Slitsom svigermor!

[LillePudding<3]

Må bare få det ut, blir så forbanna på "svigermor" hun maser som en gal! Det er alltid når baby`n kommer så skal hun gjøre ditten og hun skal gjøre datten og hun forlanger at vi skal gjøre ting sånn og sånn! Hvorfor er det så utrolig vanskelig å la oss få gjøre ting på vår måte? la oss få prøve oss frem? Greit det her er vårt første barn og vi er ikke så gamle (19 og 20) , men synes heller vi skal få lov til å prøve oss frem sjøl og heller spørre etter hjelp hvis vi trenger det. Også er det en ting som gjør emg enda mere sint, hu blir dirrekte DRITSUR hver gang jeg vil blande mamma inn i noe som har med tulla vår å gjøre. Virker ikke som om jeg skal få lov til å la mamma ha noe som helst del i det. det gjør meg dirrekte drit lei meg Jeg har dårlig nok kontakt med mamma fra før av, og de få gangene som hu faktisk har tid til å være med meg, så møter jeg alltid en drit sur "svigermor" etterpå.

Hun har da INGEN grunn til å være drit sur for at mamma kanskje må kjøre meg på en svangerskapskontroll! Lurer på hvem det er som forlanger å kjøre oss på hver jævla UL ( har vært på en del grunnet lite aktivitet) og derretter forlanger å være med inn for å forsikre seg om at ting blir gjort ordentlig! i dag orka vi ikke nekte henne å være med inn, jeg var i så dårlig hummør fra før av, så orka bare ikke begynne å krangle. Det er dessuten hun som har kjørt oss på alle andre kontroller vi har hatt. Den ene gangen mamma kjørte meg var fordi "svigers" var i sverige..

 

 

Jeg orker ikke at det skal være sånn. Jeg skulle ønske mamma gjørde mer og svigers mindre.

Jeg får jo ikke en gang lov til å bestemme hva slags klær hun trenger osv. Alt må godkjennes av henne.

Vi har vugga fra når jeg var liten som vi skal bruke ( hadde tenkt til å ha den på stua) også har vi kjøpt sprinkelseng på soverommet, men ettersom vi har sprinkelsenga på soverommet så mente hun at vugga skulle være hjemme hos henne, så tulla vår hadde en plass å sove der.

 

 

Skulle tro det var henne som skulle få ei lita tulle ikke meg og min kjære. Jeg er så redd for at når tulla vår kommer, så får vi ikke noe som helst tid alene med henne, det fordi svigers har sakt at hun kommer til å bare komme på døra sånn som det passer henne, for å være barnevakt så vi kan få slappe av en liten stund. Trenger vi tid alene så klarer vi da å si fra sjøl. Jeg har ingen problemer med å si det jeg mener. Så her om dagen sa jeg til henne at jeg kommer til å bli dirrekte drit sur om noen bare helt plutselig kommer på døra vår å forlanger å få komme på besøk eller være barnevakt så vi kan slappe av. Det er lov å sende på en melding eller ringe og spørre om vi trenger tid for oss selv, eller om vi orker besøk.

ÅH! jeg blir tullete snart! det er så mye jeg vil skrive ned som irriterer Meg grønn, men jeg klarer bare ikke få det ut på riktig måte.

 

Samboern min har prøvd å fortelle henne da at hu maser for mye og at hu bare stresser meg.. Men høre gidder a ikke, istede kommer hun med at jeg må ikke stresse så fælt og slappe av litt mer. Det er ikke så jævli lett når du har en svigermor som henger rundt deg omtrendt 24/7! ( det er noe jævla dritt å bo 5min unna svigerforeldra sine! )

 

Har så lyst til å legge meg ned å grine. Kjenner jeg er helt utslitt av alt maset

 

menmen.. Jeg beklager om det er skrivefeil osv, men jeg gidder ikke gå igjennom for å rette det.. Jeg er for sint til å orke å bry meg.

