PAVEEL Skrevet 27. juli 2010 #2 Skrevet 27. juli 2010 Nr 1, ingenting Nr 2 Grusomt!!! Ble gal av han, er fremdeles et barn som tar lett til tårene over små ting. Nr 3 Lite:-)
Anonym bruker Skrevet 27. juli 2010 #3 Skrevet 27. juli 2010 Men, hva mener du når du sier lite? Jeg synes gutten min sutrer mye. Han sutrer selvfølgelig når han vil ha noe, er sulten, trøtt o.l. men det er forholdsvis greit å takle denne sutringen synes jeg, fordi man jo vet hvordan den kan stilles. Han sutrer i tillegg MASSE iløpet av dagen fordi han kjeder seg, men også når han blir "overstimulert"... Jeg synes det er vanskelig å finne balansen for han. Hvis vi bare er hjemme så sutrer han uten stans, mens hvis vi går ut, og det blir for mye for han, så sutrer han da også... I perioder sutrer han flere timer tilsammen iløpet av en dag, og jeg blir både helt gal av det selv, men får også dårlig samvittighet fordi jeg tydeligvis ikke greier å gjøre han fornøyd, evt ikke forstår hva det er han ønsker... HI
Anonym bruker Skrevet 27. juli 2010 #4 Skrevet 27. juli 2010 Vi har "skjemt bort" barnet vårt, som mange vil kalle det, ved å aldri la han ligge å sutre/gråte da han var liten. Han har blitt båret masse, vugget og ammet i søvn, ni-kost halvt i hjel og vi har alltid vært der for ham. Kjefter aldri, tar ham heller bort fra situasjonen ved å distrahere, sjeldent "nei", lar han få lov til å utforske det han ønsker, under kontrollerte omgivelser, osv. osv. MANGE trodde dette ville ende opp med et bortskjemt, utrygt barn som var preget av null grenser og blitt veldig uselvstendig. Han har derimot blitt en unge som så og si aldri gråter - med mindre han har vondt. Selv om språket ikke er godt enda, så gjør han seg forstått uten sutring, og det er helt fantastisk deilig. Så nei, min på 20 måneder sutrer aldri
Anonym bruker Skrevet 27. juli 2010 #5 Skrevet 27. juli 2010 Vi har "skjemt bort" barnet vårt, som mange vil kalle det, ved å aldri la han ligge å sutre/gråte da han var liten. Han har blitt båret masse, vugget og ammet i søvn, ni-kost halvt i hjel og vi har alltid vært der for ham. Kjefter aldri, tar ham heller bort fra situasjonen ved å distrahere, sjeldent "nei", lar han få lov til å utforske det han ønsker, under kontrollerte omgivelser, osv. osv. MANGE trodde dette ville ende opp med et bortskjemt, utrygt barn som var preget av null grenser og blitt veldig uselvstendig. Han har derimot blitt en unge som så og si aldri gråter - med mindre han har vondt. Selv om språket ikke er godt enda, så gjør han seg forstått uten sutring, og det er helt fantastisk deilig. Så nei, min på 20 måneder sutrer aldri
Anonym bruker Skrevet 27. juli 2010 #6 Skrevet 27. juli 2010 Omtrent aldri, han er 18 mnd. Også blitt skjemt bort i andres øyne, men min unge er ufattelig snill og enkel å ha med å gjøre.
Anonym bruker Skrevet 27. juli 2010 #7 Skrevet 27. juli 2010 Tusent takk for svar:-) Jeg kjenner meg veldig igjen i beskrivelsen av hvordan dere håndterer barnet deres, annie 22.15. Gutten min har f.eks heller aldri ligget alene og grått. Jeg sitter på rommet hans til han har sovnet, han har blitt båret og bysset hele sitt liv, vi sier veldig sjelden nei, han utforsker det meste, og er det noe som er åpenbart farlig så avleder vi eller fjerner han fra situasjonen. Vi er aldri sinte mot han. Men han sutrer altså fryktelig mye.. Han hadde KISS som nyfødt og gråt mye pga smerter i nakke. Han fikk kiropraktorbehandling og fysioterapi og er erklært frisk og uten låsninger nå. Jeg lurer i mitt stille sinn på om dette kan være noe som fremdeles plager han, men når både kiropraktor, fysioterapeut og lege sier at han er frisk og myk og fin i nakken så er det vanskelig å bestride det også... Jeg blir gående og lure veldig på om jeg gjør noe alvorlig feil med han, om noe plager han, eller om det er vanlig å sutre såpass mye som han gjør. Han er mitt første barn, og jeg har ikke erfaring med andre barn i det hele tatt, så dette er noe jeg virkelig ikke føler jeg vet noe om... Derfor kunne det være interessant å høre hvor mye deres barn på omtrent samme alder sutrer.. HI
Anonym bruker Skrevet 27. juli 2010 #8 Skrevet 27. juli 2010 Min er skjemt bort, sutrer mye, og her helt ekstrem. Han er fæl til å kunne klatre opp i sofaen og begynne å ta telefonen som jeg sitter å snakker i, jeg haler og drar tilbake og sier at det der er ikke lov, for nå snakker mamma i telefonen. Og han hyler. Han er også blitt helt ekstrem til å legge seg ned på bakken og grine, kaster seg rundt og er helt umulig så fort han ikke får vilja si. Jeg blir selvfølgelig gal, og synes det er LITE morro å være mammaen hans når vi er ute blant folk og han starter med det der. Koker inni meg når jeg tenker på det.
Anonym bruker Skrevet 27. juli 2010 #9 Skrevet 27. juli 2010 Blander meg inn her selv om mini bare er 9 mnd. Han har sutra siden begynnelsen. Flere timer daglig. Blir koko..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå