5årig utdanning og barn, - skal, skal ikke?

[lykkelig mamma til to ♥]

Jeg sitter ovenfor ett stort, og vanskelig valg, og klarer rett og slett ikke bestemme meg.

 

Jeg er nettopp ferdig med videregående, har 2 små barn med min kjære, og vi leier en kjellerleilighet. Vi har lenge hatt planer om å bygge hus, og både papirarbeidet og tomt er i boks. Eneste vi har ventet på er at jeg skulle fullføre videregående skole, og få meg fast jobb så vi får lån til huset. Nå er minste jenta vår 3 måneder, og jeg har satset på å komme meg i arbeid neste høst da hun begynner i barnehagen.

 

MEN nå har det dukket opp lærerutdanning her jeg bor, og jeg har SÅ lyst å hoppe på. Min kjære ble såklart ikke overbegeistret, da dette betyr at vi må vente 5 år med å begynne på huset...

 

Det er deltidsutdanning, og jeg skal kunne klare å jobbe 75% utenom. Men da ser jeg for meg veldig travle dager, mye jobb, mye lekser, sene middager, rotete hjem, hundre ting som aldri blir gjort +++.. Ikke bare tenker jeg på meg selv, - men også på mine barn som vil huske sin mor som travel, opptatt, sliten og en som gjerne har for lite tid til dem. Det er jeg redd for, og det frykter jeg.

 

Men så tenker jeg på den andre siden hvor vanvittig viktig det er å faktisk ha en utdanning. Og at mine barn skal ha en å se opp til, og at jeg skal kunne ha en stabil og god jobb og økonomi. At jeg kan være ett flott forbilde og kunne forsørge mine barn. Det er jo bare 5 år! Men samtidig er 5 år veldig mye, og spesielt for så unge barn. Det er jo ikke noe stas å leve de første 5-7 årene (eldstemann er 2 år) i en kjellerleilighet, i forhold til hva det vil være i huset vi skal bygge, med stor hage, store og frie områder for lek og morro.

 

Hva skal jeg gjøre? Om jeg tar utdanningen vil jeg har 5 travle år, men i ettertid kunne få meg en stabil jobb og en OK økonomi. Om jeg ikke gjør det, så vil jeg mest sannsynlig jobbe i butikk resten av mitt liv, med luselønn. Men vi vil nok ha det bra, og jeg vil få mer tid med barna nå når de er så små, da jeg slipper 5 år med lekser og styr.

 

Men så tenkte jeg på en ting! Går det an å ta studielån, slik at jeg kan betale på huset med min kjære? Hvor mye er det mulig å få? Da får jeg jo en utdanning, og jeg slipper å jobbe meg ihjel ved siden av. Jeg vet det er sinnsykt høye renter og alt det der, men det er vel bedre å ha en del i studielån enn å ikke ha noen utdanning i det hele tatt.

 

OM jeg velger å utdanne meg, så har jeg ennå ikke bestemt meg om jeg skal hoppe på allerede nå til høsten, eller om jeg skal vente til neste år. Minstemann er jo litt liten og krevende, men jo tidligere jeg kommer i gang jo tidligere blir jeg ferdig... Det er ledige plasser på restetorget, så jeg vet at jeg kommer inn om jeg ønsker.

 

Off, ble veldig rotete innlegg dette her..... Men håper på noen synspunkter ;o)

[lille sprelle]

Jeg tror jeg hadde tenkt barna først!

Det er flott at du vil ta deg utdanning, men barna/familien må komme først akkurat nå, siden du har valgt å gjøre det først.

 

Når det gjelder spørsmålet om studielån, så må du nesten sjekke med lånekassen. Jeg aner ikke, men det er jo en inntektsgrense ifht hvor mye du kan tjene.

 

Det er jo heller ikke krise å vente et par år med å ta utdanning. Da er barna større og kan klare seg mer selv. Legg grunnlaget for det allerede nå?

 

Er det også kanskje mulig at du kan begynne å ta et par fag allerede? Litt kan du kanskje klare ved siden av full jobb?

 

Lykke til med valget og med utdanningen, enten det blir nå eller om noen år!

[Gjest]

Da jeg leste innlegget ditt sa magefølelsen min at du burde vente med å ta videre utdannelse. Tror du har rett i at det kan bli veldig hektisk og dumt med to små barn.

 

Om du utsetter det noen år til dere har fått hus og ungene er litt strørre betyr jo ikke det at du må jobbe i butikk resten av livet?

[Gjest]

Jeg ville helt klart valgt utdanning. Det er viktig for framtiden. Barn må ikke bo i enebolig med hage for å være lykkelige!!

