Magen er ikke en del av meg lengre

[indigo25]

Slik føles det, den føles kunstig og hver minste bevegelse ( som når jeg vipper bakover og mister balansen eller når jeg gjør en brå bevegelse, reiser meg fra liggende stilling osv), så føles det som magen revner på visse steder. Det kan være muskulært pga evt stramme magemuskler, men føles veldig unormalt og jeg har heller ikke hørt om andre som beskriver det sånn. Ligamentsmerter er mer stikkende, er det ikke? Disse er krampaktige, nesten som om babyen sparker spastisk noen sekunder...

 

Det føles ikke bra å være gravid, jeg blir livredd for å gjøre feil bevegelse rog får nesten ikke puste.

 

Beklager sutring, men måtte bare få skrevet det ned..er kjempefortvilet i uke 26 og lurer på hvordan dette skal gå. Har også en pressende følelse i underlivet og ofte kynnere.

 

Skal det være sånn å være gravid da?

[Dette er lykken på jord!]

Uff da, det er nok kroppen din som vokser og strekker seg.

Du har nok ingenting å bekymre deg for!

Kynnerene er jo bare positive!

Selv kjenner jeg ofte nedpress og litt verkende følelse i underlivet, som første dag med mensen liksom.

Men det hjelper å sette seg ned.

Hold ut!

 

[indigo25]

Tror du det, at det bare er kroppen som vokser og strekker seg? Håper det, for dette føles virkelig ikke helt topp ut. Kanskje det bare er en periode, i en voksefase nå, før det roer seg? Håper det og.. Takk for beroligende melding, det hjalp litt:)

 

Må jo bare holde ut, skal jo være glad for at man kan bli gravid og få barn, men kan ikke si at jeg digger å være gravid akkurat nå.

 

Er det bare jeg som føler det sånn eller går alle rundt og storkoser seg med magene sine, kynnere, bekkenløsninger og andre plager?

 

Kanskje bare jeg som er pysete... Hadde bare ikke sett for meg at det skulle være så ubehagelig og føles så fremmed.

[Super-Mish]

Haha, storkose seg du liksom

 

Jeg har fått så fet hud på haka og kinnene at jeg kunne produsert og solgt olje til steking, kvisene mine har kviser.

 

Jeg este ut av alle buksene mine med en gang jeg testet positivt pga hadde ikke energi til noe annet enn å møte opp på skolen og så sove resten av dagen, samtidig som kvalme og ulvehunger kombinert gjorde at jeg spiste min egen vekt i junk food annenhver time.

 

Jeg grein meg gjennom første trimester pga vektøkning, bekkenplager (som gikk over da jeg sluttet å jogge pga energimangel, men det hjalp jo heller ikke på vekta), kviser, energimangel (livredd for å være så sliten når ungen kom) og alle som skulle kommentere kroppen min.

 

Nå som energien har begynt å komme tilbake i andre trimester, har jeg til gjengjeld begynt å tisse på meg, så må gå med nattbind hele tiden.

 

I tillegg er jeg konstant kåt, men det er nærmest umulig å få orgasme.

 

Hormonene gir meg stiv nakke og påfølgende hodepine fra helvete.

 

Storkoser meg.... :b

 

Btw de smertene kan kanskje være ubehaget som kommer av å bruke "bukpressa" etter at magemusklene har delt seg? Jeg synes det allerede er ekkelt å bruke magen til å ta i med når jeg skal ut av sofaen, så må gjerne gynge fram og tilbake noen ganger før jeg hiver meg opp, og jeg er bare i uke 23

 

... nevnte jeg at det begynner å bli problematisk å få på seg sokker? Det er tydeligvis bare å glede seg til tiden framover...!!

 

 

[indigo25]

haha, du fikk meg ihvertfall til å le..ikke verst bare det!

 

Flere som storkoser seg?

[MyLittlePony]

Hei!

