Ang. fødselsdepresjon... vær så snill og hjelp meg...!

[Anonym bruker]

Jeg mistenker at jeg har fått en fødselsdepresjon. Gråter bare om dagen, ser ikke glede i noenting lengre, har ikke matlyst og lever bare i min egen verden (fikk et barn forrige uke). Leste om det på nettet, og det minner sterkt om hvordan jeg føler meg.

 

http://www.nettdoktor.no/graviditet_foedsel/artikler/barsel/foedselsdepresjon.php

 

Det verste er hvis jeg er sammen med andre, familiemedlemmer av oss og babyen, som viser sin uendelige glede over den lille, og skal holde og kose og dille. Da kommer tårene mine med en gang og jeg føler at de er mer glad i babyen enn det jeg er. Jeg elsker babyen min, men ikke nok føler jeg Og det er så vondt at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg er bare et vrak av tårer om dagen, orker ingenting, Heldigvis er samboeren min en god støtte for meg, og skryter av at jeg er flink og prøver å få meg til å føle meg bedre. Neste uke begynner han å jobbe igjen.. gud vet hvordan jeg skal klare meg da... :/

 

Jeg har ikke den verste formen tror jeg, jeg tenker ikke tanker om død eller å skade barnet, som det står på den siden jeg linket til at noen har... Det er bare en fryktelig tomhet jeg kjenner, mangel på å kjenne glede. Akkurat som ingenting angår meg lenger.

 

Så er jeg livredd for at tiden skal gå fort, jeg har jo akkurat avsluttet sv.skapet mitt, og er nesten lei meg for det. Jeg føler at det gikk for fort på slutten der. For bare dager siden var jeg høygravid, nå sitter jeg her med et lite barn.. Som skal følges opp med våkenetter, besøk på helsestasjonen, papirer som skal ordnes, dåpen skal etterhvert planlegges... vil jeg klare alt? Og hvorfor kommer disse tankene NÅ? Jeg har jo gått gravid i NI måneder...

 

Hva skal jeg gjøre? Vil dette gå over, eller blir jeg innlagt på instutisjon? Jeg er helt knust nå, lurer på om jeg noengang vil bli meg selv igjen (( Stakkar lille babyen min, jeg feiler jo totalt! Kan det ha noe å gjøre med at fødselen var ganske traumatisk?

 

Trenger virkelig hjelp her altså ( Bør jeg oppsøke hjelp NÅ, eller vente å se det an? Noen sier jo at det er normalt å gråte på begynnelsen...

 

Vldig takknemlig for svar...

[Anonym bruker]

Be om hjelp allerede nå! Bedre å be om hjelp tidlig, enn å vente til det kanskje blir enda værre!

 

Du kan ta kontakt med fastlege, helsestasjon eller med jordmor på barsel..

 

Du kommer helt sikkert til å klare alt med babyen! Når til og med jeg har klart det, så klarer nok du og det (og jeg har/hadde det sånn at jeg ikke var glad i barnet mitt)

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

De "vanlige" barseltårene går fort over, bare noen få dager. Du har vel ikke født i løpet av den siste uka?

 

Jeg fikk selv en fødselsdepresjon. Dessverre klarte jeg ikke be om hjelp. Det førte til at jeg var deprimert mye lengre enn jeg hadde trengt å være. Den gode nyheten er nemlig at de aller fleste blir friske av en fødselsdepresjon, før eller senere blir de fleste friske av seg selv! Men det er en tung og lang vei å gå alene. Snakk med lege, evt helsesøster, så raskt som mulig. Det er hjelp å få.

 

Jeg tror man skal være veldig dårlig (psykotisk, en fare for seg selv og/eller babyen) før man blir innlagt på psyk, så det trenger du ikke bekymre deg så mye for. Det er vel først og fremst samtaler, evt medisinering og evt avlastning i begynnelsen. Fastlegen min (det tok to år før jeg klarte å fortelle om det, da hadde det for lengst gått over) sa at man nå har gode resultater av elektrosjokkbehandling - det *høres* jo veldig dramatisk ut, men jeg vet ikke noe mer om det, egentlig.

 

Uansett, be om hjelp!!!

[Anonym bruker]

Jeg ser nå av innlegget ditt at du sannsynligvis har født helt nylig? Det ER normalt med barseltårer og tanker om hvordan man skal klare alt ansvaret osv i begynnelsen, men jeg tror likevel det kan være greit å ta kontakt med helsevesenet med en gang. Jo tidligere du får hjelp - hvis dette skulle utvikle seg til en depresjon - jo bedre. Både for deg, for barnet ditt, og for familien din. Lykke til!

 

NN 12:53

[Gjest]

Jeg har vært innlagt på psykiatrisk pga svangerskapsdepresjon.

 

Kjenner meg helt klart igjen i hva du sier, og det er ikke barseltårer.

Mitt råd til deg er å oppsøke fastlege og fortelle om situasjonen. Enten får du snakke med han/hun ellers sender legen deg videre til nærmeste DPS. ( distriktpsykiatriske.)

 

Vil også bare si at det er lavere terskel for å "legge" kvinner inn på grunnlag av fødselsdepresjon, nå en det var tidligere.

 

Du får ha med deg babyen dit, du får ditt eget rom sammen med andre pas. i samme problematikk. Angst, depresjon osv.

 

Du får behandling sammen med barnet. ( babymassasje, sansestimulering.) Veldig god terapi for denne typen lidelse.

Samt, du får samtaleterapi.

 

Blir du ikke bedre, vil du bli tilbudt medisinering evt strømbehandling. ( Jeg fikk medisiner og hadde veldig god effekt av det, brukte det i 2 mnd tid, før jeg begynte å trappe ned.)

 

Og husk, dette med depresjon blir værre om den må skjules av skam! Ta taket selv, gjør det ford deg og barnet!

 

Lykke til!

Signert,

[Anonym bruker]

Takk for svar.Da har jeg kontaktet helsesøster, som kommer til meg på mandag. Så får jeg bare prøve å komme meg gjennom helgen på best mulig måte.. Jeg er livredd for at de skal si at jeg er uegnet som mamma og ta fra meg barnet mitt ( Jeg hadde aldri i livet trodd dette skulle ramme meg. Dette barnet var så ønsket og etterlengtet, etter mange mange år... For en situasjon

 

HI