 

Dere som gidder å lese det sitter sikkert å ler å tenker at jeg er for dum eller no, men jeg mener det... Svigermor er en jævla demon!

 

 

 

 

 

 

[MyLittlePony]

Nei, tenker ikke at du er dum eller noen ting :-)

 

Jeg har ingen råd å komme med faktisk...dere har prøvd å snakke med henne og da er det ikke så mye mer å gjøre enn å låse døren/ikke ta telefonen etc...men det er jo litt barnslig da..hehe...

 

Hva med å vise henne innlegget ditt? Kanskje litt for kvast skrevet, men kanskje det kan hjelpe å skrive ned hva du føler ang dette til henne i et brev...?? Eller så bør samboeren din ta en skikkelig samtale med henne..og da mener jeg ikke "du maser for mye", men rett og slett skrive en liste over ting som dere blir enige og, og så snakke med henne om punktene på listen... Dette er ikke noe du skal trenge bruke energi på, for det er jo hans mor. Har du en svigerfar også? Mulig å snakke med han??

 

Veldig dumt når det skal være slik som dette her. Håper det ordner seg og at dere finner ut av det raskt slik at du kan begynne å slappe av, tenke på kjekke ting og nyte tilværelsen :-)

[Fru.Antonsen]

Hei.

Jeg forstår frustrasjonen din veldig godt og vil bare komme med et lite forslag. Snakk med svigermor sakelig og rolig og si til henne at ja du vet hun blir en super bestemor når tulla kommerr men du og din kjære må få mulighetene til å lære ting selv. Finne ut av ting, ta avgjørelser selv for det er deres barn osv. Dere kan heller si fra hva dere trenger når dere trenger det istedenfor at hun bare kjøper inn ting og forlanger/krever tid med barnet. Forklar henne også at det å gå gravid er en stor oppgave for kroppen, at man er mer sliten enn vanlig for kroppen jobber fælt og du slapper av når du får være alene. At du heller kan be om hjelp når du trenger det istedenfor at hun presser seg på fordi hun vil hjelpe.

Har du problemer med å si dette til henne så skriv det. Hun må respektere dette. Det beste hvis du skriver dette ned hadde vært å fått din kjære til å signere det også, så han på en måte bekrefter at dere står sammen om dette. Og avslutt det gjerne med klem fra e.l

Det skader ikke å prøve hvertfall.

 

Lykke til

[Blubblubb]

Skjønner deg godt, jeg!

 

Har nettopp hatt svigermor på besøk noen dager, men jeg måtte "dessverre" jobbe mens de var her. Hun setter tannbørsten sin sammen med min manns i hans tannbørsteglass! Så hiver hun seg rundt og vasker klær, henger det opp og bretter det sammen igjen og legger det inn på soverommet vårt - både mitt sexy blondeundertøy og de mensflekkete sloggiene... Hærlig! Det er fint at hun vil hjelpe til, men jeg føler liksom at det går en grense litt før undertøyet mitt...

 

De bor heldigvis langt unna og er ikke her så ofte, så etter mange år med innvendige eksplosjoner har jeg etterhvert blitt utrolig flink til å overhøre alt maset (og det er det mye av!) og heller bare le inni meg.

 

Så dagens tips mot plagsomme demonsvigermødre er: Når det topper seg forestiller jeg meg at jeg holder hendene for ørene og roper LALALALALA! Jeg gjør det selvfølgelig ikke "på ordentlig", men står der med et fårete smil og tenker jeg gjør som jeg vil så snart du er dratt! Enhver diskusjon er nemlig dømt til å bli full krig og det er det stort sett ikke verdt.

[LillePudding<3]

Hehe, er nok det som kommer til å skje også, alle dører er låst heletiden så hun ikke kommer inn heller være litt barnslig enn å få hun på besøk 24/7 .