 

Hilsen en med 5 års utdanning, en jobb jeg trives svært godt med og som ikke bor i enebolig.

 

Jeg ville også valgt å studere mest mulig 100%, heller bli fortere ferdig.Da er der lettere å fokusere på utdanningen.

[Gjest]

glemte å skrive at jeg tok fullt studielån og har ikke angret på det. Ser faktisk på det som mitt livs beste investering.

[gerd]

Klart du skal begynne på lærerskolen!!!

 

Det er ikke så slitsomt som du tror.

Dessuten kan du gå i banken og si at jeg skal bli lærer og kommer til å få en skikkelig jobb etter endt utdanning. Det e rnoe de vektlegger når de innvilger lån. ALT er vanskeligere som ufaglært og det er ikke bare fast jobb som betyr noe.

Dessuten går 5 år fort. Alle dine argumenter er gode og det er vanskeligere år for år å skulle begynne på skole igjen.

Du vet jo selv at du kan klare det og da er det ikke noe å lure på.

 

Det eneste er at du virkelig må være strukturert og benytte tiden riktig. Klarer du det kommer dette ikke til å bli så travelt som du tror.

 

Lykke til!!

 

[Gjest datatyven]

Kommer jo litt an på inntekta til mannen din. Ville jobbet et år, fått lånet, med den inntekta, og begynt å studere neste høst, da er barna et år større, dere er i gang med huset, og du kan alltids bryte om dere ikke greier avdragene, for så å gå tilbake å jobbe om du må.

Har du barn under en viss alder har du rett på permisjon i x antall år, eller redusert stilling. Da er dere i gang med alt, his utdanning, og alt beveger seg fremover. Så lenge dere greier avdragene da vel og merke, renta er enda lav, og sannsynlighetene for at den forblir lav fremover er gode. Trenger ikke være enten eller, kan ofte være både og. Du kan også godta at du kan bruke mer enn 5 år om du må :-)

[lykkelig mamma til to ♥]

Tusen takk for alle svar!! Kjempe takknemlig for hver og en som har svart )

 

Jeg tror jeg har bestemt meg for å legge utdanningsplanene mine på hylla en liten stud. Få meg en fast jobb, så vi får bygget huset.

 

Så får jeg heller hive meg på lærerstudie om noen år. Jeg er jo bare 21, så jeg har jo forsåvidt ikke noe hastverk ;o)

 

Samboeren min jobber forresten i nordsjøen til de som lurte, så han har jo en relativt god inntekt.

[line_n & sara]

ser at du har bestemt deg, men jeg tenker iallefall på en 7-8 års utdanning nå! vurderer medisin, og det er veldig stress, ubekvem turnustid etc, men vell verdt det, det er jeg helt sikker på! blir det ikke medisin, skal jeg iallefall ha en master innenfor biokjemi. (litt bedre arbeidstider)

snuppa klarer seg helt fint! leiligheten er ikke verdens største, men det trenger vi egentlig ikke ennå, vil heller ha mulighet til større leilighet når hun er eldre, da melder jo behovet seg for mer privatliv!

 

kan du ikke ta utdanninga di på fulltid? det går jo raskere, og du får studielån!

[meg & to små vampyrer]

Jeg ville studert på heltid med studielån. Og så utsatt hus. Det er viktigere med utdannelse. Om dere har råd til at du ikke jobber ved siden av da, så er det ikke mer stress å studere 8-16 enn å jobbe.

 

Dessuten er du bare 21, å ha hus er vel ikke sååå viktig enda? Vi er 30 og 32 og har ikke råd til å kjøpe vårt eget enda. Men det får bare være. Vi har det ok fordet.

[lykkelig mamma til to ♥]

Det går ikke an å ta det på heltid, er kun desentralisert som har komt her som jeg bor. Så det blir nok 5 år ivertfall.

 

Om jeg er 21 eller 30 har vel ikke noe å si for hvor viktig det er å ha hus? Vi har jo likevel 2 barn, og vi trenger jo like mye plass vi som andre par med to barn Dessuten er sambo eldre enn meg, om det spiller noen rolle.

 

Men jeg har nok bestemt meg. Det blir det beste for barna, og det blir det beste for oss alle ) Jeg har ingen bråhast med utdanningen uansett.. Men takk for svar til dere også

 

[solstråle69]

Jeg ville tatt utdanningen - det tror jeg ikke du vil angre på! :-) Som du skriver, er det på deltid, altså kan du jobbe 75% ved siden av. Og hvis mannen din tjener godt, holder det kanskje til boliglån?

 

Om du kombinerer jobb/studier, vil det jo ta like mye tid som en 100% jobb?