 

Jeg har også slike krampe/stikke/sting-ting i magen når jeg reiser meg fra sengen eller snur meg brått. Det er litt som å få "sting" eller "hold" (sånn du får i magen når du jogger for langt og for fort i forhold til formen...hehe...)...det går veldig raskt over, og varer akkurat i et øyeblikk når jeg reiser meg opp. Veldig ekkelt... Men har snakket med andre om det, og det er vist helt normalt...så jeg prøver å reise meg litt rolig, men det er jo ikke alltid jeg husker på det da :-)

 

Ang hun ene her inne som bemerker at hun har stiv nakke...har det med hormoner å gjøre?!?! Jeg har nemmelig hatt det mer eller mindre over en ganske lang periode...men trodde det hadde med at jeg sov anderledes og gjøre..? Hehe...så det kan komme av hormoner altså? Gerit å vite ;-)

 

Lykke til videre da, og la plagene strømme på :-) (...not) ;-)

 

 

[pittbull*fødeklar*]

joda, jeg koser meg med magen og viser den stolt fram nå snart i uke 25, men :

 

Leggkramper, ryggkramper, leamus over hele kroppen til veldig upassende tider på døgnet, svettetokter, diare vs. hard mage, kviser/prikker i ansiktet og på ryggen, søvnvansker, godtesjuk hele tiden hele døgnet, vondt i bekkenet, vannlating ved nysing/hosting, ustoppelig mye luft i magen (noe som har forårsaket mange meget pinlige stunder) og sist men ikke minst, vokst ut av de fleste klærne allerede...

 

Hehe men eller så vil jeg si at jeg er ganske fornøyd med dette svangerskapet i forhold til det forrige hvor jeg fikk svangerskaps forgiftning og lå på sykehus i flere dager før jeg fødte...

 

Så dette er et svangerskap jeg omfavner med glede og koser meg med:) hehe

[Bøllefrøet mitt og meg <3]

Jeg er på besøk fra 1 trimester og her seg jeg at jeg har masse å glede meg til ja :D:D Herlig tråd forresten

[Gjest]

Tuuuuusen takk for at du skrev dette!!!!

Jeg har også vært bekymret for slike smerter, men nå ble jeg veldig beroliget!

Ellers plages jeg av at "alle" synes magen min er for liten. Enda det er lenge siden jeg måtte gå til innkjøp av nye klær.

Jeg har vel ikke så stor mage da, selv om jeg synes den er stor nok selv. Gikk tross alt fra en helt flat og stram mage, til dette jeg er nå, så jeg kan ikke begripe at den skal være så altfor liten!

Dessuten varierer det jo hvor mye den vises utifra hvilke klær jeg har på. Med joggebukse og hettegenser vises den ikke så godt. Men med tunika og tights vises den veldig godt, syns jeg.

 

Slter veeeeeldig med rastløshet i bena, og stivhet i kjeve, skuldre og nakke, noe som igjen gir meg hodepine flere dager i uka.,

 

Bortsett fra det trives jeg som plommen i egget. Men det er fordi dette er mitt tredje svangerskap, og det første der jeg ikke har vært kvalm mer enn de første 3 mnd, så det setter jeg pris på.

 

men alt er langtifra bare rosenrødt ja!!! Flott at du sytartet denne tråden, nå føler jeg meg ikke så alene lom at ikke alt bare er perfekt lenger!

klem

[indigo25]

Flott å høre om andre som har det helt "topp":)

 

Legger til at jeg i dag har hatt så mange kynnere at jeg nesten ikke har klart å gå. Ser at lårene mine har blitt sånne sofalår som legger seg ned på nivå med sofakanten istedet for å være oppreist om dere skjønner hva jeg mener. Det er vel prisen for sofalivet, kroppen retter seg inn etter miljøet..

 

Men setter og pris på å få en datter/sønn om litt over 3 mnd, gleder meg faktisk til å føde..kanskje ikke så rart når det føles som om man lever på et visst varmt og brennende sted akkurat nå. Svangerskapet er ihvertfall en berg og dalbane hvor det svinges mellom skarpe og bratte og rolige og mer bedagelige strekninger. Er inne i den bratte uberegnelige akkurat nå

 

Klem til dere alle