 

Det var ikke så dumt det. Tenker jeg setter meg ned etterpå for å skrive ned det jeg føler og mener.. Kanskje på en litt penere måte enn det står på her, men kommer ikke til å være så snill tror jeg. Blir a sur fro at jeg har mine egne meninger osv, så kan a dra seg så langt til en viss plass...

Samboern min har prøvd flere ganger å sankke med henne. Men hun kommer alltid med at hun kommer bare med gode råd, det er jo HENNES baby som kommer. *Koker litt i hue på meg* Jeg tar med glede imot råd, og jeg bruker dem om jeg føler for det, men jeg gjør ikke det om jeg føler noe annet er bedre for tulla vår.

 

har en svigerfar også ja, men prøver å holde meg mest mulig unna han. Liker ikke måten han ser på meg og skal ta på magen min heletiden :s

Skal snakke med samboern min før jeg begynner å skrive ned alt som suser i hode mitt, så får vi se om han finner ut at han må være mye strengere eller om det er bedre at jeg blåser ut med alt jeg har i hode

 

Det er det. Men alle er jo ikke så heldig å får en svigermor dem faktisk har et godt forhold til.

Håper på det jeg også

Takk for svaret

[❤lilleprinsentilmamma❤]

Hei ,

jeg forstår veldig godt hvordan du har det. Jeg har faktisk lagt inn et innlegg selv , for et par uker siden, om hvor slitsom "svigermor" er....

Jeg holdt på å bli gaaal. Hun stresset meg noe enormt , om "når babyen skulle overnatte hos henne". Jeg er bare 4 mnd på vei , så du kan tenke deg hvor stresset situasjonen blir, allerede sååå tidlig i svangerskapet. Hun fortalte meg , "Jeg har jo tross alt vært mor FØR deg,så du har med å høre hva jeg har å si". Så etter hennes mening , så hadde jeg ingenting jeg skulle ha sagt! Tenk å si noe sånt....det er rett og slett uakseptabelt!! Dette godtar jeg ikke og det skal ikke DU heller. Du må få sagt i fra på en ordentlig måte Nå , før det er forsent!!

Jeg kan tenke meg at "svigermoren "din tenker slik , siden du er såpass ung ,så er det er hun som skal "lære deg opp"....men det er IKKE slik det fungerer! Du skal skape dine egne erfaringer!!!Det er slik man lærer og det er slik man blir en god mor:-)

 

Jeg måtte til slutt be "svigermor" om å gi seg , da hun begynte å mase om at hun skulle ha kopi av alle ultralyd bildene mine ( har vært på 2 ultralyder allerede). Hun ville ha kopi fordi hun skulle vise dem til alle hun kjenner. Hun nevnte også, at hun ville være til stede under fødselen! HUN gjør meg så SINT!!!!!!!!!

Jeg forstår at hun er stolt og at hun gleder seg til å bli bestemor , spesielt fordi dette er hennes første barnebarn. Men det er ingen grunn til at "svigemødre og kommende bestemødre" skal oppføre seg på den måten!!! Det er ikke deres barn som er i vår mage!!!! Det er vårt barn!!!

 

Etter at jeg hadde fått "mannet" meg opp og sagt i fra ( virkelig sagt i fra!!!) på en "ordentlig" måte:-) , så følte jeg meg såååååå mye bedre.

Det var en STOR lettelse å få sagt hva jeg hadde på hjertet. Jeg ba henne om å holde seg unna og å slutte med all masingen....Jeg sa også at "om jeg trenger hjelp eller vil ha hjelp, så sier jeg i fra!!!!! La meg få skape mine egne erfaringer,jeg vet at jeg kommer til å bli en super mamma! Du skal IKKE fortelle meg hvordan jeg skal være mamma! "

Slik tok jeg kontroll over situasjonen:-) "Svigermor" har nå trukket seg tilbake:-) Takk gud for det:-)

 

Jeg håper at ting ordner seg for deg! Vær sterk og stå på det du mener er riktig, for deg selv og for barnet i magen:-)

Lykke til!

