Fødsel

[Anonym bruker]

Hvordan kjennes det ut? Noen smerter man kan sammenligne med?

 

Hilsen nervøs førstegangs

[Anonym bruker]

Hefitg forstoppelse først, og så en smerte som ikke kan sammenlignes med noe - men som fort glemmes, husk på det!!

[Anonym bruker]

Eneste jeg kan komme på å sammenligne det med, i mitt tilfelle, er en kraftig nyrebekkbetennelse.

Jeg fikk kun smerter i ryggen og ned mot rompa. Og det kunne minne om da jeg hadde nyrebekkbetennelse bare litt verre.

 

Men det er så forskjellig fra person til person, så...

 

Masse lykke til med fødsel og ny baby:-)

[Anonym bruker]

Har liksom innbilt meg at en fødsel må innebære kraftigemenssmerter? eller?

 

HI

 

Takk for svar forresten - er en stund til fødsel da, 18 uker på vei

[Sweet Amber]

Jeg syntes det var som veldig kraftig mens og samtidig ha magekramper:) Det er vondt og slitsomt, men det er jo relativt fort overstått (i forhold til graviditeten og mammalivet etterpå) og de færreste plages noe med det etterpå. Vet at dette er lettere sagt enn gjort, men prøv likevel å ikke tenke så mye på selve fødselen. Den er likevel helt uvesentlig med en gang den er overstått. Fokuser heller på å øve på bleieskift, lese om amming og innrede til den nye verdensborgeren:)

[Anonym bruker]

Noen får det i magen og andre får det i ryggen. Det er veldig forskjellig og det er ikke alle som får like store smerter.

 

For min del gikk det veldig greit og var over på noen timer. Ja, det var vondt og jeg trodde jeg skulle dø, hehe, men jeg klarte meg bra. Det var faktisk ikke så ille som jeg hadde trodd etter å ha lest diverse fødselshistorier, hørt på venninner (som tidvis konkurerte i å ha hatt den verste og vondeste fødselen) og psyket meg selv ned.

 

Kommer nok til å gå en stund til neste gang, men alt i alt: Ingen ille opplevelse. Og det som kommer etter fødsel: Gull:-)!!!

 

23:49

[Anonym bruker]

For min del ble kynnerene såpass harde og ubehagelige/vonde på slutten at jeg ikke skjønte når det hadde blitt rier og ikke bare var noen regelmessige kynnere.. De kjentes altså som kraftige kynnere.

 

Først ved ca 7 cm åpning begynte det gjøre så vondt at jeg lurte på hva jeg hadde begitt med ut på

 

Fra 7-10 cm åpning var jeg i min egen verden, opptatt av å puste, fokuserer på å telle meg gjennom riene, holde hendene åpne (ikke knytte meg og hendene), vagge og vugge på hoftene osv. Jeg kom meg greit gjennom det synes jeg. Det var vondt, veldig vondt, men det er en smerte som du vet hva kommer av, som du vet kommer til å gå over og som du får helt pause fra mellom riene.

 

Hadde jeg kjent tilsvarende smerte uten at det var en fødsel hadde jeg nok trodd jeg skulle dø, men under en fødsel vet du at dette er kroppen din laget for å tåle. Du må stole på kroppen din og tro du skal klare det, innerst inne vet du også at om du skulle være av de få som ikke klarer en naturlig fødsel har du hjelpen der på sykehuset.

 

Det vondeste er når hodet stanger i åpningen, det sprenger noe sinnsykt og det kjennes ærlig talt som du går i stykker. Men så får du barnet på brystet, all smerte er forsvunnet og du gikk ikke i stykker!

 

Et par år senere gjør du det igjen

[Anonym bruker]

Ja, når jeg tenker etter kan det minne litt om kraftige menssmerter. Sammentrekninginger i magen, men jeg hadde også veldig vondt i korsryggen.

Men, det positive er at disse smertene blir borte så snart du får satt epidural(min opplevelse i alle fall). Smerter kommer tilbake når du endelig får pressrier, men en annen type smerte, pluss at epiduralen fortsatt virker litt og du kan få lystgass. Så alt i alt er det veldig vondt, men epidural og lystgass hjelper masse:-)

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Jeg fikk smerter i magen og nedover på fremsiden av lårene..

