Alltid enten eller?

[Anonym bruker]

"The dishes may not be washed and the house may not be cleaned but at least my kids know they are loved because I take time out of my day just to spend with them ♥"

 

Dette står det i statusen hos en bekjent av meg på FB.. Og jeg vet jo at det er sant i hennes tilfelle, huset er rotete, skittent og støvete, men ungene er lykkelige og har det kjempebra.

 

Hos meg er huset som regel strøkent, jeg liker å ha det sånn, holder det ryddig av meg selv, bruker ikke mye tid på å rydde og vaske, men har lært opp ungene til å rydde etter seg, så det gjør det hele enklere.

Men jeg tror ikke ungene mine føler seg mindre elsket selv om huset er ryddig og rent, jeg bruker masse tid sammen med dem, og vaskingen tar jeg som regel når de har lagt seg eller er ute og leker, så det går ikke ut over vår tid sammen.

 

Hva mener dere, er det alltid sånn at enten har man støv på hjernen og ikke har tid til ungene, eller så lever man i en svinesti og har all tid i verden til ungene?

[Anonym bruker]

Jeg foretrekker den gyldne middelvei. Passe rotete, passe med tid til ungene. Jeg er heldigvis velsigna med en mann som har en lavere terskel for rot en hva jeg har :-D

 

Bruker du mye tid å rydde og vaske får du naturlig nok mindre tid til andre ting, men det er jo ingen automatikk i at all den tiden man sparer på å ikke rydde blir brukt på ungene i steden...

 

 

[prekæs]

Min erfaring er dessverre at de som ikke rekker noe som helst av husarbeid, heller ikke rekker så mye kvalitetstid med ungene.