[Mammahjertet <3]

Har dere muligheten til å finne et annet sted å bo? Det burde nesten være lovpålagt å bo _minst_ en halvtimes kjøring fra svigerforeldrene. Og det er selv om de er trivelige. Det blir alt for nærme å bo fem minutter unna de. Og spesielt siden svigermora di virker kontrollerende.

 

Mulig det er "barnslig", men jeg også hadde nok lata som jeg ikke var hjemme og låst døra når jeg følte for det hvis svigermor eller noen andre var så plagsomme.

 

 

[LillePudding<3]

Vi skal nok finne et annet sted og bo, men akkuratt nå så må vi bare leve med å bo så nærme dem en stund. Jeg har selv flytta 6ganger på litt over 1år, kjenner jeg er sliten etter all flyttinga.

ja, det burde egentlig det. Når vi begynner å se etter ny leilighet har vi finni ut av at vi skal komme oss så langt unna som mulig

 

Like greit det.. Bedre å være litt "barnslig" enn å sitte å være dritsur og frekk i kjeften for at du ikke orker å ha dem der.

[LillePudding<3]

Hei

Jeg leste faktisk innelgget ditt rett etter at jeg postet mitt eget.

Skjønner veldig godt hvordan det er når maset kommer så tidlig. Vi fortalte henne i uke 6 at jeg var gravid, og allerede da så var det hennes baby.. Hun begynte til og med å strikke en masse babyklær! ( når enn er så tidlig i svagerskapet så er det jo ingen garnati for at alt går bra..) Synes de tvar litt for tidlig jeg da. Og hun skulle fortelle alle om det og "vise" frem magen min selv om det ikke var noe mage å vise. Jeg var drit lei all baby-praten allerede når vi var i uke17! Da måtte vi be henne roa seg ned for jeg var drit lei allerede. Men tror du det funka? NEI.

 

Herregud! hva er det for en ting å si! Skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig å la oss få prøve oss sjøl. Vi lærer jo ikke om vi ikke får gjøre litt feil..

Det som er nå, om jeg begynner å snakke med henne og forteller henne hva jeg mener nå, så kommer hu til å hate meg som pesten etterpå. For akkuratt nå er jeg så forbanna og sliten av alt, at ting kommer til å komme ut på en fryktelig stygg måte. ( sjøl om det ikke hadde gjort noe, kanksje hu faktisk skjønner hva det er jeg føler.. )

 

Det er som du sier greit at hun gleder seg til å bli bestemor til sitt første barnebarn, men dem skjønner jo ikke at vi ikke gleder oss like mye, til å bli mor, når dem vil ta fra oss all gleden med å faktisk få noe så herlig som et lite barn, som er ditt eget! Bare la oss være mamma på vår egen måte.

"svigermor" her å det har sakt at hun vil...eller som hun sa det.. " jeg skal være med deg gjennom fødselen jeg om rune ikke orker det, eller jeg kan være der for dere uansett.. er jo barnebarnet mitt som kommer." Da sa jeg bare til henne at om han ikke talker å være der med meg så SKAL lillesøstra mi eller bestevenninna mi være der med meg..

 

hehe. Du kan godt å få komme å snakke med svigerdemonen her også? (a) Jeg tørr nesten ikke åpne munnen når hun er inærheten lenger. Men har begynt på et brev som hun skal få lese, så får vi se hvordan hun takler det. Forhåpentligvis treker hun seg tilbake også

 

Vil tro du slapper mye bedre av og koser deg mye mer med å være gravid nå som du ikke har no "svigermor" til å mase på deg. Du er heldig : ) hehe

 

Oida ble langt det her gitt

 

Takk

Lykke til videre til dere! :-)

[Fru.Antonsen]

Jeg har stor fin leilighet snart klar for utleie + et flott hus til salgs/utleie jeg

[LillePudding<3]

hehe Kommer gående med koffert og barnevogna i kveld

Men, vi vil nok helst holde oss i oppland ;p hehe:p