Angrer dere noen gang på at dere dro?!

[Anonym bruker]

Jeg tenker mye på det nå..men tror kanskje det er fordi h*n er hos pappaen. Da blir jeg mye alene og tenker masse..Men jeg flyttet på en "brutal måte" kan man vel si, og akkurat det skulle jeg ønske hadde blitt gjort annerledes..Grubler fælt på akkurat det..og det gjør meg gal!! men uansett er det ikke sikkert det ville vært noe annerledes..

 

Har hatt en kjæreste og litt småtusk med noen fyrer, men ikke det helt store..Er ganske lei av å være alene...føler meg så ensom...

Begynner å tenke på hvordan livet mitt hadde vært om det fremdeles var jeg og bf...huff...

 

Andre som tenker slik?? og ønsker dere tilbake bare pga av barna, eller er det kjærlighet?

[axlam]

som jeg kan si vist du har barn med noen så har du uannset en tilkytning til dem. Alle forlate din liv med barnet far på en grunn og vist det er noe du ikke kan gleme eller komme over så vil jeg si kjærlighet komme igjen selv om det tar lang tid vær tålmodig og den vil komme når du minst forventer det

 

og foresten du er ikke alene du har jo din barn:) ha hode høyt alt komme til og blir bedre

 

masse klem hoper det ordner seg

[Anonym bruker]

Jeg er vel en av de "heldige", som gikk knirkefritt ut av forholdet. Vi ble rett og slett enige, ingen tårer eller krangler. Dette er nå 2år siden, og jeg har fortsatt ikke møtt en mann:)

[moota m storebror&lillebror]

Nei. Etter mange år i et forhold som gikk opp og ned er jeg bare glad at jeg fant styrke til å gå. Det tok tid å finne styrken, og når den kom tok jeg den. Om ikke annet så for barna. Jeg har blitt en helt annen person etterpå.

Jeg har sluttet å leve for å vente på bf, jeg har startet en familie med barna og meg. Og er på vei opp igjen!

 

Det føles bra! Men så hadde jeg mistet følelsene lenge før jeg gikk.