden, og i en nedlatende tone forklart at alle barn får lett feber, for så å unnskylde seg når det har vist seg at barna gjerne har hatt småalvorlige ting som lungebetennelse, asmatisk bronkitt, streptokokker, akutt nyrebekkenbetennelse osv. Jeg har faktisk fortsatt til gode å ta barna med til legen uten at det har vært noe skikkelig i veien med dem.

 

Når ungene har begynt i barnehage, eller byttet barnehage, har det også vært veldig nedlatende holdning. Snakker til meg som om jeg selv er et barn. F.eks fikk jeg den leksjonen om hvor viktig og bra ull var, at det var dumt at jeg ikke alt hadde kjøpt inn til bhg start, mye risting på hode osv. Da den ansatte endelig var ferdig med å snakke forklarte jeg rolig at barnet mitt har atopisk eksem og bli mye verre av ull. Nei, dette hadde den ansatte aldri hørt om før, kanskje det bare var noe jeg hadde lest meg til på nett? For jeg burde absolutt ikke tro på alt som stod der. Eh, nei, legen sa vi skulle prøve uten ull, og da ble barnets hud mye bedre umiddelbart.

 

Kunne nevnt mange flere eksempler, også fra helt andre situasjoner, men dette får holde. Er dette normalt? Opplever dere også å bli behandlet slik?

[Anonym bruker]

Jeg ser også ung ut, men jeg tolerer ikke at folk er nedlatende mot meg. Begynn på selvforsvarskurs. Det er bra for utstrålingen din :-)

[Anonym bruker]

jeg lurer på om du rett og slett er litt paranoid jeg....

[Anonym bruker]

Ikke at jeg slår altså, he he. Ser det så litt feil ut. Men selvforsvar ga meg selvtillit og selvtillit lukter middeladrende hurper slik hunder kan lukte frykt ...

[Anonym bruker]

Har ikke noe problem med selvtilliten min (: Men jeg går gjerne ofte litt rundt i mine egne tanker, så kanskje andre tror at jeg da er mentalt tilbakestående?

 

Jeg tror forresten ikke at jeg er noe videre paranoid, dette er jo reelle opplevelser. Kunne som sagt nevnt mye mer, men det ville blitt så mye å skrive da.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg også igjen i hendelser som du skriver om. Jeg ser jo ut som om jeg er 19-20 selv om jeg har passert 30 og i dagens samfunn er det visst helt normalt for damer i 40+ åra å anta at man må være forbi ens beste år for å ha noe mellom øra. Hev deg over det og sett dem på plass når de oppfører seg nedlatende!

[Anonym bruker]

Jeg tror det er normalt hvis man gir et litt beskjedent inntrykk. Har kommet fram til at hvis man er beskjeden og snakker lite, tror folk man nærmest er en dumming som de kan herse med.

 

De fleste er derimot ikke beskjedne, og dermed tør ikke andre å tråkke på dem på samme måte.

[Anonym bruker]

Jeg er ung mor.. 22 å venter nr 2. Men alikevel. Føler meg veldig moden, og når guttungen i bhg skal hentes elr leveres så får jeg ofte støtende blikk, hoderisting osv.

 

Fikk også en skikkelig lekse i fjord høst om at jeg måtte kjøpe ull tøy, sokker, dress bla bla bla.... det tanta ikke hadde sett var at jeg allerede hadde lagt Ekstra ull skift, sokker, votter, hals og lue skift på hylla. Og dressen hang på sin plass. Så jeg ba hu bare gjøre jobben sin jeg, å heller følge med på hva forledra har lagt frem! Ikke begynne å prate sååå nedlatende, som om jeg ikke viste hva ull var. Å dette var i sept. så var ikke minusgrader heller..

 

Si ifra!! Mange unge mødre er sikkert stokk dumme, ikke vet jeg. Men ikke alle. Å slettes ikke alle mødre som er eldre kan alt heller. Si ifra om dere føler dere tråkket på. Det er uakseptabelt... =)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har i grunnen aldri tenkt på meg selv som beskjeden, men det kan jo være at jeg fremstår slik likevel? Noen tips til hvordan jeg kan fremstå som like selvsikker og ubeskjeden som jeg føler meg da? Går med rett rygg, hode hevet, ser folk i øynene, snakker tydelig, smiler, slår gjerne av en spøk osv, men kan sikkert virke litt fraværende og distre av og til også.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg, du virker som en oppegående og selvstendig dame/jente.

 

Men det kan være at du utstråler usikker energi, at andre oppfatter deg som svak. Jeg sier ikke dette for å snakke nedlatende til deg.

 

Jeg selv føler meg ofte som luft, og blir oversett og føler meg nedlatende behandlet enkelte ganger. Men det er i forskjellige situasjoner, somoftest på jobb er jeg den som blir behandlet slik.

Og det er der jeg er usikker, føler meg svakere enn andre (jobber med masse mannfolk som er mer kvalifisert, og jeg er vikar ) Slik har det vært i mange år, siden jeg har en tendens å få jobber som jeg egentlig ikke er kvlisert for.

Er du overtrosik? Tror du på alternativ behandling?

Jeg ville evt lånt en bok om chakra, gått å fått healing, eller chakra healing. Eller lær deg å meditere, se deg selv som sterkere.

Kort forklart.

 

Håper du ikke føler jeg har misforstått deg.

 

 

[Anonym bruker]

Apoteket er pålagt å informere om bivirkninger for medisiner uansett hvem som kjøper, så det skal du ikke ta deg nær av.

 

Ellers kan det jo hende du gir et inntrykk av å være usikker og bekymret og det er derfor de reagerer sponant og tror det ikke er alvor på legevakten - bra at du ikke lar deg avvise, da ;-)

 

Bortsett fra det med apoteket kan jeg ikke huske å ha opplevd den typen nedlatende adferd (jeg ble spurt om leg til jeg var 30, men det tok jeg som et kompliment). Jeg tror nok jeg kan oppfattes som smart og ganske bestemt, kanskje iblant arrogant eller til og med bitchy ;-) Dermed er det ikke så mange som tror de kan fortelle meg noe, selv om det sikkert kunne vært på sin plass av og til ;-D

[Anonym bruker]

Neida, jeg føler meg ikke misforstått, og takk for tips. Virker som om det kan bunne i en blanding av at jeg kanskje ikke utstråler den personen jeg føler at jeg er, og at jeg ser ung ut. Ser at to av de andre som svarer er unge, eller ser veldig ung ut, og blir behandlet likt. Får forsøke å jobbe litt med hvordan utstrålingen min er. De fleste gangene bryr jeg meg ikke mer enn at jeg blir litt oppgitt, så det er ikke akkurat som om dette går inn på meg. Jeg er trygg på den jeg er uansett hvordan andre behandler meg, men det hadde jo vært kjekt å bli behandlet som den jeg er. En moden, erfaren og godt utdannet mamma.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg er 27 år og ser veldig ung ut. Jeg tror det kan være det runde ansiktet mitt som gjør det. Samtidig gir jeg nok iblant et litt usikkert inntrykk på andre, og går mye rundt i egne tanker som deg hi. Alt dette tilsammen gjør at jeg iblant føler at jeg ikke blir tatt på alvor eller blir tatt for å være dum.