 

Magesmertene begynner som kraftige menssmerter, men med en ekstra stikkende følelse. Du skjønner det at det rier som regel for å si det sånn.

 

Og de smertene nedover lårene er som øm, verkende stråling som banker.

 

Jeg syns det gikk veldig ok frem 7 cm begge ganger (tok 15 timer dit første gang og 7-8 timer andre gang). Men 7-10 var værst for meg. Utdrivingen var hard, tung, men ikke så vond.

 

Jeg ble nektet smertelindring på første fødsel og fikk heller ikke andre gangen. Men man overlever jo.

[Anonym bruker]

Jeg vil også si det minner om menssmerter. Helt sinnsyke menssmerter. Selv kjente jeg det best i ryggen og rompa... Takk gud for epidural, sier jeg.

[Anonym bruker]

Å, jeg kjenner jeg misunner alle som faktisk fikk epidural eller lystgass eller hva som helst som tok smerter under fødsel. Jaja, nå skal jeg ikke føde mer, så samma nå egentlig.

[Anonym bruker]

Det gjør ihvertfall ufattelig vondt (selv om det fins kinner som ikke synes det er så ille). Jeg kjente det bare i magen, og første gang fikk jeg virkelig sjokk over hvor ubegripelig smertefullt det faktisk var. Og det var fordi folk ikke hadde villet skremme meg, så de hadde dysset ned dette med smerten.

 

Det vil ikke jeg gjøre overfor andre, men jeg ville heller understreke at fødselen (har hatt tre fødsler) likevel var en flott og fantastisk opplevelse!!

 

Når man er forberedt på at man bare skal bite tenna sammen, puste og komme seg gjennom smertebølgene, blir det tøft og spennende å føde. Og det viktgste er den ufattelig deilige følelsen når man endelig kjenner den INTENSE trange til å TRYYYYKKKE, og man jobber og trykker og jordmor og barnefar og pleiere roper oppmuntringer, holder hånd, tørker svette og kikker etter hodet ("Vent litt - hold igjen litt nå! - kom igjen! Nå kan du trykke!! - " "Så¨tøff du er!", "Nå er du snart mor!", "Jeg ser hodet, jeg ser hodet!" osv) og så til slutt kommer det ut et helt ordentlig, levende lite menneske - DITT BARN !!! - Det er så vanvittig ekstatisk flott at det med smertene ikke blir viktig.

 

Så ikke gru deg - det blir kjempebra (men vondt. Det er forresten ingen skam å be om epidural mener nå jeg - men selv fødte jeg alle uten smertestillende).

[Anonym bruker]

Riene kjennes ut som kraftige maegsmerter, men de er ikke så ille for du vet at de går over snart. Akkurat i det hodet til babyen stod i åpningen syns jeg det kjentees ut som om det brant der nede.. Stikkende, sviende, sprengende smerte. Jeg syns ikke fødselen var så vondt som jeg forestilte meg. Nå skal det sier at jeg fikk både varme risposer på magen, epidural og lystgass.

 

Jordmødrene på barsel sa til meg at mange mødre liker å skryte av hvor jævlig det er å føde for å få oppmerksomhet og sympati. Jeg tror det ligger noe i det, selv om dette sikkert ikke gjelder alle ;-)

Jeg gruer meg i hvertfall ikke til å føde igjen - håper du får en fin fødselsopplevelse:) Lykke til!

 

 

[Anonym bruker]

Kanskje de liker å si hvor vondt det er. Men å føde med smertestillende kan da ikke være like ille som å bli nektet det selv om det varer lenge og er like vondt.

 

Å bli nektet smertelindring under fødsel er helt grusomt. Og ja, jeg er bitter.

[Anonym bruker]

Ja, det er klart det må verre å føde uten smertelindring. Hvorfor fikk du ikke det ? Skjønner godt at du er bitter. Da jeg fikk epidural forsvant all smerte frem til jeg fikk drypp... Hilsen meg over her.

[Anonym bruker]

For min del var det som ekstremt kraftige menssmerter pluss krampe. Det bygger seg opp, når en høyde og går ned igjen.